Politikk

– Økningen i barnetrygden er beskjeden og tiltakene hjelper ikke de fattigste

«Jeg er takknemlig for at jeg har mat». «Jeg er takknemlig for at pappa lever». «Jeg er takknemlig for at jeg går på skolen».

Titalls lapper og brev med barneskrift henger fra en grein i taket på det som er et fristed for barn. Kirkens Bymisjon driver fritidstilbudet «Friminuttet» i Drammen, for barn med ekstra behov, inkludert barn fra lavinntektsfamilier. Hver ukedag har 12 barn i barneskolealder fast plass. De får leksehjelp, omsorg, rom til å slappe av, muligheter for frilek og til å delta på organiserte aktiviteter. Og de får et varmt og næringsrikt måltid.

– Det er mange barn som kommer hit som ikke spiser nok. Noen ganger er det første gang de spiser den dagen. Mange av dem har ikke faste felles måltider med familiene sine, forteller avdelingsleder Jan Rune Justad.

Mat først

Justad har tidligere jobbet i barnevern i stat og kommune, og vært prosjektleder for en handlingsplan mot barnefattigdom. Gjennom sitt arbeid ser Rustad hvordan mange barnefamilier må gjøre vanskelige prioriteringer på grunn av fattigdomsproblematikk.

– Det å ha mat er det viktigste. Det går på bekostning av noe så enkelt som et busskort, utstyr til aktiviteter og klær, bare for å få råd til mat. Det å dra på ferie er et ikke-tema. Jeg tenker generelt at store barnefamilier har for lite penger, for alt koster veldig mye.

Statsbudsjettet 2021

I årets statsbudsjett foreslår en rekke tiltak for bekjempelse av fattigdom hos barnefamilier. Regjeringen foreslår en økning av barnetrygden med 3.600 kr i måneden, 120 millionar kroner til videreføring av fritidskortordningen, økning i engangsstønaden og 38,5 millioner kroner til Nasjonal tilskuddsordning til aktiviteter for økonomisk vanskeligstilte barnefamilier.

– Ikke nok

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal mener tilskuddene ikke er tilstrekkelig for å bekjempe fattigdommen.

– Regjeringens fritidskort lindrer, men vi erfarer, som arbeidet vårt i Drammen viser, at mange barn og unge faktisk trenger mat og klær. Fritidsaktiviteter gir et pustehull og deltakelse, men ikke mat i kjøleskapet. Det er politikernes plikt å sørge for at alle barn kan fylle matpakka med ordentlig mat hver dag.

Friminuttet. Kirkens bymisjon Drammen. Silje Haugen
Barn får leksehjelp, omsorg, rom til å slappe av, muligheter for frilek og til å delta på organiserte aktiviteter på Kirkens bymisjon i Drammen. Foto: Erlend Berge.

Riktig retning

Professor i sosialfag på Oslomet Axel West Pedersen mener også at tilskuddene for barn og unge går i riktig retning, men er ikke nok for å minske forskjellene mellom fattige og rike barnefamilier. Han mener at økningen av Nasjonal tilskuddsordning og utvidelse av fritidskort for barn i alderen 6 til 18 år er et selektivt tiltak med mindre betydninger for de fattigste.

– Det er litt sånn lappe-på tiltak, men det er en type målrettet tiltak der vi er avhengige at folk de riktige menneskene benytter seg av mulighetene og at det ikke oppleves som stigmatiserende, sa Pedersen.

###
På lappene i taket har barna skrevet hva de er takknemlige for. Flere er skriver at de er glade for å komme til Friminuttet. Foto: Erlend Berge

Forebyggende

Friminuttet er et gratis tilbud. Barna må ikke ha vedtak for å få delta, men en offentlig person må bekrefte behov for plassen. Justad etterlyser flere lavterskeltilbud med fokus på forebygging av fattigdom, som ikke er vedtaksbaserte.

– Jeg kan vanskelig tro at det finnes nok tilbud som dette. Vi har lange ventelister. Men de passer dårlig inn i samfunnet vårt fordi alt skal rapporteres, måles, evalueres og telles, og det skal gjerne komme ut noe i andre enden. Min erfaring gjennom mange år i barnevernet i stat og kommune er at forebyggende arbeid er den store salderingsposten som først settes strek over. Forebyggende arbeid er dessverre lite målbart, og det er vanskelig å se de positive konsekvensene direkte. Men jeg mener forebyggende arbeid bør få mer midler.

Bør dobles

Pedersen som spesialiserer seg i velferdspolitikkens konsekvenser for inntektsfordeling og fattigdom har lenge ment at barnetrygden bør dobles og mener at en kraftig økning av barnetrygden hadde vært et godt tiltak å sette i verk for å styrke barnefamilienes økonomi generelt, men også for fattigdomsbekjempelse.

– Den faste barnetrygden som har vært stående i tjue år har bidratt til høyere fattigdom, enn om barnetrygden hadde fulgt med prisveksten og lønnsveksten. Da ville barnetrygden vært dobbelt så høy per barn enn det den har blitt. De økningene som er nå er i skritt i riktig retning, men relativt beskjedne skritt til å komme tilbake på nivåene som vi hadde på nittitallet, fortsetter professoren.

Hvambsal synes det er veldig bra at barnetrygden økes igjen for de minste barna, men mener at hvis regjeringen virkelig vil redusere antallet barn som vokser opp i fattigdom, må barnetrygden økes for alle barn til fylte18 år.

– Ungdomstiden oppleves for mange som den tøffeste tiden å være fattig, sa generalsekretæren.

Vanskelig å forstå

Pedersen synes det er litt vanskelig å forstå at regjeringen øker barnetrygden kun til de under 6 år.

– Det er nok de barnefamiliene med de yngste barna som har høyest andel med lavest inntekt, men det er mange barnefamilier som er eneforsørger som sliter hardt økonomisk og som har vært rammet hardt av underreguleringen av barnetrygden. På nittitallet var barnetrygden viktig for eneforsørgere og foreldre med deltidsjobber. Økningen av barnetrygden for barn i høyere alder ville for dem ha vært et viktig tiltak, avslutter professoren.

 

LES OGSÅ: Tek frå Født fri - gjev til Bydelsmødre

LES OGSÅ: Rødgrønne med krasse budsjettangrep – Frp varsler ryddesjau i forhandlingsdrama

Les mer om mer disse temaene:

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk