Nyheter

Borgerlig trio redd regjeringen raserer private barnehager – ber om forlik

BARNEHAGE: Høyre, Venstre og KrF fillerister regjeringens forslag til ny barnehagelov. Ber om bredt forlik som sikrer levelige vilkår for private barnehager.

– Regjeringen har gått til ideologisk krig mot private barnehager, sier Abid Raja (V).

– Vi ber regjeringen om å snu og forhandle fram et bredt forlik, sier Kari-Anne Jønnes (H).

– Sist regjeringen og venstresiden reviderte barnehageloven, holdt det på å gå galt for menighetsbarnehagene, minner Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om.

Vårt Land treffer den borgerlige trioen i Eidsvollsgalleriet på Stortinget. Der sabler de ned regjeringens siste forslag til endringer i barnehageloven.

Samtidig har Jønnes, Raja og Ropstad en bønn til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og regjeringspartiene: Inngå et bedt forlik med opposisjonen til høyre i Stortinget.

Hvis ikke frykter de at det kan gå alvorlig galt for landets ulike private barnehager, som leverer om lag halvparten av barnehageplassene.

Borgerlig notat: Sterk uro for to ting regjeringen vil lovfeste

Dette er første gang på lenge at Høyre, Venstre og KrF gjør felles front i media på denne måten.

Nå varsler trioen at de kommer til å levere felles merknader når endringene i barnehageloven skal behandles i Stortinget.

I et foreløpig notat, som de tre partiene har delt med Vårt Land, uttrykker de sterk uro for to grep i lovforslaget som regjeringen sendte på høring før jul:

  • «Lovfeste at kommunen kan redusere antallet barnehageplasser en barnehage er godkjent for [ …] for å hindre overkapasitet i hele eller deler av kommunen». Antall plasser kan ikke reduseres oftere enn hvert tiende år og vedtak må varsles minst to år i forveien.
  • «Lovfeste at kommunen skal fatte vedtak om tildeling av driftstilskudd minst én gang i året». I dag fastsettes tilskudd etter et nasjonalt regelverk.
– Eg har ikkje komme til Oslo for å dille og dalle. Vi har store ambisjonar for norsk skule, seier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Cornelius Poppe / NTB / NPK

– Hvem vil jobbe i en barnehage som kan forsvinne om to år?

Forslagene gjelder både kommunale og private barnehager. Men Høyre, KrF og Venstre frykter at særlig private barnehager vil bli rammet hardt:

– Hvem vil jobbe i en barnehage man ikke vet om eksisterer om to år? Hvem vil søke plass i en barnehage der man ikke vet om man får beholde plassen? Forutsigbarhet er nødvendig for sikker drift og for kvalitet i innholdet til barna, spør Kari Anne Jønnes (H) oppgitt.

Sammen med KrF og Venstre slår hun alarm om at mangfoldet av barnehager, og valgfriheten for familier med ulike ønsker, er i fare.

– Private og ideelle barnehager tjener samfunnet godt, både økonomisk og verdimessig. Det er skremmende at regjeringen setter ideologi foran innbyggerne, sier Gjønnes.

For å bevare mangfoldet trengs «langsiktighet og frihet til å forme innholdet», skriver trioen i notatet sitt. Regjeringen vil skape uforutsigbarhet, utrygghet og unødvendig byråkrati i kommunene, mener de.

«Det beste samspillet mellom private/ideelle og det offentlige skjer i samarbeid, ikke ved at kommunen skal styre alt med loven i hånd», heter det i notatet.

Mener Støre-regjeringen bryter prinsipp om lik behandling

Private barnehager var avgjørende for at Norge klarte å nå målet om full barnehagedekning, som ble satt i barnehageforliket i 2003.

20 år senere er utakk lønnen de private får av Støre-regjeringen, mener Jønnes, som er medlem i Utdanningskomiteen.

– Dette bryter med prinsippet om likebehandling av kommunale og private fra barnehageforliket, sier Høyre-politikeren.

Kjell Ingolf Ropstad mener foreldrenes valgfrihet blir taperen med regjeringens forslag:

– Foreldrenes valg, ikke kommunen, bør styre hvor man får barnehageplass, sier KrFs utdanningspolitiske talsmann.

Ap/Sp-regjeringen understreker vel å merke at kommuner som vil redusere antall barnehageplasser, må «ta utgangspunkt» i at kuttet «skal fordeles jevnt mellom barnehagene i kommunen».

Samtidig må kommunene vektlegge behovet for plasser i ulike deler av kommunen og «for å opprettholde plasser i barnehager med en særskilt profil», står det i lovutkastet.

Høyre, Venstre og KrF frykter derimot at kommunene «med en tiårs planlegging av barnehageplassene», vil «sikre seg» mot å ha for mange plasser ved å «trekke ned de private når de kan».

Barnehageforlikets tid er forbi, mener regjeringen

Barnehageforlikets tid er forbi, varsler derimot Jonas Gahr Støres regjering i utkastet sitt:

«Mye av regelverket for styring og finansiering av private barnehager stammer fra tiden da barnehagesektoren var under utbygging og prioriteringene i stor grad var knyttet til å oppnå full barnehagedekning».

Nå er full dekning nådd og regelverket må endres i tråd med endrede behov, skriver regjeringen videre, og trekker fram to mål:

  • «Alle barn i hele Norge» skal ha et likeverdig tilbud «av høy kvalitet».
  • Offentlig støtte og foreldrebetaling skal gå til drift og stimulere til mangfold og kvalitetsutvikling. «Private barnehager skal være en del av det kommunale velferdstilbudet, ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser.»

Allerede i regjeringsavtalen fra Hurdal varslet regjeringen strengere regler.

Kommunene skulle få «større mulighet til å styre finansiering og krav til private barnehager». Regjeringen varslet stans i «utviklingen der kommersielle eier stadig flere barnehager».

Debatten om hvorvidt og i hvilken grad private aktører bør få tjene penger på å drive velferdstjenester, var et viktig bakteppe for det.

SV og Rødt har presset på fra venstre for å fjerne såkalte «velferdsprofitører» fra velferdsstaten.

Himanshu Gulati (Frp) mener opplæringsloven må endres slik at det offentlige ikke lenger har ansvar for å tilrettelegge for morsmålsundervisning. Foto: Torstein Bøe / NTB

Signal om samarbeid? Felles borgerlig front uten Frp

Å «skrive seg sammen» om politikk i Stortinget – slik Høyre, Venstre og KrF varsler om barnehageloven – er en kjent måte å bygge opp fellesskap med sikte på regjeringssamarbeid.

– Hvilket signal sender dere ved å gå sammen på denne måten?

– Det viser jo et ideologisk fellesskap om valgfriheten for familier og foreldre, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Fremskrittspartiet glimrer imidlertid med sitt fravær i Eidsvollsgalleriet på Stortinget.

Frps mann i Utdanningskomiteen, Himanshu Gulati, bekrefter at de har takket nei til invitasjon og valgt å kjøre solo om barnehageloven.

Årsaken er at Frp ønsker å gå lenger enn de andre borgerlige partiene «på en del andre områder» – særlig pensjon, påpeker Gulati.

Solberg-regjeringen foreslo kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager etter at Frp gikk i opposisjon, noe Frp har vært kritiske til. Tilskuddet har siden blitt kuttet av Støre-regjeringen.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter