MDGs hårete mål til kommunevalget

Det er ingen tvil om at Miljøpartiet De Grønne legger klima- og miljøpolitiske perspektiver til grunn hele sin politikkutvikling. Målinger viser dessuten at de har lykkes med tungt eierskap og høy troverdighet på dette feltet. Det gjør at partiet har stor appell til unge velgere.

På lørdagens digitale landsmøte satte partiets nyvalgte leder et svært hårete mål for kommunevalget i 2023. Bastholm vil jobbe for at MDG skal bli det tredje største partiet. Skal de få det til må de slå Senterpartiet i oppslutning. Sp har den siste tiden fått rundt 15 prosent i oppslutning, men har slitt noe under korona-pandemien. Det har alle de mindre partiene gjort.

LES OGSÅ: MDG lanserer mål om å bli tredje størst ved neste lokalvalg – Slik vil ny nestleder utfordre Sp i nord

Men MDG må også krype forbi Frp dersom de skal erobre plassen som tredje størst. Å slå disse to partiene kan bli svært krevende, fordi en rekke velgere pendler nettopp mellom Frp og Sp.

Erobre distriktene

Men det later til at MDG nettopp har en strategi for å erobre velgere i områder der Sp og til dels Frp har flest velgere: På bygda og i distrikts-Norge. Mye tyder på at Lan Marie Nguyen Berg trakk sitt kandidatur som nestleder for å slippe til en kandidat fra Distrikts-Norge.

Deretter ble det kampvotering mellom to nordnorske kandidater. Kriss Rokkan Iversen fra Harstad og Toine Sannes fra Sortland. Rokkan Iversen, som vant kampvoteringen, vil åpenbart ha en viktig plass i MDGs stategier for disktriktene og Nord-Norge. Det er nettopp i disse områdene særlig Sp har hatt stort oppsving de siste par årene.

Men skal MDG makte å ta velgere fra Sp, må de jobbe hardt for å utvikle en politikk som treffer befolkningen utenfor de store byene.

Det finnes flere eksempler på at MDG har fått dette til. I Vardø gjorde partiet et brakvalg, og fikk 23,2 prosent. Det førte til at Ørjan Jensen ble ordfører. Et annet er Færder, der de fikk over 11 prosent. På småsteder som Tokke, Fjaler og Frogn fikk de nesten ti prosent. Det kan tyde på at partiet har et visst potensial i deler av Disktrikts-Norge.

Egg, melk og kjøtt

På det digitale landsmøtet var det stemmer som tok til orde for at MDG må makte å komme mer på banen med sin nærings- og miljøpolitikk for Distrikts-Norge. Nestleder Arild Hermstad tok blant annet til orde for å gi bøndene høyre lønn. En av delegatene fra Viken tok til orde for at produksjon av egg, melk og kjøtt måtte tydeligere inn i programmet. Hun ønsket å fjerne inntrykket av at MDG kun er partiet for veganere.

Dette kan synes som et lite og enkeltstående punkt i resolusjonsbehandlingen. Men i bunn og grunn handler det om MDGs appell til en litt bredere del av befolkningen landet rundt.

De siste års målinger viser at den norske befolkning i økende grad er opptatt av klimapolitikk. Det finnes dessuten mange som ønsker å kutte ned på antall kjøttmåltider uten å kutte det helt ut av kostholdet. Den samme tendensen finner vi for eksempel når det gjelder flyreiser, kasting av mat og kjøp av klær. Dersom MDG greier å nå flere av disse, kan det hende partiet har et stort potensial i befolkningen.

Korona-evaluering

Det kan bli krevende for MDG å nå lederens hårete mål om å bli Norges tredje største parti. Men i politikken kan det svinge raskt. Mye kommer an på om klimaspørsmålet ligger høyt på dagsorden. I startfasen av koronakrisen har klimapolitikken kommet i bakgrunnen. Men etter hvert om krisen går inn i en roligere fase, og beredskapen skal evalueres, kan MDG spille en viktigere rolle. Dessuten har partiet utviklet en interessant gründerpolitikk for grønn omstilling, som definitivt kan konkurrere med forslagene fra andre partier.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: Ingen bør undervurdere MDG

LES OGSÅ: MDG-topp til Hareide: Putt pengene der du har kjeften

LES OGSÅ: Velges til leder på Norges første digitale landsmøte