Mette Nord, Leder i Fagforbundet

May-Britt Sundal, Leder av yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet

Den 26. november var en dato for to viktige begivenheter i Kirkerådets regi: Nettstedet jobbikirken.no ble lansert og hovedkomiteen med ansvar for utredning av ny kirkeordning hadde sitt først møte. Fagforbundet mener at begge hendelsene tydeliggjør behovet for et grunnleggende oppgjør med inngrodde hegemonier i Den norske kirke.

Dårlig kultur

Fagforbundet leser språket og utformingen på jobbikirken.no som et utrykk for en kultur der de vigslede profesjonene sees som de kirkelige stillingene. De øvrige stillingskategoriene blir en slags nødvendig rest. Nederst og innrammet i en annen farge ligger de presentert med følgende tekst: «Det er meir variasjon og mangfald i kyrkja enn mange trur. I tillegg til dei som går i kappe og krage, er det òg mange som jobbar i stillingar som ikkje er vigsla». Det står ingenting konkret om de ulike stillingskategoriene. Klikker man seg videre står det derimot noe om hvor viktig det tverrfaglige, kirkelige samarbeidsfelleskapet er. Hvor avgjørende det er med servicekompetanse, kunnskap om bygg-forvaltning og ledelse for å skape gode rammer for møtet mellom mennesker og mellom mennesker og Gud. Denne teksten er derimot ikke produsert av Kirkerådets prosjektgruppe, den er skrevet av en rådgiver i Fagforbundet.

LES OGSÅ: Prestekrisen i Norge: Nesten halvparten av landets teologer er ikke prester

Manglende bevissthet

La det være klinkende klart: Fagforbundet deler Kirkemøtets kriseforståelse når det gjelder rekruttering til de vigslede stillingene, og da særlig preste- og kirkemusikeryrket. Det er riktig og viktig at det jobbes målrettet for å styrke rekrutteringen til disse yrkene. Men hvorfor velge form og virkemidler som bidrar til splittelse fremfor å bygge fellesskap?

Nettsiden fremstår som et trist uttrykk for manglende bevissthet om betydningen av et levende og kompetent samarbeidsfelleskap i Den norske kirke. Kirkerådet understreker at siden er dynamisk og kan utvikles etter innspill, men den sjøsatte båten kom med et skrog og signalene er gitt. Dette er alvorlig, men verre er det at utnevningen av hovedutvalget som skal lede utredningen av fremtidens kirkelige organisering, speiler den samme tenkningen.

Forventer åpenhet

Det valgte Kirkerådets bestilling var et bredt sammensatt utvalg, og i dette utvalget skulle det sitte representanter for lokal og nasjonal arbeidsgiver. Videre ble det understreket at «Forståelse av medbestemmelse etter Hovedavtalen skal vektlegges, likeledes hvordan ansatte skal informeres og involveres.»

Utvalgets sammensetning følger Kirkerådets vedtak langt på vei, men feiler grunnleggende på et punkt. I tillegg til representanter fra blant annet arbeidsgiverne, kommune og departement, har Kirkerådets direktør utnevnt to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene Presteforeningen og Creo. Foreningene til to sterke profesjoner i det kirkelige hierarkiet, men det skjedde uten åpen involvering av de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i Den norske kirke. Det er ikke klargjort hvilken rolle disse representantene skal ha eller hvilke vurderinger som ligger bak. Fagforbundet forventer åpenhet og representativitet i slike prosesser. Fagforbundet forventer at organisasjonene gis en mulighet til å seg imellom drøfte hvordan representantene i utvalget skal ivareta hele kollegiet de har bak seg.

LES OGSÅ: Tidligere Vårt Land-redaktør med tips til kirkens ledere: Lær av mediebransjen

Kirkas B-lag

Som største arbeidstakerorganisasjon i Den norske kirke har Fagforbundet en forventning om at Kirkerådet evner å se helheten de kirkelige ansatte utgjør. De bør vise særlig interesse for å inkludere perspektivet til yrkesgruppene de nå har begrenset ansvar for. Det handler om å bygge tillit, men også om å arbeide frem et best mulig beslutningsgrunnlag for Kirkemøtet.

Fagforbundet organiserer yrkesgrupper hvor mange opplever å utgjøre kirkas b-lag. Det til tross for at de innehar det som for lokalkirka er umistelig kompetanse og engasjement. Kirkerådets manglende evne til å løfte frem betydningen av det gode, tverrfaglige arbeidet og reell gjensidighet blant ansatte innen alle yrkesgrupper er utdatert og smått umusikalsk. Spørsmålet de bør stille seg er hvordan de skal få bukt med hegemoniene og kulturen som skaper disse a- og b-lagene innad i kirka.

LES OGSÅ: Arbeidet med ny kirkelig organisering setter fart