En hyllest til vennskapet

Av Kjersti Juul - kultur@vl.no

Maria Parr har en egen evne til å peile inn på temaer barn kan kjenne seg igjen i. Som redselen for å miste de man er glad i. Eller den hjerteskjærende usikkerheten som lurer mellom linjene i Vaffelhjarte: Hva om du betyr mindre for vennen din, enn det vennen din betyr for deg? Når regissør Kjersti Haugen tar den kritikerroste boka til teaterscenen, gjør hun det ikke nødvendigvis så lett for seg. Språklig oppfinnsomhet, bokstavrim og morsomme sammenligninger, lar seg vanskeligere overføre til teatret. Det samme gjelder den lite spektakulære handlingen. Mye av verdien ligger i det trygge universet og de sympatiske personene det er hyggelig å slå følge med mellom bokpermene. På scenen får dette langt dårligere tid til å etablere seg. Som teater blir Vaffelhjarte slik en blekere kopi. Likevel skimter vi historiens verdi: Små, komiske episoder, som har en overbygning som lodder dypere. Her handler det både om vennskap, flytting og død.

Troverdig