Hvem skal lede lokal­kirken?

Nils Åge Aune

Prost i Strinda og Heimdal

Arbeidet med ny kirkelig organisering er i full gang. Nylig har en arbeidsgruppe levert forslag til ny arbeidsgiverorganisering. Følgende spørsmål reiser seg: Hvilken kompetanse skal de nye, kirkelige lederne ha?

Arbeidsgruppen foreslår at et prostifellesråd skal ha en daglig leder med helhetsansvar for virksomheten, og at daglig leder vil være øverste leder av virksomheten. Slik jeg leser forslaget skal imidlertid kirkemedlemskap være det eneste «harde» kirkefaglige kriteriet for å kunne lede Den norske kirke lokalt. Ledere uten kirkefaglig kompetanse foreslås altså å bekle nøkkelstillinger i kirkeledelsen for framtiden! Dette er etter mitt syn et dårlig forslag og bør ikke få stå ukommentert.

LES OGSÅ: «Ny organisering må reflektere kirkas største oppgave»

To typer ledelse i offentlige virksomheter

Grovt sett er det to typer ledelse i offentlige virksomheter. Generalistledelse og fagledelse. Grunntanken innen generalistledelse er at ledelse i prinsippet kan utøves uavhengig av faget som skal ledes. Fokuset er på ledelse som fag, og er du først utdannet leder kan du i prinsippet lede hva som helst.

Fagledelse har en annen orientering. Her er ligger vekten på faget som skal ledes, og ledelsen kan ikke løsrives fra virksomhetens faglighet og spesialitet. Ledelsen baserer seg på overlevert kunnskap om organisasjonen og dens særpreg av faglighet. Dette kan man ikke erverve seg gjennom et kurs eller en utdanning i ren ledelse.Fagledelse finner man gjerne innenfor kompetanseinstitusjoner.

Har ført til faglig ensomhet

De kirkelige fellesrådene har hatt daglig ledere siden 1996, og de fleste har vært generalistledere. Som prost har jeg hatt gleden av å samarbeide med ledere som både har hatt god ledelsesfaglig kompetanse og gode lederegenskaper. Men jeg har også opplevd ulempene med at de lokalkirkelige ansatte ikke har hatt en leder med forankring i det kirkefaglige. Det har ført til faglig ensomhet, med ansatte som faglig sett har vært overlatt til seg selv, - selv om de ellers har hatt en god leder.

Det vi trenger nå, er ikke mer generalistledelse i sentrale ledelsesfunksjoner i Den norske kirke. Vi trenger å fokusere på det oppdraget kirken skal utføre, og kirken trenger derfor fagledelse på alle nivåer i organisasjonen, og ikke minst i ledelsen av de nye prostifellesrådene. Dette betyr naturligvis ikke at ledelsesfaget skal neglisjeres. Lederskapet må ha både lederfaglig kompetanse og ledererfaring for å lede kirken inn i en ny tid. Men dette må være ledere med en solid forankring i faget, - langt ut over bare det å være medlem i Den norske kirke.

LES OGSÅ: Leder i Åpen folkekirke: «Kirkedemokratiet må styrkes»

Viktige prinsipielt valg

Dette er viktig av flere grunner enn de som er nevnt ovenfor. Ikke minst fordi kirken i økende grad har blitt en kompetansevirksomhet. De fleste kirkelige fagstillinger krever nå utdanning på mastergradsnivå. For at en leder skal ha den nødvendige legitimitet hos de ansatte, og for at de ansatte skal kunne gis den nødvendige støtte og retning i sitt arbeid, trenger de ledere med den kirkefaglige ballasten i orden.

Vi må ta diskusjonen om hvor tung denne faglige ballasten bør være. Prosten vil åpenbart kunne fylle denne rollen i en ny kirkeordning, med det nødvendige påfyll av lederkompetanse som ville kreves for å være øverste leder for prostifellesrådets administrasjon. De oppgavene en fagleder ikke kan ivareta kan ivaretas av en administrasjonsleder.

Våre kirkepolitikere må snart gjøre noen viktige, prinsipielle valg. Vil de la generalistlederne eller faglederne lede kirken inn i en ny tid? Med bakgrunn i de siste tiårs erfaringer mener jeg valget bør være nokså opplagt.

LES MER:

• Fagforbundet: «Den norske kirke lider av inngrodd hegemoni»

• Først prost, så biskop

• Kjeftet på Kirkemøtet for baksnakking