– Politisk kollaps.
Det spådde Zero-fagsjef Stig Schjøllset i Dagbladet før FNs klimakonferanse i Madrid.
– Og det er jo det som har skjedd. Det er en politisk kollaps, sier Schjøllset til Vårt Land søndag ettermiddag.
Fasit: Endte i skuffelse
I den spanske hovedstaden sto det i bunn og grønn om to ting:
• Ville de 196 landene forplikte seg til å øke ambisjonsnivået sitt for utslippskutt i løpet av 2020?
• Ville de klare å bli enige om regler for kvotehandel og samarbeid mellom land om utslippskutt?
Svaret på begge spørsmålene ble nei. Etter to uker med intense forhandlinger – to dager på overtid – rundet utsendingene fra 196 land av. Slutterklæringen ble vag og uforpliktende.
«Et paradoks»
Schjøllset i Zero ser to hovedtrender i den internasjonale klimapolitikken:
– Det står helt stille. Internasjonalt har det vært veldig vanskelig å få til noe fremdrift siden Paris-avtalen. Samtidig har mange av de største utslippslandene gått i feil retning politisk, sier han med særlig henvisning til USA og Brasil.
Fagsjefen i Zero kaller det «et paradoks». For i samme øyeblikk beveger markedet og teknologien seg med rasende fart i riktig retning.
– Politikken kollapser samtidig som løsningene vi trenger for å løse klimakrisen blir billigere og mer tilgjengelige. Det skal ikke mye politikk til for å øke den farten så mye at vi faktisk når målene i Paris-avtalen, sier han.
Forhandlingene om de to vanskelige spørsmålene blir nå utsatt til neste klimakonferanse, som skal holdes i Glasgow i Skottland om et års tid, ifølge Associated Press (AP).
WWF gir disse landene skylden
Miljøvernorganisasjoner og aktivister anklager verdens rikeste land for å vise liten vilje til å forplikte seg til kraftigere kutt i utslipp av skadelige klimagasser.
– Store utslippsland som USA, Australia, Kina, India, Brasil og Saudi-Arabia har i stor grad lykkes med å blokkere framgang for å kutte verdens klimagassutslipp, konstaterer seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i WWF Verdens Naturfond.
Disse landene motsatte seg all innsats for å holde global oppvarming under 1,5 grader i tråd med målet fra Paris-avtalen, som ble vedtatt i 2015, mener hun.
– Noen mektige land setter profitt foran klimakrisen, og lar dét være viktigere enn fremtiden til dagens barn og ungdom. Med unntak av EU, viste ingen av de store utslippslandene at de tar sitt ansvar på alvor, sier Fritzen Buan.
SV og Naturvernforbundet: Grell kontrast til år preget klimastreik og Greta Thunberg
Resultatet verdens ledere leverte i Madrid setter et grelt punkt for et år som har stått i klimastreikernes og Greta Thunbergs tegn, mener både SV og Natuvernforbundet.
– Ingen god julegave og et dårlig nyttår. Så uansvarlige og feige er verdens ledere. Håpet er barna og de unge og at brølet fra folk blåser disse lederne av banen, tvitrer SVs stortingsrepresentant Karin Andersen søndag.
– Aldri før har vi sett et så bredt klimaengasjement i folket som nå. Derfor er resultatet fra Madrid desto mer skuffende. Forhandlingene har blitt et kappløp mot bunnen, mener Naturvernforbundet leder Silje Ask Lundberg.
Kirkens Nødhjelp: Rammer de fattigste hardest
Kirkens Nødhjelp ser i sitt hjelpearbeid allerede de menneskelige konsekvensene av klimaendringene.
– Verdens fattige bærer allerede betydelige konsekvenser, og vil bære enda større konsekvenser i fremtiden, enn vår del av verden. Det til tross for at de har bidratt langt mindre til problemet enn vi har gjort. Det er dypt urettferdig, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten til Vårt Land.
Nå må Norge, som et rikt land med et stort ansvar for utslipp,øke sine ambisjoner for å bidra til å løse klimaproblemet, mener han.
Zero mener på sin side Norge nå kan og må spille en avgjørende rolle i å finansiere et skifte fra kull til fornybar i fattige land. Beslutninger med store klimaringvirkninger kan «vippes» i favør av fornybar gjennom norske lånegarantier, men tiden er knapp.
– Det kan Norge gjør helt uavhengig av klimaforhandlinger om rammeverk. sier Schjøllset.
Nylig varslet tviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) at regjeringen vil bruke 300 millioner i året på dette. Zero har etterlyst en langt større satsing.
Ola Elvestuen: Norge skal skjerpe målene sine
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er skuffet over at det ikke ble oppnådd enighet om regler for kvotehandel.
– Vi er i en klimakrise. Vedtakene svarer ikke på den radikale omstillingen verdens land må ta ansvar for, sier Elvestuen.
Han mener resultatet riktignok ble bedre enn det så ut til for et par dager siden, da konferansen etter planen skulle ha vært over. Men det er «ikke i nærheten» av nok for å nå 1,5-gradersmålet, konstaterer Elvestuen.
Sluttdokumentet fra Madrid oppfordrer landene til å skjerpe sine klimamål. Nå skal Norge følge opp, lover statsråden:
– Norge skal forsterke sitt mål og arbeider for å heve målet til 55 prosent utslippsreduksjoner i 2030 sammen med EU.
Også han peker på «de store utslippslandene» som «en utfordring».
– Å legge trykk på dem blir en viktig oppgave fram mot klimatoppmøtet i Glasgow neste år, sier han.
Guterres: Verdenssamfunnet gikk glipp av en viktig mulighet
Også FNs generalsekretær António Guterres er skuffet etter FNs klimakonferanse i Madrid.
– Verdenssamfunnet gikk glipp av en viktig mulighet til å vise høyere ambisjoner om å begrense skadene, oppfylle forpliktelsene og øke finansieringen for å takle klimakrisen. Men vi må ikke gi opp, og jeg kommer ikke til å gi opp, heter det i en pressemelding fra Guterres.
Les mer om klima:
• Unge Høyre mener det er på tide at norsk oljepolitikk forholder seg til Paris-målene.
• Sjubarnsmor er EUs nye toppsjef og slo an miljøoffensiv tone
• Her ligger håpene for å nå 1,5-gradersgrensen
---
Fakta:
---
