Bare 15 prosent ønsker «Bibi» som statsminister etter Gaza-krigen

• Høyesterett avviser Benjamin «Bibi» Netanyahus rettsreform.
• Israelere flest vil ikke ha ham som regjeringssjef.

Han sliter på flere frontavsnitt, den omstridte politikeren som siden 7. oktober har ledet Israel i krig.

En fersk meningsmåling viser at kun 15 prosent av israelerne vil ha Netanyahu som statsminister når krigen i Gaza er over.

Benny Gantz, minister i Israels utvidede kriseregjering, er langt mer populær. 23 prosent av de spurte peker på den tidligere forsvarssjefen, som er en av Netanyahus fremste politiske rivaler.

Målingen fra Israel Democracy Institute (IDI) forteller også at 56 prosent mener krigen mot Hamas er den beste måten å svare på, for å få satt fri de gislene Hamas tok med seg til Gaza. 24 prosent ønsker å sette fri flere palestinske fanger for å få gislene hjem.

IDI-målingen ble utført 25.–28. desember med 746 respondenter. Flere målinger i Israel i månedene før årsskiftet viser at Benjamin Netanyahus popularitet synker.

Åtte mot sju stemmer

Før Gaza-krigen gikk hundretusener av israelere i gatene og protesterte mot regjeringens rettsreform.

Nå har Israels øverste domstol konkludert med at en viktig del av statsminister Benjamin Netanyahus omstridte rettsreform ikke er juridisk holdbar.

De 15 høyesterettsdommerne har siden september behandlet den delen av reformen som begrenser domstolens tilsyn med landets regjering og ministre.

Loven var en del av den omstridte rettsreformen som Netanyahus sterkt konservative regjering fikk vedtatt i nasjonalforeningen i fjor sommer.

Med knapt flertall underkjente landets øverste domstol mandag denne delen av loven med åtte mot sju stemmer, melder NTB.

Likud: Imot folkets vilje

I en første kommentar, sier Netanyahus Likud-parti at «beslutningen fra høyesterett går imot folkets vilje om enhet, særlig i en krigstid».

Justisminister Yariv Levin, som regnes som arkitekten bak den omstridte reformen, anklager domstolen for å kare til seg all makt og «fratar millioner av borgere deres stemme».

Regjeringens omstridte rettsreform førte til voldsomme protester i Israel. Fra januar til oktober var det ukentlige demonstrasjoner.

Men 7. oktober stilnet protestene. Flere spør seg nå om mandagens kjennelse kan føre til at masseprotestene gjenoppstår.

Høyesteretts behandling av saken kom etter en klage fra menneskeretts- og borgerrettsgrupper. Kritikerne mener rettsreformen på dramatisk vis vil svekke rettsvesenets uavhengighet og dermed også demokratiet i Israel.

Ytterliggående partier styrer

Netanyahus høyreregjering består av en koalisjon ultranasjonalistiske og ultrareligiøse partier og blir ansett for å være den mest ytterliggående i landets historie.

Gjennom rettsreformen har regjeringspartiene forsøkt å blant annet styrke sin egen makt over utnevnelse av dommere, samt å sikre seg rett til å overkjøre kjennelser i høyesterett.

Israel har ingen formell nedskrevet grunnlov som begrenser regjeringens makt.