– Jeg sliter med å sove om natta fordi jeg er redd for at politiet skal komme og hente oss for å kaste oss ut av landet, sier asylsøker og småbarnsmor Amat Nasser Atman.
Atman er jesidi, som er en religiøs minoritetsgruppe i Irak. Hun kom til Norge i 2012 og søkte om asyl fordi hun mente at livet hennes var truet i Irak. Da Atman kom til Norge møtte hun raskt Dakhwaz Khirto som hadde vært asylsøker siden 2008, og som tilhører den samme religiøse minoritetsgruppen. Stortinget vedtok i desember 2020 at jesidiene skal bli prioritert som kvoteflyktninger til Norge, men denne beslutningen har ikke hatt noen innvirkning på behandlingen av denne saken.
Atman og Khirto fikk sammen tre barn (6, 5 og 1 år) som er født i Norge og går på skole og i barnehage her.
Sendes tilbake til Irak
– Vi har ingenting å reise tilbake til. Jeg verken prater eller skriver arabisk, og UDI sier at de skal sende oss «hjem». Det er ikke noe hjem der, sier Dakhwaz Khirto.
Atman tar opp telefonen og viser en video fra et marked i Bagdad hvor flere titalls mennesker er samlet. I videoen ser vi en bil kjøre inn i folkemengden og etter noen sekunder går det en bombe av. Hun trekker telefonen mot seg og sier:
– Det er hit UDI vil sende oss. De mener det er trygt i Irak hvor denne videoen ble filmet for to dager siden. Stemmen til Atman er fortvilet.
[ SV ut mot retur av jesidier: – Var det bare et politisk stunt fra regjeringen og Frp? ]
Norsk Folkehjelp: – Absolutt uforsvarlig
Trude Falck, seksjonsleder i Norsk Folkehjelp, sier at situasjonen for jesidiene i Irak er svært usikkert.
– Jesidiene i Irak er bosatt i enten den kurdiske regionen eller utenfor. De som var bosatt utenfor den kurdiske regionen ble utsatt for et folkemord i 2014 og de aller fleste av dem bor som internt fordrevne i den kurdiske regionen. På grunn av sikkerheten og ødeleggelsene i områdene de kom fra, er det uvisst om når de kan reise tilbake, sier Falck til Vårt Land.
– Apparatene i området er overbelastet på grunn av en høy arbeidsledighet og koronapandemien. Hvis man skal tenke på barnas beste så er det viktig å ta i betraktning at de sendes tilbake til et land som er svært preget av krig og pandemi. Og hvis de i tillegg ikke kan vende tilbake til eget hjemsted, stiller jeg spørsmålstegn ved om retur er forsvarlig, legger Falck til.
Ga ikke riktige opplysninger
Atman oppga til UDI at hun var blitt gravid i Irak og mente at hun var truet på livet. Da det kom fram at opplysninger ikke var riktige, mente UDI at hun ikke hadde krav på asyl. Derfor tilbakekalte de hennes og barnas midlertidige oppholdstillatelse.
– Hvorfor fortalte du ikke sannheten?
– Jeg var redd jeg ikke ville få oppholdstillatelse og ville bli sendt tilbake til IS-herjede Irak. Jeg så at Dakhwaz ikke hadde fått det, og var redd for at barnet og jeg også skulle havne i samme situasjon. Derfor sa jeg det ikke, sier Atman.
– Jeg er mest bekymret for barna mine og framtida deres. Min eldste datter skjønner at noe foregår og er redd for å måtte flytte fra skolen og alle vennene sine, legger hun til.
Vårt Land har vært i kontakt med Utlendingsnemnda (UNE) og spurt om hvor alvorlig det er å lyve hvis vedkommende i utgangspunktet har beskyttelsesbehov.
Ifølge UNE hadde mor rett på beskyttelse i 2013 fordi hun var en gravid og enslig, og fordi IS hadde en oppblomstring i Irak på den tiden. Men Terje Østraat, avdelingsleder i UNE, mener at familien ikke har rett på det lenger.
«Hadde denne familien hatt et beskyttelsesbehov, så hadde de fått bli. Når tillatelsen har blitt tilbakekalt, så er det fordi det ble gitt uriktige opplysninger som førte til at de fikk en tillatelse de ikke skulle hatt i utgangspunktet», skriver han i e-post til Vårt Land.
UNE svarer at barns beste blir vurdert i asylsaker, men at det ikke utelukker at andre hensyn i konkrete tilfeller kan veie tyngre.
– Etter behandling av saken i nemndmøte ble det konkludert med at hensynet til barnas beste kan tale for opphold i Norge. Nemnda kom videre til at de innvandringsregulerende hensynene i saken tilsa at det likevel ikke ble gitt tillatelse, skriver Østraat fra UNE til Vårt Land.
Jussprofessor: Grunnloven brytes
Jussprofessor Mads Andenæs sier at her brytes Grunnloven § 104 som sier at «ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».
– Dette er brudd på Grunnloven, men problemet er at UDI og UNE har fått aksept fra Høyesterett om at rettsreglene ikke gjelder området for utlendingsloven. Høyesterett greier ikke å skille mellom politiske spørsmål som avgjøres av politiske institusjoner, og spørsmål som er av juridisk karakter, men som kan få politiske konsekvenser, sier Andenæs.
Han legger også til at «barnets beste» er en rettslig standard og regel, men at Høyesterett bruker tilsynelatende juridisk argumentasjon som oftest ender opp med et resultat som er politisk.
De innvandringsregulerende hensynene i saken tilsa at det likevel ikke ble gitt tillatelse oppholdstillatelse.
— Terje Østraat, UNE
[ SV krever engasjement fra justisministeren i Mustafa-saken ]
En frykt for å miste stemmer til FrP
– Det er en frykt for at enhver lemping av utlendingsloven skal gi stemmer til FrP. Men er det noen som trenger å få sine rettigheter beskyttet av politiske institusjoner så er det disse barna som stiller svakt på alle måter, sier Andenæs.
Andenæs mener begrunnelsen for å ha en såpass streng innvandringspolitikk er at det skal virke avskrekkende for flyktninger i utlandet som vurderer å søke asyl i Norge.
– Er det noe bevis på at det fungerer?
– Man trenger ikke å være særlig kunnskapsrik for å skjønne at det ikke virker. Det å sende ut en far som har bodd i landet i 12 år og barn som er født her, avskrekker ikke andre flyktninger, verken i dag eller i morgen, sier Andenæs.
[ Innvandringskritiker bestemte at han ikke får asyl i Norge ]
---
Asyllov
- Utlendingsdirektoratet (UDI) er de som først ser på sakene til de som vil bo i Norge. Hvis UDI sier nei, så kan du klage til Utlendingsnemnda (UNE) og be om at UNE ser på saken på nytt.
- En asylsøker kan få beskyttelse i Norge hvis norske myndigheter mener det er farlig for søkeren å reise hjem.
- I desember 2020 vedtok Stortinget at jesidier skal prioriteres som kvoteflyktninger til Norge
---
[ FrP vil gjøre det umulig å få asyl i Norge ]