For noen familier går det helt galt. Hjemmet går fra å være et godt sted, til et potensielt livsfarlig sted. Trygghet blir erstattet av frykt. Andre foreldre og barn opplever vold og overgrep utenfor hjemmet, der jevnaldrende eller andre voksne er gjerningsperson.
I Ungdomsundersøkelsen om vold og overgrep (UEVO-studien) som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) legger fram i dag, blir virkeligheten tydelig. Én av fem har opplevd psykisk vold fra foreldre. Én av fem har sett at mor har blitt skjelt ut eller gjort narr av.
Barnas egne svar
Ingenting er viktigere enn å sikre alle barn en trygg oppvekst. Den uretten som barn som blir utsatt for vold og overgrep opplever er opprørende og fullstendig uakseptabel.
Det er barn og unge mellom 12 og 16 år som selv har svart på spørsmål i denne undersøkelsen. Det er første gang en slik undersøkelse gjennomføres uten at barn først må ha samtykke fra foreldrene. Dette gjør at vi regner med at svarene er ærligere. UEVO-studien er helt unik, både i Norge og internasjonalt. Ikke minst er dette et skritt i retning av større medvirkning for barn og ungdom. Dette er en viktig verdi i seg selv, og i tråd med Barnekonvensjonen om barns rett til medvirkning.
Nå har vi fått oppdatert kunnskap om hvor mange barn som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep i Norge. Denne kunnskapen skal vi bruke til å bekjempe denne uretten.
Snakk om vonde erfaringer
22 prosent svarer at de har opplevd en eller flere seksuelle overgrep fra jevnaldrende. I nesten fire av ti tilfeller er det jenter som er overgripere samtidig som det er langt flere jenter enn gutter som har vært utsatt.
Nærmere 70 prosent sier de har fortalt om det seksuelle overgrepet til noen. Samtidig sier en av seks at de ikke har noen å snakke med når de har et vanskelig problem som gjør dem triste. Følelse av skam, skyld og redsel for at andre skulle få vite om det er årsaker til at ungdommene ikke forteller. Dette tabuet må vi bekjempe. Det må bli lettere å snakke om vonde erfaringer.
LES OGSÅ: «Overgrep mot barn er fraværende i debatten om sexkjøpsloven»
Det finnes hjelp
Det finnes verktøy for å trene opp ansatte i kommunene til å snakke med barn om vold og overgrep. Den digitale ressursen SNAKKE retter seg mot ansatte som jobber med barn og unge i barnehage, skole, fritidsklubber og på andre arenaer.
«Jeg Vet» er en gratis, digital læringsressurs for barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Barn og unge får kunnskap om hva vold, seksuelle overgrep og mobbing er, hvilke rettigheter de har, og hvor de kan få hjelp. Ressursen er gratis og tilgjengelig for alle barnehager og skoler.
En organisasjon jeg spesielt vil nevne er Stine Sofies Stiftelse. Ada Sofie Austegard opplevde det verst tenkelig for en mor i 2000, da hennes datter Stine Sofie og venninnen Lene ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.
Ada Sofie har nå i snart 20 år kjempet for at andre ikke skal oppleve det samme, og at barn og unge som utsettes for vold og overgrep i barndommen skal få hjelp.
Jeg er glad for at vi kan samarbeide med Stine Sofies stiftelse og Mental Helse om en hjelpetelefon for foreldre som sliter og som trenger råd og støtte for å ikke gripe til vold.
Vår plikt å hjelpe
Hjelpetelefonen er et eksempel på hva vi gjør for å forebygge. Til sammen bruker vi over en milliard kroner i året til å bekjempe vold og overgrep. Å prioritere dette er et ansvar vi har som politikere.
Som medmennesker tror jeg noe av det viktigste vi kan gjøre er å snakke om vold og overgrep – være åpne på at dette skjer i samfunnet og at vi alle har et ansvar for å bry oss om alle barn og unge.
Akkurat nå pågår det en kampanje for å gjøre avvergingsplikten kjent, som NKVTS står bak, og vi i Barne- og familiedepartementet støtter helhjertet opp under. På plikt.no og gjennom sosiale medier hamres budskapet inn: Vi har alle en plikt til å forsøke å avverge alvorlige volds- og seksuallovbrudd.
Denne plikten gjelder for alle, både privat og på jobb. For alle som jobber tett på barn og unge er det særlig viktig å være klar over denne plikten, og vite at den overstyrer taushetsplikten.
Snakk om det med noen
Å være utsatt for vold og overgrep er fortsatt et stort tabu. Derfor er dette temaer vi må snakke mer om, og få frem i lyset.
Jeg vil oppfordre alle som bærer på vonde erfaringer: Snakk med noen! Enten det er Alarmtelefonen for barn og unge, Kors på halsen, Ung.no, en helsesykepleier, en lærer, eller en god venn. Det er mye god hjelp å få, og du er ikke alene.
Til alle som på ulike måter er voksenpersoner i barn og unges liv vil jeg si: Lytt!
Når noen prøver å fortelle må vi kunne si: Det du har orket å leve med, det må jeg orke å høre om. Kanskje vil vi trenge hjelp fra en helsesykepleier eller en annen til å vite hva vi skal gjøre når vi har lyttet – ta kontakt med en som kan hjelpe! Og til sist: Vi har alle et ansvar for å melde ifra.
Vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem som angår oss alle!
Kjell Ingolf Ropstad
Barne- og familie-minister (KrF)
LES OGSÅ: – Å plystre etter jenter er seksuell vold
LES OGSÅ: Ungdomsskoleelever tar oppgjør med seksuell trakassering
LES OGSÅ: Nonner bryter stillhet om overgrep