Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) kom nesten rett fra flyet hjem fra Nepal da han torsdag skulle lansere regjeringens garantiordning for fornybar energi under miljøorganisasjonen Zeros konferanse. Statsråden hektet dagens tema på det han hadde sett og hørt der.

– Når leger i Katmandu sier at det er farligere å puste enn å røyke, er behovet for fornybar energi åpenbart, sa Ulstein.

Få mer ut av pengene

I flere år har Zero og flere norske selskaper presset på for at regjeringen skal opprette en garantiordning for den som vil investere penger i fornybar energi i utviklingsland. Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i Zero mener bedre garantiordninger er noe av det viktigste som skal til.

– Driften er nesten gratis, men for å starte opp kreves store investeringer. Prisen på lån er det som ofte avgjør. Men fordi risikoen ved investeringer i utviklingsland blir regnet som høy, er rentene høye. Derfor er en nøkkel å få ned denne risikoen gjennom garantiordninger, sier Sbertoli.

I store deler av verden handler veien ut av fattigdom om energi fra kull. Men kull forurenser lufta lokalt og er en versting i den globale oppvarmingen. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at kull står for 45 prosent av utslippene fra fossil energi. Sbertoli mener regjeringen kunne satte av mer penger, fordi det finnes mer enn nok prosjekter som kan ha nytte av garantiordningen, ikke bare fra norske aktører, men internasjonalt.

– Dette er et riktig første skritt. Vi håper at regjeringen skalerer opp støtten framover. Hver krone som brukes i denne ordningen, vil kunne utløse store private investeringer, sier Sbertoli.

Forbedre garantier

Terje Osmundsen har også vært en pådriver for garantiordningen. Han var sentral i å bygge opp solenergiselskapet Scatec Solar, og driver nå selskapet Empower New Energy som investerer i små- og mellomstore kraftprodusenter i Afrika.

– Dette er et viktig sted å starte. Hvis norske myndigheter bare bevilger pengestøtte til fornybar energi, er det likevel begrenset hvor mange prosjekter du kan bygge ut. Du vil få til mye mer hvis du kan mobilisere privat kapital, sier Osmundsen.

Han mener at Norge med denne nye satsingen kan gjøre garantiordningene som finnes internasjonalt noen hakk bedre, men at alt sammen handler om å bidra sammen med andre land og skape et sterkt samarbeid. Ved å få til bedre garantiordninger, kan Norge også bidrar til at andre land også gjør mer for å øke fornybarinvesteringene.

Osmundsen anslår at 300 millioner kroner i garantistøtte vil kunne utløse 10 milliarder kroner investert i fornybar energi i utviklingsland. Det kan gi en kapasitet på 1 gigawatt og årlig gi 1,5-2 terrawattimer ny energi.

– Dette tilsvarer to-tre ganger samlet strømforbruk i Rwanda, sier han.

Ifølge Osmundsens beregninger vil klimagevinsten være 1-2 millioner tonn CO2 per år.

Stortingsmelding om klimafinansiering

Dagfinn Høybråten er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, som også har etterlyst en garantiordning.

– Å legge til rette for investeringer i fornybar energi i fattige land, er fornuftig både klimapolitisk og utviklingspolitisk, sier Høybråten.

Han understreker at klimafinansiering ikke må bli en «gjøkunge» som sparker ut andre gode tiltak, og mener at regjeringen bør komme med en stortingsmelding om klimafinansiering.

– Å få en bred vurdering av hvordan Norge kan bidra til klimafinansiering, er viktig, før man går for litt lettvinte og slagordpregede løsninger. Det kunne være bra å få en stortingsmelding om dette før stortingsvalget, som et grunnlag for det man forplikter seg på i neste periode, sier Høybråten.

Lys uten strøm

Selma Kveim er leder for selskapet Bright Products, og viste fram en lampe som både kan henges i tak, bli bordlampe, brukes som lommelykt og til å lade mobilen, som drives av solenergi.

– Denne garantiordningen er så viktig fordi det i midtbeltet i Afrika er 600 millioner mennesker som ikke har strøm. Jeg kan skru av strømmen en time mellom klokka sju og åtte på kvelden, og se hvor mye jeg får gjort da, sier Kveim.

Hun mener at problemet for mange fattige mennesker er at de heller ikke har penger til å kjøpe et produkt som denne lampen. Kveim tror garantiordningen kan bidra på flere vis til å få ned prisen på produkter som skaffer fattige mennesker lys og lademulighet.