Israelske lærebøker bør også kritiseres

De palestinske lærebøkene er – til tross for sin absurditet sett med norske øyne – kanskje ikke så mye verre enn de israelske.

In this Sunday, May 26, 2019 photo, two Palestinian students attend a final exam during on the last day of the school year, at the United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East, UNRWA, Hebron Boys School, in the West Bank city of Hebron. The effects of U.S. aid cuts have rippled throughout the operations of the U.N. agency for Palestinian refugees, but its sprawling school system, serving 500,000 children across the Middle East, have been hit hardest. Classroom sizes have nearly doubled to 50 students, taxing the patience of children and teachers alike. (AP Photo/Nasser Nasser)
Palestinske skoleelever tar eksamen ved Hebron gutteskole i mai i år. Den siste tiden har vi sett flere oppslag om at palestinske lærebøker glorifiserer krig og martyrdød. Kronikkforfatteren mener israelske lærebøker heller ikke er særlige fredsfremmende.
###

Øyvind Wistrøm

Universitetslektor, Universitetet i Sørøst-Norge

Vårt Land hadde 14. november en nyhet om nye palestinske lærebøker og at disse «fremmet hat og konflikt mot Israel og hellig krig». Et av eksemplene var en lærebok i fysikk om sprettert brukt mot israelske soldater.

Eksemplene som ble nevnt er fra norsk synsvinkel uakseptable og uforståelige. Men for å kunne vurdere innholdet og å sette saken i perspektiv, må man stille spørsmål om hvor informasjonen kommer fra, om det er hele informasjonen og hva konteksten er.

Undersøke skolebøkene til begge parter

Nyheten er basert på en rapport fra den israelske forskningsinstitusjonen IMPACT-se som overvåker at lærebøker i skolen fremmer internasjonal fred og toleranse. IMPACT-se hadde i fjor en tilsvarende rapport om palestinsk skole. Europa-parlamentet uttalte i den forbindelse at man bør undersøke skolebøkene til begge partene, og at skolestudien manglet dette, samt at funnene bar preg av å være tendensiøse påstander.

Av institusjonens siste 20 rapporter, omhandler elleve Palestina, ni omhandler andre land (som oppfattes som «trusler» mot Israel), og to omhandler israelske lærebøker, hvorav én handler om enkelte israelske lærebøkers framstilling av «de andre», det vil si palestinerne. Hovedkonklusjonen var at de israelske skolebøkene ikke framstiller palestinerne negativt kulturelt eller religiøst, og at bøkene fokuserer på ønsket om fred.

Ensidig historieframstilling

Dette stemmer ikke overens med forskning. For eksempel er professor Nurit Al-Peled ved Hebrew University meget kritisk til israelske lærebøker i sin forskning og i boka Palestine in Israeli schoolbooks: Ideology and propaganda in education. Ikke nødvendigvis rundt de fakta som presenteres, men mer til hva som ikke presenteres, samt «holdningen» og vinklingen i presentasjonen og bildene av «de andre».

Hennes hovedpåstand er israelske lærebøker har en ensidig historieframstilling gjennom utelatelse og ensidig framstilling av araberne. Hun hevder at dette fungerer som en form for rasisme som har som formål å forberede israelsk ungdom til deres obligatoriske militærtjeneste mot nettopp palestinerne. Hun mistet selv en datter i en palestinsk selvmordsaksjon, og har vært aktiv i dialogarbeid etterpå, og har mottatt Shakarov-prisen av Europaparlamentet.

«Den andre»

Sammenligning av lærebøker fra begge sider har blitt gjort blant annet av en palestinsk/israelsk forskergruppe. Studien ble publisert i Political Psychology i 2016: «Portrayal of the Other in Palestinian and Israeli Schoolbooks: A comparative Study.» De konkluderte med at det var noe forskjell i hvordan «den andre» ble framstilt i lærebøker, men hovedkonklusjonen var at begge parters lærebøker tok utgangspunkt i sin egen historie, at de i liten grad fortalte om «de andre», og at «de andre» i hovedsak var «trusler» mot egen kultur og samfunn.

Det var ingen vesentlige forskjeller i hvordan partenes lærebøker grunnleggende sett framstilte «de andre», verken når det gjeldt holdning, historiske og politiske fakta, eller i hvilken grad de var «trusler».

Forskere har tidligere gjort tilsvarende analyse av lærebøker hos de to partene. Det resulterte i en lærebok: Learning the Historical Narrative of the Other. Her blir de to partenes respektive historie framstilt på hver sin side, og så kan elevene skrive «sin» oppfatning på en blank side i midten.

Denne historieboken – godkjent som «tilleggsmateriale» av palestinske, men ikke israelske skolemyndigheter – har blitt brukt av enkeltlærere hos begge parter i konflikten.

Umoralsk fordømmelse av den ene parten

De omtalte palestinske lærebøkene er – til tross for sin absurditet sett med norske øyne – kanskje ikke så grunnleggende mye verre enn de israelske når det gjelder å være «fredsfremmende».

Når det gjelder virkeligheten lærebøkene brukes i (som er sentralt i pedagogisk tenkning), så er situasjonen for de to partene ganske forskjellig. Palestinsk ungdom kjenner godt til sprettert, foruten at okkupasjon og konfrontasjon med israelske soldater er hverdagsliv. De vet også at mange palestinske ungdommer sitter i israelsk fengsel, mange på grunn av bruk av sprettert eller stein. De vet også at israelsk ungdom blir dømt etter sivil lov, mens de blir dømt etter mye strengere militær lov. Deres opplevelse av «rettferdighet» har dårlige kår. Da kan muligens et undervisningsspørsmål om sprettert mot soldater gjøre selv fysikk interessant.

Situasjonen blir ikke bedre av at ingen av partene lager lærebøker som bidrar til en mer forsonende framstilling av «de andre». Men da skal det heller ikke være en ensidig fordømmelse av den ene parten. Det er umoralsk.

LES MER:

Én av fire europeere har antisemittiske holdninger

Netanyahu tiltales for korrupsjon: Nekter for å ha gjort noe galt

Israel reagerer kraftig på EU-krav om merking av produkter fra bosetninger

Amnesty: Knebler palestinske røster i parlamentet

Fakta: