– Noen sier at dette ikke er viktig, og at vi slår inn åpne dører. Men nettopp derfor bør Stortinget kunne si at dette er Norges offisielle nasjonalsang, verken mer eller mindre, sier Frps Morten Wold.
Han fronter forslaget om å vedta at «Ja, vi elsker dette landet» skal anerkjennes som Norges nasjonalsang. Wold og seks andre Frp-representanter står bak forslaget, som ventes å gå enstemmig gjennom Stortinget onsdag.
– Nasjonalsangen er ikke truet
– Men hvorfor er dette vedtaket så viktig?
– Vi vil fastslå denne sangens plass i framtida, som symbol for norske verdier og kulturarv, sier Morten Wold.
– Vil du si at sangen er truet?
– Nei, jeg vil ikke si det. Det er ingen som vet hvordan landet vil se ut om 200 år, men per nå er den ikke trua på noen måte. Nettopp derfor er det fint at vi fastslår dens rolle.
Wold avviser påstanden om at dette vedtaket kan kobles til forrige ukes debatt om norske verdier i forbindelse med jul.
– Nei. De diskusjonene er helt separate, sier han.
LES MER: Ville endre nasjonalsangen
– Løft fram andre sanger
Anne Sigrid Refsum er sangforsker på NTNU. Hun mener statusen til Ja, vi elsker i dag gjør det unødvendig å løfte fram sangen på denne måten.
– Å si at det er viktig for norsk nasjonalfølelse, eller å ta vare på kulturarven, er tomme ord slik jeg ser det. Hvis man er opptatt av kulturarv, trenger man ikke bruke tid på det som står fast.
Hun er imidlertid positiv til at vedtaket kan skape debatt om nasjonalsangen og dens betydning. Dermed kan andre, mer bortglemte sanger bli løftet fram.
– Vi synger mindre enn før i Norge, både på skolen og i sosiale sammenhenger. Da mister man litt av kulturarven Wold er så opptatt av, sier Refsum.
– Mitt lille land ble en slags ny nasjonalsang
Hun nevner sanger som Nordmannen (Mellom Bakkar Og Berg), Gud signe Noregs land og Fagert er landet. Lørdag hadde NTNU-forskeren et innlegg i Dagbladet der hun prøvde å løfte fram slike sanger, og fortelle at nordmenn ikke er forpliktet til å elske Ja, vi elsker.
– Vi kan kanskje finne andre sanger som kan skape fellesskapet vi er ute etter når vi synger slike sanger. I forbindelse med 22. juli fikk Mitt lille land en funksjon som en slags ny nasjonalsang, for eksempel, sier Refsum.
LES MER: Nei til norskdansk nasjonalsang i offisielt bundi form
Fedre som kjemper og mødre som gråter
Kulturdepartementet skriver i sitt brev til Stortinget at de anser et stortingsvedtak som unødvendig. De beskriver hvordan et vedtak kan føre til debatt om både sangens innhold og relevans. De nevner spørsmål som hvorvidt teksten bør endres for å bli mer likestilt, og om det bør innføres vers på nynorsk og samisk.
Likestillingsspørsmålet handler særlig om noen få verselinjer, hvorav den mest kjente finnes i den sjuende strofen: «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett.».
– Statsrådens jobb er å opplyse Stortinget
Kulturminister Trine Skei Grande (V) avviser imidlertid at brevet er en anbefaling fra departementet.
– Dette er et stortingsforslag regjeringa ikke bør gripe inn i. Statsrådens jobb er å opplyse Stortinget, sier hun.
Poengene departementet nevner er likevel viktige, mener Grande.
– Det er ting man bør bringe til torgs når man skal begynne å formalisere ting som allerede er folks oppfatning, sier hun.
– Stortinget ønsker noe annet
Morten Wold mener selv det er helt uproblematisk at Stortinget trolig stemmer mot regjeringens ønske i denne saken.
– Regjeringens brev drøfter forskjellige problemstillinger, og avviser ikke forslaget. Vi merker oss departementets syn på saken, men her ønsker Stortinget noe annet.
---
Ja, vi elsker
- Patriotisk sang skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859. Tonesatt av Rikard Nordraak i 1863.
- Ble gradvis Norges uoffisielle nasjonalsang mot slutten av 1800-tallet
- Har til sammen åtte vers, men vanligvis synges kun det første, eller det første og de to siste
- Er ikke lovfestet som Norges nasjonalsang. Norge er sammen med Sverige og Storbritannia de eneste gjenværende landene som ikke har lovfestet en de facto nasjonalsang.
---