Nordmenn mindre opptatt av klima

– Det var jo en kald vinter, og sommeren har ikke vært så varm til nå i år.

Jørgen Røsholm fra Oslo har besøk av datter Marianne Røsholm og hennes samboer Terje Riise. De to som besøker ham, sier de ikke har tvilt de siste årene på at klimaendringene er reelle og menneskeskapte. Men far Røsholm innrømmer at han tvilte litt under vinterens mange kuldegrader. Nå sitter han i solsteiken på operataket i godt over 20 grader, og tvilen er atskillig mindre.

Færre tror. Han er ikke alene om å ha tvilt i det siste. I klimabarometeret fra TNS Gallup som VG publiserte søndag, sier 70 prosent seg enige i at klimaendringene er menneskeskapte – ned fra 73 prosent i fjor høst. Klimaendringer rykker også ned på lista over hva nordmenn ser på som de største utfordringene for landet (fra 4. til 6. plass).

Anders Todal Jenssen, valgforsker og professor ved NTNU i Trondheim, tror det kan være flere årsaker til at nordmenn ikke er så opptatt av klima lenger.

– Finanskrisa har flyttet oppmerksomhet vekk fra klimakrisa, nevner Todal Jenssen som én forklaring.

Struts. Også undersøkelser fra Storbritannia viser at britene er mindre bekymret for klimaet nå enn for få år siden. Valgforsker Todal Jenssen tror at klimaskeptikernes kampanjer delvis har lyktes.

– Det har kommet fram avsløringer som regnefeil og at klimaskeptikere er holdt utenfor en del tidsskrifter. Ingen som kjenner forskerverdenen er overrasket over slikt, men for de som ikke kjenner til denne verdenen, kan dette høres voldsomt dramatisk ut.

Han mener at mange lar tvilen komme klimaskeptikerne til gode:

– Når ekspertene strides, heier vi på den som står for det standpunktet som er mest behagelig for oss selv, og vi vil helst oppføre oss som struts.

Kald vinter-argument. – Hvor mye kan den kalde vinteren ha påvirket folk?

– Det er vanskelig å si. Men opinionsforskning viser at når to syn strides, er det den virkeligheten som man observerer som er mest lik det ene synet, som får størst oppslutning. Også når det er irrelevant, slik som når én kald vinter blir brukt som argument mot global oppvarming, sier Todal Jenssen.

Han tror at de som tror på global oppvarming også vil bruke en eventuelt kommende varm vinter til fordel for sitt argument.

Et annet argument er at folk egentlig ikke ønsker å legge om livsstilen sin.

– Å gi slipp på bilen og redusere energiforbruket stort, er utenkelig for mange av oss.

Og han gir politikerne litt av skylden også:

– Når regjeringen får problemer med klimatiltak de prøver å få til, blir folk demobiliserte. De håper og tror at noe skal skje, men så blir de skuffet og mister interessen. Det samme gjaldt klimatoppmøtet i København. Det endte i kaos og handlingslammelse og folk blir resignerte.

– Må ha tvang. Gjengen på operataket kjenner seg litt igjen i forklaringene til valgforskeren.

– Det er vel litt naivt, men det er gjerne slik at vi tror på det som er mest behagelig, sier Marianne Røsholm, og får nikk fra de to andre.

Men de holder fast på troen på at kloden blir varmere og at menneskene har skylda. Å senke levestandarden for å redde klimaet, er imidlertid vanskeligere.

– Vi er nødt til å bli tvunget til å gjøre det, sier pappa Røsholm.

– Jeg er villig til å betale mer skatt om pengene for eksempel går til subsidiering av el-biler og miljøvennlige tiltak, legger svigersønn Riise til.

Motivasjonen er likevel ikke så lett.

– Når forurensende kullkraftverk popper opp i Kina, er det lett å tenke «hva er vitsen». Men myndighetene er nødt til å ta upopulære avgjørelser, konkluderer han.