Politikk

Hareide går av hvis han ikke vinner fram

Dette er KrFs skjebnestund, var hovedmeldingen i KrF-lederens sjokktale.

Gardermoen  20181102.
Partileder Knut Arild Hareide under KrFs ekstraordinære landsmøte på Gardermoen fredag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– 28. september fortalte jeg hva slags kurs jeg ønsker for KrF og for landet. Det er ikke rett for partiet at jeg fortsetter som partileder hvis landsmøtet velger en annen kurs enn den jeg tydelig anbefaler.

Det sa Knut Arild Hareide til KrFs ekstraordinære landsmøte fredag.

LES OGSÅ: Kom med abortløfte i sluttoppgjør

Vil ikke si om han informerte nestlederne

Hareide unnviker å svare klart ja eller nei på om nestlederne var informert om at denne meldingen ville komme i landsmøtetalen:

– Jeg har hatt tett dialog med dem hele veien. De har vært kjent med min tenkning over lang tid. Så har jeg på en ryddig måte informert dem om når tidspunktet ble, sier han til Vårt Land.

Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad har som kjent gått mot partilederens anbefaling. De vil til blå side.

Men informerte du dem om at du ville si det i talen din?

– Jeg har på ryddig vis informert dem. Hvordan vi gjør det, er mellom oss. Men jeg tror jeg kan si at de har opplevd det som ryddig og godt – og jeg måtte naturlig nok måtte lande den beslutningen selv først, sier Hareide.

ANALYSE: Slik ryster KrF-dramaet de andre partiene

– Vil rydde til side tvil

Det var knyttet stor spenning til om Hareide ville komme med en slik beskjed på skjebnemøtet der KrF skal gjøre sitt veivalg.

– Jeg har vært opptatt av at en så grunnlegende debatt som dette handler om partiet, sakene, verdiene – ikke meg som person. Derfor har jeg inntil nå ikke svart offentlig på spørsmål om jeg fortsetter som partileder hvis mitt syn lider nederlag i dag, sa Hareide i talen.

Opptellinger viser at blå side leder med fem delegater ved landsmøtestart. Rød side håper partilederen kan snu noen delegater med talen sin.

NRK meldte tidligere denne måneden at sentralstyret han ville gå av hvis han ikke vant fram.

– Mange av dere har krevd en klargjøring fra meg om lederspørsmål. Noen har sådd tvil om hva jeg gjør hvis mitt råd ikke vinner fram. Derfor har jeg kommet fram til at det vil være mest ryddig å gjøre dette klart, sa Hareide.

LES OGSÅ: Hareide fikk viljen sin – ble skriftlig avstemning

Mener det står om partiets overlevelse

Dette er KrFs skjebnestund, var hovedmeldingen i Hareides tale:

– Det handler om KrFs fremtid.

Han advarte om at KrF kan bli redusert til et sørvestlandsparti hvis ikke landsmøtet følger hans råd.

I fjor var KrF bare fem tusen stemmer unna sperregrensen og endte opp med representanter fra Sør- og Vestlandet, argumenterte Hareide.

– Uten KrF-stemmene fra de tolv andre fylkene hadde vi bare hatt tre representanter på Stortinget. Satser vi bare på å holde stillingen i en del av landet, taper vi.

LES OGSÅ: – Aldri sett noe så opprivende i norsk politikk

Viser til ny begeistring

For å vokse må noe skje, konkluderte partilederen, og noe har skjedd de siste ukene, mener han.

– Vi har fått over to tusen seks hundre nye medlemmer siste måned. Vi har aldri sett noe liknende. I Nordre Aker KrF i Oslo har vi økt medlemstallet med 52 prosent på en måned. De nye velgerne der sier de liker de nye signalene om en mulighet med sentrum og det moderate venstre. Vi har et stort potensial til å kunne bli et bredt verdiforankret folkeparti igjen, sa Hareide.

Han viste til at også KrFs velgere foretrekker en regjering med Ap og Sp, og at «KrF gikk fram på nesten alle målinger».

LES OGSÅ: Eksperter: Sår vil gro sakte etter retningsvalget

Mener høyresamarbeid er oppskrift på tap

Hareide tegnet et bilde av høyresidesamarbeid som en oppskrift på tap.

– Ingen målinger gjort etter at jeg ga mitt samarbeidsråd tilsier at vårt vekstpotensial ligger til høyre. Siden 2001 har vi samarbeidet til høyre – det har vært 17 år der vår oppslutning har falt jevn og trutt. Og jo tettere samarbeidet har vært med ytre Høyre – jo nærmere har vi kommet sperregrensen.

ALF GJØSUND: «Partiet for spesielt interesserte»

Tok oppgjør med Ropstad om abort

Knut Arild Hareide gikk tungt inn for å kontre det som var Kjell Ingolf Ropstads kronargument på fylkesårsmøtene i oktober: Erna Solbergs åpning for å forhandle om enkelte endringer i abortloven (se faktaboks).

– Dette er en sak som er viktig for hele partiet – alle i denne sal. Her er vi unike.

Hareide kom med et mottrekk i form av et løfte:

– Det er ikke aktuelt for meg å ta KrF inn i en regjering som ikke forplikter seg til å arbeide for en kraftig reduksjon i abort-tallene. Da må vi samarbeide med Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

KrF-lederen viste til et forsalg KrF fremmet i 2014 om å forebygge uønskede svangerskap og få ned aborttallene med en tredjedel på ti år.

– Det var virkelig et forslag om en storsatsing. Høyre, Venstre og Frp stemte i mot. Forslaget falt og den holdningen har de fortsatt. Ap og Sp gikk sammen med oss. Vi vil ha en strategi for å redusere abort-tallene med 4000 i 2028.

LES OGSÅ: Frp kan torpedere abortseier for KrF

Mener KrF får mer med Ap og Sp

Før Hareide avsluttet talen sin med å kunngjøre at han vil gå av ved nederlag, gjestet han to tema:

• Hvorfor han mener KrF vil få flere gjennomslag med Ap og Sp.

• Hva veivalget har å si for den grunnleggende samfunnsretningen i Norge.

Hareide listet opp saker der han mener KrF vil få større gjennomslag med Ap og Sp:

– I distriktspolitikken. I klimapolitikken. I bistandspolitikken. I skolepolitikken. I alkoholpolitikken. I sosialpolitikken. I synet på søndagsåpne butikker. I synet på ideell sektor og kommersialisering av velferden, sa KrF-lederen, og la til:

– Og ja, i skattepolitikken. Og det siste er viktigere enn mye annet.Høyre og Frp har gitt over 20 milliarder kroner i skattekutt. Når så mye går til skattekutt sier det seg selv at det blir mindre igjen til det vi synes er viktigst, som økt barnetrygd.

Han viste til de 15 konkrete sakene i det politiske prosjektet KrF vedtok i slutten av septemeber, og som skulle danne grunnlag for samarbeidsvalget.

– Her har både Aftenposten og NRK konkludert med at Sp og Ap står oss nærmere enn Venstre, Høyre og Frp, sa Hareide.

LES OGSÅ: Gahr Støre: – Jeg vil bestemt avvise at Ap står for avkristning

Gikk i rette med avkristnings-påstand og samfunnsretning

Til sist gikk Hareide i rette med frykt for at en sentrum/venstre-regjeirng vil bety avkristning

– Noen frykter at en lsik regjering vil bety at kristne verdier og vår kristne kulturarv gjemmes vekk. At K`en tas ut av religionsfaget. At den kristne formålsparagrafen i skole og barnehage vil bli mer og mer fri for innhold. Et mer og mer livssynsnøytralt samfunn. Men tror noen det vil skje med KrF i regjering? Nei. Jeg vil aldri gå med på det.

Han advarte også om konsekvenser for samfunnsretningen ved å gå i regjering med Frp.

– Kampen for kristne verdier – våre verdier - dreier seg om mye mer. Som biskop Per Arne Dahl sa da han meldte seg inn i KrF nylig: «Det er lealause tider, både nasjonalt og internasjonalt.» Kjære landsmøte: Noe er lealaust også i Norge. Også her ser vi at de kreftene som splitter, har vokst seg sterkere, fått mer makt. Vi vet at ord endrer oss. Og at de endrer Norge. Skal vi være blant de som lukker øynene for det?

LES OGSÅ: Bondevik: Tull at jeg er Hareides arkitekt

– Ingenting er avgjort

Da KrF-lederen møtte pressen etter talen vurderte han seierssjansene sine slik:

– Jeg tror det er åpent. Jeg er nok mer forberedt på tap enn seier, men ingenting er avgjort før landsmøtet har bestemt seg.

Det var delte meninger på blå side om at Hareide la sitt lederskap i potten:

– Jeg respekterer Knut Arilds avgjørelse om å informere landsmøte om hans stilling, selv om jeg personlig helst skulle sett at lederspørsmålet ble holdt utenfor dette spørsmålet, sier KrFU-leder Martine Tønnessen til Dagbladet.

Sentralstyremedlem Tove Welle Haugland fra Agder var derimot mer tilbakeholden:

– Jeg respekterer det.

– Synes du han legger et urettferdig press på delegatene?

– Jeg tror de som er her i dag er veldig trygge på egen overbevisning. De har blitt valgt med et mandat og vet hva de skal stemme. Jeg er ganske rolig, sier Haugland.

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk