– Nødt til å la noe norsk olje ligge

Tidligere har Unge Høyre sagt at etterspørselen skal styre hvor mye og lenge Norge skal utvinne olje og gass. Men nå har ungdomspartiet til statsministeren gått dypere inn i hva det vil si for oljepolitikken at Norge skal nå klimamålene satt i Paris i 2015.

– Da må vi også gjøre noe med tilbudssiden, og se på om det er områder vi ønsker å verne av klimahensyn, sier Daniel Skjevik-Aasberg, fungerende leder for Unge Høyre.

Verne Barentshavet nord

Ungdomspartiets landsstyre vedtok i slutten av november resolusjonen «Vern Barentshavet nord» som sier mer om hva dette innebærer.

• Noe av oljen og gassen som er funnet, må bli liggende, også i Norge.

• Norge må ta en vurdering på hvilke områder som skal få ja og nei til oljeleting.

• Unge Høyre vil verne Barentshavet nord, også fordi miljørisikoen ved leting og utvinning i dette området vil være for stor. Skjevik-Aasberg viser til at området er unikt og ekstremt verdifullt og sårbart, og har betydning for alt liv i Arktis. Dessuten vil kostnadene der være enorme, utbyggingen vil først kunne starte sent, trolig rundt 2030, og det vil sannsynligvis heller ikke gi mange lokale arbeidsplasser.

• Unge Høyre utelukker ikke at flere områder bør bli liggende urørt. Det må vurderes hvilke havområder som skal vernes.

• Samtidig vil Unge Høyre ikke stoppe all ny oljeleting, og erkjenner at Norge vil produsere olje og gass i mange år fremover.

Høyre: Ingen kommenterer

Skjevik-Aasberg var i NRKs Politisk kvarter sist tirsdag. Da hadde NRK forsøkt å få noen fra moderpartiet Høyre til å kommentere Unge Høyres resolusjon. Ingen av Høyres 45 stortingsrepresentanter kunne eller ville stille.

– Det er litt leit. Det er viktig at vi diskuterer disse problemstillingene offentlig når vi gjør det internt, sa Skjevik-Aasberg.

Han erkjenner overfor Vårt Land at det også er uenighet i Unge Høyre.

– Dette er et vanskelig tema der mye står på spill, arbeidsplasser og inntekter til staten. Men dette er Unge Høyres vedtatte standpunkt nå.

– Noen mener at Norge pådrar seg risiko for at olje- og gassprosjekter som bygges ut nå, vil vise seg å bli ulønnsomme. Gjør det debatten enklere?

– Jeg mener at det er ett av de viktigste argumentene ved siden av klimaet, økonomisk klimarisiko. Vi må forsøke å utkonkurrere olje og gass med billig og ren fornybar energi. Hvis vi klarer det og når Paris-avtalen, som vi mener må ligge til grunn, risikerer vi at en del olje- og gassprosjekter mister sin verdi og blir såkalte «stranded assets», verdiløse investeringer. Det er en enorm risiko å ta, spesielt siden staten dekker 78 prosent av letekostnadene og cirka 88 prosent av investeringskostnadene.

Norge bidrar til økning

Forrige uke ble rapporten «Oil, gas and the climate» lagt fram under klimatoppmøtet COP25 i Madrid. Rapporten er utarbeidet av Global Gas and Oil Network, som arbeider for en styrt utfasing av olje- og gassproduksjon. Planer for de neste fem årene i olje og gassektoren viser at utslippene vil sprenge grensen på 1,5 grader, og nesten også 2 grader.

På fem års sikt er det USA som står for 85 prosent av utvidelsene av produksjonen. Men også Norge nevnes som en bidragsyter som femte mest frempå land for å øke oljeutvinningen neste fem år, sammen med Argentina, Kina, Australia, Mexico, Storbritannia, Brasil og Nigeria.

«Til tross for ryktet internasjonalt som en ledende klimanasjon fortsetter den norske regjeringen offensivt med en takt i utvinningen som ikke er forenlig med Paris-avtalen. Den har lagt ut rekordhøye 93 nye felter bare i 2019», heter det i rapporten.

Ifølge rapporten er Norge verdens sjuende største eksportør av karbonutslipp.

Neppe karbonpris med Putin, Trump, Erdogan og Bolsonaro

FN-rapporten Global Emissions Gap som kom nylig, viser at veksten i utslipp i Kina på grunn av stor økning i kullkraft gjør at utslippene går opp, selv om verden ellers for første gang får utslippene ned. Unge Høyre-lederen mener det beste verden kan gjøre, er å gjøre fornybar billigere enn fossil.

– Kina har et stort potensial for fornybar energi og for å gjøre industri som kjemisk, stål- og sementproduksjon karbonfri. Det kan gjøres gjennom elektrifisering og karbonfangst. Jeg tror vi må være ærlige på at det ikke finnes nok idealisme i verden til å løse klimakrisa. Vi trenger at grønne løsninger blir bedre, billigere og mer effektive enn de som forurenser. Spesielt i utviklingsland der penger lett blir viktigere enn idealisme, er det viktig at fornybar energi blir det billigste valget. Derfor er jeg opptatt av at vi skal fortsette å forske på og utvikle ny teknologi og fornybarløsninger slik at kostnadene går ned.

– Hvordan ser du på mulighetene til å få en internasjonal karbonpris?

– Det ville vært drømmen. Jeg tror ikke det er mulig med det persongalleriet av verdensledere vi ser i dag, med ledere som Putin, Trump, Erdogan og Bolsonaro. Jeg tror rett og slett ikke at verdenspolitikken er rigget for å få til dette i dag, sier Skjevik-Aasberg.

---

Unge Høyre

• Høyres ungdomsparti vedtok på landsmøtet i fjor at Paris-avtalen skal legges til grunn og en markedsbasert nedtrapping av olje- og gassektoren.
• I slutten av november behandlet landsstyret en resolusjon om at Unge Høyre skulle presisere nærmere hva landsmøtevedtaket innebærer.
• «Bærekraftig fremtid» er et av Unge Høyres fire satsingsområder.

---