Ett år i Drammen

«Nå skal du vaske tøyet ditt selv.» En liten setning i informasjonsheftet fra Danvik folkehøgskole i Drammen. Jammen skal de det. De skal mye annet også, alle unge som i disse dager har pakket sakene sine og hiver seg ut i livet.

På Danvik svermet det søndag. Det svermet av nervøsitet, oppspilthet, usikkerhet og forventning. Også blant oss, de foresatte, foreldrene. I alle fall hos meg. Selv om det er tredje gang det skjer: At et ungt, voksent menneske flytter ut av huset vårt. Så jeg var forberedt. Trodde jeg.

Tross alt har vi handlet rammemadrasser på Ikea i Bergen da eldstedatteren flyttet, fått tak i bestikk på loppis, kjørt flyttelass til Stavanger med nummer to, skrudd sammen små skrivebord og fylt opp hybelkjøleskap med mat. Vi har vært med på å trekke om gamle sofaer. Vi har kjøpt telys og kopphåndklær og pakket ned gamle glass fra kjellerboden. Vi er drevne.