I dag avholder Miljøpartiet De Grønne (MDG) sitt landsmøte. Kanskje er det ikke tilfeldig at de er først ute med å arrangere et helt digitalt landsmøte, fritt for reiser og klima­avtrykk. Ikke uventet er den viktigste politiske uttalelsen «Grønn politikk under koronakrisen», der de sier nei til statlige låne­garantier for investeringer i fossil energi. Derimot vil de ha en aktiv, statlig næringspolitikk rettet mot havvind, karbonfangst og lagring.

Urutinert og vitalt

Mye kan sies om MDGs politikkutvikling og organisasjon. Mange oppfatter dem som et ungt, aksjonistisk og umodent parti. Det er noe rett i denne beskrivelsen. Men det er langt fra sikkert det slår negativt ut for dem i befolkningen.

Organisatorisk er de mindre strømlinjeformet enn andre stortingspartier. Politikkutviklingen skjer raskt og enkeltvedtak kan tidvis sprike. Samtidig utstråler MDG et ekte engasjement og tør å ta kontroversielle standpunkter. De har en egen rå vitalitet du ikke finner i de store og etablerte partiene, med lang vei fra fotfolket til ledelse. MDG preges av stor tro på at det er mulig å redde verden. Det forklarer trolig også den betydelige tiltrekningskraften de har på ungdom.

Grønn omstilling

En liten og vital organisasjon gjør det mulig å få vedtatt ny og uprøvd politikk. Kanskje er det grunnen til at de har utviklet en interessant og innovativ klima-, gründer- og næringspolitikk.

Vi ser det i Oslo. Der har MDG hatt suksess. Før valget i 2015 trakk enkelte på smilebåndet da Lan Marie Nguyen Berg frontet partiets krav og visjoner for
hovedstaden. Denne overbærenheten har flere måttet tørke av seg. Tvert imot har Berg og partiet satt seg i respekt. MDG blir nå verdsatt og heiet fram av mange tilhengere og fryktet av politiske motstandere.

Sammen med Ap og SV har de gjennomført store endringer i Oslos transportmønster, infrastruktur og status for klima­utslipp. Få som følger med i
Oslo-politikken er i tvil om MDGs gjennomføringskraft.

Korona-tiltak

Selv om MDG har kommet i skyggen av de
store partiene i den første fasen
av korona-krisen, er det ikke grunn til å tvile på at påtroppende nasjonale leder Une Bastholm vil markere seg i diskusjonen om omstilling av et kriserammet næringsliv i kjølvannet av krisen.

Dersom partiet går i regjering i løpet av de kommende årene, er det ingen grunn til å tro at MDG ikke vil ha en høy profil. Bastholm har satt seg i respekt i norsk politikk og blir av mange ansett som en av de yngre politikerne i Norge med stort politisk potensial. Hun har maktet å plassere MDG i en posisjon med flere politiske beilere. Flere av dem lytter oppmerksomt til hennes krav.

I befolkningen har mange fått med seg at MDG står for en rask nedskalering av norsk petroleumsvirksomhet. Det er ingen hemmelighet at MDG vil gjøre det dyrere å forurense og lønnsomt å investere miljøvennlig. Men ikke alle kjenner til MDGs grønne og innovative gründerpolitikk. Partiet har en rekke interessante forslag når det gjelder statlige føringer og tiltak for næringsutvikling med grønn profil.

Gjennom en aktiv og svært tydelig næringspolitikk vil de vri støtteordninger og innovasjonstilskudd i grønn retning. Ikke bare vil de satse på sektorer som havvind og fornybar energi. De har også flere forslag til en bærekraftig skipsfart og maritim sektor. De vil også bruke norsk ekspertise i petroleumssektoren til å skape arbeidsplasser i nye, grønne næringer.

Ulltveit-Moe og MDG

Enkelte har beskyldt MDG for at deres politikk vil slakte både næringsliv og
industri. Derfor var det interessant å lese et intervju i E24 med milliardær og investor Jens Ulltveit-Moe i januar. Han sto fram som MDG-velger og mener MDG er «eneste parti med et realistisk klimaprogram». Dessuten hevder han at flere næringslivs­ledere stemmer på partiet.

Da han ble konfrontert med at andre næringstopper mener
MDGs partiprogram ikke er gjennomførbart, svarte han: «Da har de ikke lest MDGs program. (...) Det er helt supert. Det er
realistisk og velformulert». Han spesifiserte det slik: «De bruker økonomiske midler for å få til klimahandling».

Visjonært språk

Bastholm mener på sin side at noen av næringslederne er begeistret for MDG fordi de gjenkjenner «det visjonære språket».

Kanskje er det riktig. Men det er også sannsynlig at en del
næringslivsledere erkjenner at dersom de skal overleve og hevde seg i internasjonal konkurranse, må Norge ta kraftigere klimagrep enn i dag. Selv om det ikke er gitt at de er enig med MDG i alt, vet de at de må være forberedt. De må tenke både fem og tyve år fram i tid.

Dette kan også være grunnen til at begge de to store partiene
Høyre og Ap i stadig økende grad gjøre sine hoser grønne hos MDG. To konkrete eksempler er at Høyre i Oslo tilbød MDG en svært god samarbeidsavtale
etter kommunevalget høsten 2019, og at LO-veteranen Yngve Hågensen for lengst har foreslått et regjeringssamarbeid mellom de tradisjonelle rødgrønne partiene og MDG.

Ungt parti

De som eventuelt inngår i et forpliktende sam­arbeider med MDG, må akseptere at de samarbeider med et ungt parti med mindre strømlinjeformet program enn de etablerte og store. Til gjengjeld vil de få en samarbeidspartner med et voldsomt pågangsmot og stor troverdighet i klima- og miljøpolitikken, som ikke vil tilbake til tiden før krisen.

For de store partiene, med kryssende interesser, er dette
utfordrende. Men de fleste
politikere i Norge vet at det er helt nødvendig å legge om til en mer klimavennlig politikk.

Tiden som kommer vil vise om korona-krisen har bidratt til den nødvendige mentalitetsendringen. Og om de store korona-pakkene blir brukt til omstilling, eller først og fremst til status quo. MDGs landsmøte lørdag kommer åpenbart til å forsøke å gjøre sitt.

LES OGSÅ: Per Anders Hoel: Iskant-striden er også starten på grønn gjørmebryting

LES OGSÅ: Reagerer på ­bønnevei­ledning: Som tatt ut av en ­lærebok i ­patriarki

LES OGSÅ: Lokalpolitier i MDG: Hva med klimaet nå, Ropstad?