Verden

Ville endre nasjonalsangen

Tysk forslag om kjønnsnøytral nasjonalsang ble avvist av Merkel. I Canada er sønner blitt til oss. – Hensikten med en nasjonalsang er å samle nasjonen. Da må man kanskje endre noe, sier språkviter Helene Uri.

– Hvorfor kan vi ikke gjøre vår nasjonalsang kjønnsnøytral? Det kan vel ikke skade?

Det var Tysklands likestillingsombud som kom med forslaget. Kristin Rose-Möhring ville at endringene skulle gjennomføres på kvinnedagen 8. mars.

Hun vil erstatte fedreland (Vaterland )med hjemland (Heimatland), og vil bytte ut «broderlig» med «modig».

Sønner og døtre

Men Angela Merkel sa nei. Kanslerens talsperson Steffen Seibert, uttalte tidligere denne uka at Merkel var svært fornøyd med «vår fine nasjonalsang som den er i sin tradisjonelle form».

Elin Nesje Vestli, som er professor i tyskspråklig litteratur og kulturkunnskap ved Høgskolen i Østfold, sier at Tysklands nabo, Østerrike, endret teksten i sin nasjonalsang i 2012. Det skapte kraftige bølger i landet:

«Du er hjemmet til de store sønner» ble «hjemmet til store døtre og sønner». Saken ble aktuell igjen da lederen av det høyrenasjonalistiske Frihetspartiet (FPÖ) Heinz-Christian Strache mente det var noe stort tull og proklamerte at han ikke kom til å synge den nye teksten. Men høyrepopulistene gjorde det så godt under valget i fjor høst at Strache ble visestatsminister – og har senere sagt at han selvsagt vil synge den i offisielle sammenhenger, sier Nesje Vestli.

Bare sist måned ble ordet «sønner» byttet til «oss» i den kanadiske nasjonalsangen: «true patriot love in all thy son's command» til «in all of us command». Statsminister Justin Trudeau kalte endringen «nok et steg mot likestilling.» Denne endringen har ikke skjedd over natta, det er nesten 40 år siden forslaget om å endre ordet sønn til oss kom for første gang. Det skal da heller ikke være lett å endre et nasjonalt symbol, sier Vivenne Poy. Hun er en av dem som har jobbet lenge for å endre nasjonalsangen. Støtten var ikke akkurat overveldende i starten, noe hun skjønner veldig godt:

– Vi endrer på nasjonalsangen, en sang som 36 millioner mennesker synger jevnlig. Det kan ikke endres ved et innfall. Vi skjønte det ville ta tid, har hun sagt.

Også i Australia har ord blitt byttet ut: «Australia’s sons, let us rejoice» har blitt til «Australians all, let us rejoice».

LES OGSÅ: Laget råere «Ja, vi elsker»etter 22. juli

Som de var menn

I den norske nasjonalsangen synger vi (riktignok ikke ofte) «Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn». Bør Ja vi elsker moderniseres og bli mer kjønnsnøytral?

Forfatter og språkviter Helene Uri mener tanken er interessant, men tror mange umiddelbart si at det ikke går an å endre nasjonalsangen; det er tradisjon, en klassisk tekst, og så videre.

– Men det stemmer jo ikke! Ta Fadervår, den forandres jo med jevne mellomrom. Bibelspråk og bønner moderniseres, og det går helt fint. Selve debatten om det bidrar i alle fall til en høyere bevissthet, sier Uri. Hun mener en forandring bør skje med små steg, som de aller fleste fort vil venne seg til.

– Jeg tror veldig mange har sunget Alt hva mødrene har kjempet, fedrene har grætt. Det forteller oss at ordene ikke er så nøytrale som vi vil ha det til. Ord har med identifikasjon å gjøre, sier Uri. Hun husker godt da hennes yngste datter spurte om det virkelig var sånn at det het nordmann når det ikke var en mann hun snakket om.

Helene Uri ikke tilhenger av militant, kirurgisk operasjon og fjerne alt som har med kvinne og mann å gjøre. Men en nasjonalsang har en helt spesiell hensikt, sier hun, den skal faktisk samle nasjonen. Da er det kanskje ikke så dumt å gjøre noen endringer. Det handler ikke om å endre innholdet Peer Gynt fordi du ikke liker kvinnesynet.

Nye tekster

Direktøren i Språkrådet, Åse Wetås er mer opptatt av endringer andre steder enn i gamle, skjønnlitterære tekster. Hun mener nasjonalsangen som litterær tekst må tolkes inn i sin tid.

– Utvikling skjer ikke nødvendigvis ved å endre gamle tekster når ordene i seg selv ikke har en endret, støtende betydning i dag, men ved å lage og bruke nye i tillegg. Ta Odd Nordstogas «Landet vårt», som han skrev til grunnlovsjubileet, den er helt nydelig, sier hun. Språkdirektøren poengterer det er områder der språket enklere og mer fruktbart bør endres for å tilpasses dagens virkelighet. Blant annet i lovtekster og moderne brukstekster.

LES OGSÅ: Etterlyser Gud i nasjonalsangene

Uinteressant

Professor Elin Nesje Vestli synes det virket som om Merkel nesten syntes forslaget om å bytte ut ord i nasjonalsangen var litt tåpelig og uinteressant.

– Merkel er Tysklands første kvinnelige kansler og hun har vist så til de grader at kvinner kan, samtidig som hun aldri har betegnet seg som feminist. Å endre en sangtekst slik at den skal bli kjønnsnøytral, er ikke noe som umiddelbart er viktig for henne, tror Nesje Vestli. Hun mener det kanskje henger sammen med at Merkel vokste opp i DDR, der det var likestilling, i alle fall på papiret.

– Hun tar likestilling mer som en selvfølge. Det er ikke tvil om at også kvinner i DDR var dobbeltarbeidende, og få i ledende stillinger. Men i teorien var det likestilling mellom kjønnene. Og kvinners yrkesdeltagelse var svært høy.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden