I forbindelse med sexkjøpslovens tiårsjubileum har debatten rundt loven blusset opp. Flere aktører har ytret seg kritisk mot loven i ulike medier. Senest for et par uker siden publiserte NRK en lite nyansert reportasje som gir et mangelfullt bilde av sexkjøpsloven betydning i samfunnet.

Barn i sexindustrien er fraværende i debatten

Barne- og ungdomsperspektivet er nærmest fraværende i debatten. Barn og unge fra sårbare sivilsamfunn utnyttes grovt i den globale sexindustrien. Sexkjøpslovens store styrke ligger i dens normdannende effekt i møte med barn og unge og videre lovens preventive virkning til utnyttelse av barn i sexindustrien. Når færre kjøper sex, reduseres etterspørselen etter utnyttelse av barn. Dersom loven skal få positive ringvirkninger også internasjonalt, må den aksepteres og løftes fram til etterfølgelse for enda flere land.

De fleste blir tvunget til prostitusjon

Ja, det finnes en mer privilegert minoritet voksne som selger sex og som ofte får uforholdsmessig mye plass i media der de snakker negativt om sexkjøpsloven. Denne minoriteten har også mulighet til å velge noe annet enn sexsalg. Den store majoriteten derimot, består av barn og voksne som befinner seg i en sårbar situasjon og som opplever tvangsmekanismer knyttet til prostitusjon.

Lovgivning og utforming av politikk som omhandler prostitusjon bør derfor uten tvil ta hensyn til denne majoriteten. Her trengs en styrking av behovsrettede oppfølgingstilbud og exitprogrammer for de berørte. Samtidig kommer vi ingen vei uten å adressere etterspørselsdimensjonen. Det er nettopp det sexkjøpsloven gjør.

Holdningene våre endrer seg med liberalisering

Forskning fra land som tillater kjøp av sex viser en koherens mellom legalisering og menneskehandel. Det blir mer utnyttelse av både barn og voksne i land der sexkjøp er legalisert. Forskning viser også at befolkningens holdninger til sexkjøp endrer seg i sammenheng med sexkjøpsloven. I land der sexkjøpsloven har blitt innført, kan man synliggjøre en medfølgende holdningsendring i befolkningen.

Midt i Reeperbahn i Hamburg ligger en offentlig gate med bordeller der utelukkende menn kan ferdes, og som er stengt for kvinner og barn. Legaliseringen av sexkjøp i Tyskland har resultert i at til og med det offentlige rom diskriminerer kvinner og barn.

En liberalisert og ekspandert sexindustri øker aksepten for utnyttelse av barn. Etter legaliseringen i Tyskland har etterspørselen etter unge kvinner som ser ut som barn økt. Det finnes egne bordeller der man kan ha sex med disse. Tysk politi uttaler at den seksuelle utnyttelsen av barn er økende. Bare når det kommer til dokumenterte seksualiserte overgrepsbilder og filmer, har dette økt med 14 prosent fra 2017 til 2018.

Legalisering kan føre til flere overgrep

Nederland legaliserte sexindustrien i 2000. I etterkant av legaliseringen ser man ifølge organisasjonen Ecpat at antall barn som blir offer for menneskehandel i sexindustrien øker. I 2018 viser statistikk at omlag halvparten av alle overgrepsbilder som ble rapportert inn til organisasjonen Internet Watch Foundation stammer fra Nederland. Mer enn 105 000 nettadresser var koblet til overgrepsbilder av barn i 2018 og at 47 prosent av disse nettstedene har base i Nederland.

Internet Watch Foundation beskriver at utviklingen i Nederland gjør landet til en trygg havn for seksuell utnyttelse av barn. I New Zealands tilfelle er tendensene de samme: den seksuelle utnyttelsen av barn er et alvorlig samfunnsproblem. I New Zealand går dette verst utover barn i urbefolkningsgruppa Maori.

Flyktningporno har blitt populært

Siden 2015 har over 96 000 enslige flyktningbarn forsvunnet i Europa. Den uholdbare situasjonen for barn og unge på flukt tilrettelegger i dag for seksuelle overgrep og menneskehandel. Europol frykter at flere har blitt fanget opp av kriminelle nettverk og utnyttes til prostitusjon og pornografi. Den nye trenden med flyktningporno der flyktningjenter ydmykes seksuelt er bare ett av flere eksempler som sier noe om kynismen i sexindustrien.

Loven må beholdes slik den er

Norge må sette alle krefter inn på å forhindre utnyttelse av barn og unge. Nettopp derfor trenger vi sexkjøpsloven. Den endrer holdninger, reduserer prostitusjonsmarkedet og utnyttelsen av mindreårige.

Loven forteller barn og unge i Norge at mennesker er verdifulle og at menneskers kropper ikke er til salgs. I kontrast så vokser barn i land som Nederland og Tyskland opp med bevisstheten om at hovedsakelig utenlandske kvinner sitter i utstillingsvinduer og kan bli bestilt og kjøpt akkurat som masseproduserte varer.

Innen 2030 skal bærekraftsmål 16.2: Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn, være oppfylt. Dette betyr at tiden er overmoden for å akseptere at loven har kommet for å bli og heller bruke verdifull tid på å styrke og samle innsatsen mot seksuell utnyttelse av barn og unge globalt.

Jeanette Kalmar Frøvik, Styreleder i Lightup Norway

Ragnhild Lindahl Torstensen, Daglig leder i Lightup Norway

LES MER: Ungdomspartiene splittet om prostitusjon