Menighetsbarnehager slipper å bli aksjeselskap

Nå er det her, unntaket daværende kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) lovet i februar:

Kravet om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt skal ikke gjelde for barnehager som eies av et sokn i Den norske kirke.

Etter statsrådsskiftet i oktober er det kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) som nå sender forslaget til revidert barnehagelov ut på høring.

– Vi er veldig glade for at unntaket for barnehager eid av sokn i Den norske kirke nå er tatt inn et konkret lovforslag, sier avdelingsdirektør Jens A. Bjelland i Hovedorganisasjonen KA, som organiserer kirkelige og ideelle virksomheter.

Lovkrav innført 1. januar

Regjeringen reviderte barnehageloven også i fjor. Fra 1. januar ble det ikke mulig å samle mange barnehager i ett stort selskap. Alle private barnehager skulle bli egne rettssubjekt, for eksempel omdannes til et aksjeselskap. Dette ble gjort for å stagge oppbyggingen av store barnehagekonsern, som får store overføringer fra det offentlige.

I desember i fjor fortalte Vårt Land om problemene dette skapte på kirkelig sektor:

– Blir ikke den nye barnehageloven endret, sliter vi. Enten får vi ikke refundert momsen, noe som vil gjøre prosjektet for dyrt, eller så får vi ikke byggelånet vi er helt avhengig av, fortalte Bjarne Neerland.

Han er styreleder i Nordstrand kirkes barnehage i Oslo og bygger ny barnehage til 25 millioner kroner, et prosjekt som hadde vært planlagt i seks år.

Hinder i lovverket

Problemet regjeringen skapte med den nye barnehageloven har rot i trossamfunnsloven og det som heter Kirkeordning for Den norske kirke.

Et sokn i Den norske kirke kan ikke garantere for andre rettssubjekt, altså eie et aksjeselskap.

Sokn kan heller ikke finansiere bygging av en ny barnehage og leie ut til barnehagen som de selv eier, i et annet selskap. For da får de ikke momskompensasjon.

Sokn som bygger barnehage får i dag kun momskompensasjon dersom barnehagen ikke skilles ut som eget rettssubjekt.

Peker på hindringene

Nå snur regjeringen, som lovet av Brenna i februar. Eller som departementet sier det: Rettsubjektkravet «har gitt noen særlige utfordringer for barnehager som eies av et sokn i Den norske kirke»

Departementet forklarer:

• Mange menighetsbarnehager holder til i lokaler eid av soknet, inngå i et kirkebygg eller ligger på en eiendom i tilknytning til kirkebygget.
• Barnehagelokalene kan derfor ikke uten videre skilles ut og overføres til et nytt rettssubjekt sammen med barnehagedriften.
• Når barnehageeiendommen ikke kan fradeles, kan barnehagen ikke få lån i Husbanken fordi drift og eiendom ligger i samme selskap.
• Et sokn kan ikke garantere for andres økonomiske forpliktelser eller stille eiendeler som sikkerhet for andres gjeld.
• Barnehager som eies i et eget selskap kan ikke kan få hjelp av soknet i form av lånegaranti.

Disse poengene ble reist som innvendinger under høringen av revidert barnehagelov i fjor, men ble ikke tatt til følge av departementet.

Omfatter 51 barnehager

I lovforslaget skriver Kunnskapsdepartementet at i 2021 var det 43 barnehager som oppga at de var eid av et sokn i Den norske kirke. Av disse er det 11 barnehager i dag som er organisert som selvstendige rettssubjekter, og som derfor ikke har behov for unntaket.

Bjelland opplyser til Vårt Land at de ferskeste talene viser at unntaket vil gjelde for 51 barnehager, 34 ordinære og 17 åpne barnehager, som også omfattes av lovendringen. De 51 barnehagene er medlemmer i KA.

Vi er veldig glade for at unntaket for barnehager eid av sokn i Den norske kirke nå er tatt inn et konkret lovforslag

—  Jens A. Bjelland, KA

Ber om innspill

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og departementet presiserer i lovforslaget som sendes på høring at «kravene i Kirkeordning for Den norske kirke gjelder for Den norske kirke og ikke for andre tros- og livssynssamfunn», men hun åpner likevel for at departementet kan ha oversett noen andre menighetsbarnehager:

«Departementet ber likevel om innspill på om det er barnehager drevet av andre tros- og livssynssamfunn som har tilsvarende særreguleringer og utfordringer», skriver departementet.

Høringsfristen er satt 1. februar neste år. Det beyr at Nordtun kan fremme et lovforslag for Stortinget sent neste vår, eller til høsten.