Ballast, ikke belønning

TEKSTVERKSTEDET 2. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN: I mange år har jeg hatt et lite ikon på nattbordet, en billig kopi. Selve bildet er falmet og limt skjevt på den lille platen. Det kostet meg sju kroner i et egyptisk kloster, men ligger på nattbordet for å minne meg om noe jeg ikke har råd til å glemme.

Motivet viser to menn i en elv. Den ene mannen er kledd i en kamelhårskappe. Han er i ferd med å døpe den andre. Jesus har kommet for å bli døpt av Johannes i elven Jordan. En due flyr over de to, og en stemme sier: «Du er min sønn, den elskede, som jeg har glede i.»

Dette er en av Bibelens mest intime fortellinger. Vi blir vitne til det innerste og dypeste i et forhold. Det kjennes nesten like intimt som når David ser Batseba på taket, eller når Rut kryper under teppet til Boas. Men her er det forholdet mellom Gud Fader og hans sønn som annonseres for all verden. Vi får se inn til det innerste i Gud selv. Og der finnes det bare kjærlighet.