– Skandaløst, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

– Uforståelig, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF.

– Det er sjokkerende at KrF, som lovet en storsatsning på å fase ut kull i utviklingsland, kutter energibistanden med en ­firedel, sier ZERO-leder Marius Holm.

ZERO: – Klimasvik fra KrF

Regjeringen går i Granavoll-plattformen inn for å satse på fornybar energi i ­utviklingsland for å hindre at de binder seg til kullkraft på sin vei mot bedre levekår.

Dette er noe av det viktigste Norge kan gjøre for klimaet globalt, mener miljøbevegelsen.

Men i bistandsbudsjettet som ble lagt fram i går kuttes bevilgningen til fornybarinvesteringer i utviklingsland med om lag 275 millioner kroner.

Det til tross for at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sa i NRKs partilederutspørring at dette «kanskje det viktigste gjennomslaget KrF har fått i regjeringsplattformen».

– Dette er det stikk motsatte av hva de lovet, sier Lars Haltbrekken i SV.

– Dette er et klimasvik fra KrF, som signaliserte at dette var hovedsatsingen. Her hadde de muligheten til å eie klimasaken, sier Holm i ZERO.

Slik svarer Dag Inge Ulstein (KrF) på kritikken

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) sier derimot til Vårt Land at det ikke er grunnlag for å si at fornybarsatsingen i bistanden vil gå ned. Mandag ettermiddag var statsråden allerede havnet i Twitter med ZEROs Per Kristian Sbertoli.

Klikk på Twitter-boksen for å lese hele ordvekslingen.

 

 

I budsjettet begrunnes kuttet med at det i 2020 iverksettes en ny strategi for fornybar energi, inkludert en ny garantiordning for fornybarinvesteringer i utviklingsland.

Det vil ta tid å få på plass prosjekter som kan ta unna «den raske opptrappingen av innsatsen som har skjedd fra 2017», ­heter det der.

Ulsteins forgjenger, Nikolai Astrup (H), doblet nemlig bevilgningen­ til formålet i 2019-­budsjettet til 1,1 milliard.

Haltbrekken og Zero viser derimot til at Solberg-regjeringen de første årene kuttet i bevilgningene og at man først nå nærmer seg nivået under de rødgrønne.

Venstre og KrF: Står ikke på vilje eller penger

I Stortingets vandrehall etter finansminister Siv Jensens budsjettale, var budskapet fra KrFs og Venstres at det ikke står på viljen eller pengene fra regjeringens side.

– På samme måte som vi måtte­ stoppe regnskogpengene til Brasil,­ fordi den nye regjeringen der ikke gjør som avtalt, må vi avvente overføringene når det skjer ting på bakken som vi ikke rår over. I sum styrker vi det internasjonale klimaarbeidet, sier Venstres klimatalsperson, Ketil Kjenseth.

Det vil bli lettere å oppjustere­ bevilgningene neste år når strategi og garantiordning er på plass, tror Tore Storehaug i KrF.

ZERO mener derimot at ­regjeringen fint kunne kanalisert penger inn i internasjonale organisasjoners prosjekter.

Regjeringen kutter penger til Norfund

Regjeringen vil «fortsette å trappe opp energibistanden og styrke Norfunds evne til å bidra til å bygge ut fornybar energi», skrev utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) i Dagbladet i vår.

Men Ulstein kutter også i overføringen til det statlige fondet til investeringer i utviklingsland med 30 millioner.

Regjeringen har tidligere varslet en årlig økning på 12,5 prosent i fire år. Det vil si at Norfund sitter igjen med 264 millioner kroner mindre enn forventet i 2020, mener ZERO.

– Halvparten av Norfunds investeringer går til fornybar energi i utviklingsland. Nå kuttes det i stedet helt ut av det blå, sier Marius Holm.

Foto: Erlend Berge

WWF-general Bård Vegar Solhjell diskuterer med KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, i vandrehallen på Stortinget. Foto: Erlend Berge

Får ros for klimatilpasning

Den store klimasatsingen i bistandsbudsjettet for 2020 blir i stedet klimatilpasning.

– Vi vil styrke innsatsen for et mer klimatilpasset landbruk og mer klimarobuste samfunn, som er viktige elementer i kampen mot sult, sier Dag-Inge Ulstein til Vårt Land.

WWF roser KrF for den økte satsingen.

– Særlig satsingen på klimatilpasning er bra, sier Bård Vegar Solhjell.

Klima har blitt mye mer integrert i bistandsbudsjettet med KrF ved roret, mener Nikolai Hegertun ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo.

– Norge har vært blant de dårligste i OECD på klimatilpasning, men tar nå et skritt i riktig retning, sier stipendiaten.

ZERO mener derimot at en god porsjon av økningen, de 400 millionene som bevilges til FN grønne klimafond, er penger som Erna Solberg lovet FNs allerede på Paris-toppmøtet for fire år siden.

– KrF og regjeringen gikk veldig høyt på banen i pressen om fornybarsatsing og klimatilpasning, men så er det i realiteten veldig lite, sier Holm.

– En ren KrF-regjering hadde ikke gjort dette

Selv trekker sentrumspartiene fram en rekke grep i selve klima- og miljøbudsjettet (se faktaboks).

Et av dem møter kritikk fra miljøbevegelse og opposisjon. De mener økningen i CO2-avgiften som Venstre og KrF viser til nulles ut av en økning i veibruksavgiften. «Pumpeprisen» blir den samme og effekten lik null, mener de.

– Joda, man kan kritisere det. En regjering med rent KrF-flertall hadde ikke gjort det. Men come on. Hvor mange titalls tusen står ikke i kø i dag for å få elbil? Politikken vår fungerer, sier KrFs Storehaug.

• Anders Giæver bekymret for Greta Thunberg: – Martyrer bør være over 18 år. Denne saken vakte heftig debatt

– Norge ligger utrolig langt unna 2030-målet

I klimabudsjettet kommer det fram at Norge ligger an til utslippskutt på mellom 12 og 18 prosent innen 2030.

– Det er helt utrolig langt unna den halveringen av utslippene våre som må til innnen 2030 for at vi skal nå 1,5-gradersmålet, sier Solhjell i WWF.

Slik svarer sentrumspartiene på kritikken:

– Det står ikke på pengene og viljen. Vi bruker nå så mye vi kan på tiltak som er mulig å gjøre på kort sikt. Det handler om faglighet og forsvarlighet. Equinor må for eksempel borre en brønn før vi kan gå videre med karbonangst og lagring. Skulle vi gjort mer måtte vi ilagt forbud eller nedlagt noen næringer, svarer Venstres Kjenseth

– Budsjettet er godt, men vi må gjøre mer, svarer KrFs Storehaug.

Det blir mye dommedag i klimajournalistikken. Derfor skrev Vårt Land serien «Klimahåp» i sommer:

• Mens mange klimastreiker, går noen lenger og heller «blod» i gatene. Vi så nærmere på Extinction Rebellion.

• Endelig kan Eira puste fritt. Så mye bedre har lufta blitt i Oslo.