Giganter i farlig grensekamp

Atommaktene Kina og India er verdens to desidert mest folkerike stater, som til sammen teller en tredjedel av menneskeheten. Derfor er det dramatisk når de to gigantene i forrige uke havnet i de mest dødelige grensekampene på over et halvt hundreår.

Det var imidlertid verken atomarsenal eller andre avanserte våpen det ble raslet med, da soldater fra Kina og India barket sammen i de omstridte grenseområdene i høyfjellet i Galwan-dalen i Himalaya sist uke. Tvert imot pågikk det i flere timer en nærmest middelaldersk og brutal nevekamp, inkludert bruk av køller utstyrt med spiker og steiner surret inn i piggtråd.

Flere indiske soldater skal ha blitt dyttet ned en skrent og ut i en iskald elv, rundt 4.500 ugjestmilde meter over havet, visstnok etter at de kinesiske styrkene hadde åpnet en demning og sluppet løs vannmassene.

Kinesisk grenseoffensiv

Minst 20 indiske soldater omkom, mens det er mer uklart hvilke tapstall det var på kinesisk side. Begge sider hevder det var motparten som provoserte. Sammenstøtet kom etter en vår med forverret konflikt i området, der Kina nylig skal ha beslaglagt rundt 60 kvadratkilometer som inderne hevder ligger på deres side av «Den faktiske kontrollinjen».

Det synes ganske klart at Kina har trappet opp sin aktivitet og bygging av infrastruktur i det omstridte grenseområdet. Men også India har de siste seks årene økt aktiviteten, blant annet ved å bygge bedre veier, som kan bringe tropper raskere fram mot de langt bedre utstyrte kineserne.

Etter at Kina i 1950 invaderte Tibet, utgjør den delvis uavklarte grensen mot India rundt 3.500 kilometer. Der har de to folkerike naboene barket sammen flere ganger før, verst i 1962 da Kina gikk seirende ut av en grensekrig.

Indisk strid med Pakistan

Det er nå 70 år siden Kina og India etablerte diplomatiske forbindelser, tre år etter at India i 1947 fikk sin selvstendighet og Pakistan ble skilt ut som en muslimsk stat fra den tidligere britiske kolonien. I august i fjor gikk India på offensiven mot erkefienden Pakistan, da de opphevet selvstyret i grenseområdet Kashmir, som begge landene gjør krav på.

I India er det betydelig irritasjon over at Kina støtter Pakistan i den konflikten, samt over Beijings økende politiske og økonomiske favntak i andre land i den indiske interessesfæren, som Nepal, Bhutan, Bangladesh og Sri Lanka.

Dette er blant flere årsaker til at den hindunasjonalistiske statsministeren Narendra Modi har beveget seg mot stadig tettere samarbeid med Washington. Det igjen provoserer makthaverne i Beijing, som befinner seg i en heftig økonomisk og diplomatisk krig med Trump-administrasjonen.

Kina får motbør internasjonalt

Det klinger altså storpolitiske toner, med potensielt store geopolitiske ringvirkninger, over den indisk-kinesiske grensekonflikten. Kina er for tiden på defensiven, ikke bare på grunn av den harde konfrontasjonen med USA. De sliter med å kontrollere bitter protest i Hongkong, taper innflytelse i Taiwan, er i handelskrig med Australia, må tåle kritikk for håndteringen av covid-19-utbruddet – og kan være i ferd med å forstrekke seg i det gigantiske infrastruktur- og investeringsprogrammet Belt and Road.

Det er derfor en presset president Xi Jinping som nå kan føle behov for å vise muskler. Kanskje kan en offensiv mot India være egnet for å statuere et eksempel på at Beijing ikke vil sitte rolig og se sine strategiske interesser blir svekket. Tidspunktet for å konfrontere India kan være beleilig, ettersom statsminister Modi nå sliter med høye koronatall, svekket økonomi og etniske motsetninger.

Dragen sterkere enn elefanten

Det er dessuten enorm styrkeforskjell mellom «den kinesiske dragen» og «den indiske elefanten». Den kinesiske økonomien har etter hvert vokst seg fem ganger større enn den indiske, handelsbalansen er enorm i kinesisk favør, og det kinesiske forsvaret har en helt annen kapasitet.

Det er likevel vanskelig å se at makthaverne i Kina vil ha så mye å hente på en eskalert konflikt med India, som bare vil svekke deres internasjonale goodwill ytterligere. Tvert imot bør de ha all interesse av å utnytte det raskt voksende indiske markedet, når eksporten til USA er så sterkt truet.

Kanskje derfor har signalene fra Beijing vært relativt forsiktige etter de blodige grensekampene, noe de også har vært fra New Dehli. Dette er en potensielt eksplosiv konflikt som har vært holdt noenlunde i sjakk gjennom forhandlinger og diplomati i mange tiår, og som ingen av landene har råd til å eskalere til væpnet kamp.

LES MER:

• Verstinger på trosfrihet

• Muslimer føler seg truet

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.