For nærmere ti år siden reiste to søstre på 15 og 19 år til Syria der ble de en del av den Islamske Stat (IS). Tirsdag returnerte de til Norge, med sine tre barn. Torsdag ettermiddag ble det klart at begge kvinnene er varetektsfengslet i fire uker.
Det er på grunn av barna at de har fått returnere. Det bekreftet utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) på en pressekonferanse tirsdag kveld.
I 2020 ble en annen kvinne også henta hjem fra Syria. Det var denne saken som gjorde at Frp gikk ut av regjering.
Da var begrunnelsen for hjemhentingen også å sikre barnas beste. Da skal et av barna ha vært alvorlig sykt.
Farlig å vokse opp i leirer
Også nå sitter norske myndigheter på konkret helseinformasjon som gjorde det ekstra viktig for dem å få tilbake barna.
– Det er farlig for barn å vokse opp i leirer. Også sikkerhetsmessig, da de kan bli radikalisert, sa Huitfeldt på pressekonferansen.
Hun ba om at barna skal få ro når de kommer.
– Jeg ber om at disse barna skjermes, og at de ikke identifiseres. Barn skal ikke lastes for sine foreldres handlinger.
Til Vårt Land bekrefter kvinnenes forsvarer, Geir Lippestad, at de over lengre tid har hatt et ønske om å reise tilbake. Barna var den viktigste årsaken for at mødrene ønsket å returnere til Norge.
– De ønsker at barna skal få en oppvekst uten elendighet i en interneringsleir de var tvangsplassert i.
Det er helt umenneskelige forhold man nesten ikke kan forestille seg i leirene
— Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter i Unicef
Unicef: Forferdelig sted å leve
– Det er helt umenneskelige forhold man nesten ikke kan forestille seg i leirene. De bor i livstruende forhold som er dypt nedverdigende å leve i som menneske.
Det sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter i Unicef. Oudmayer har selv besøkt flere leirer i Syria, og Unicef driver aktivt arbeid i Roj-leiren der de to kvinnene med barna oppholdt seg.
Hun beskriver leirene som et forferdelig sted å bo og vokse opp. I mange av leirene interneres titusenvis av mennesker. De lever så tett opp til hverandre at et privatliv er umulig å ha.
– De som lever der, har minimal tilgang på sanitær- og hygieneartikler. Mange dør av sykdommer som kunne vært unngått ved hjelp av medisiner og vaksiner. I tillegg er det mye vold i leirene.
Barna som vokser opp i disse leirene lever gjerne tett med mor og i noen tilfeller far. Dette gjør livet deres i leirene litt tryggere, forteller Oudmayer. Likevel kan barna bli vitne til død og vold i hverdagen. Det er også mangel på god utdanning, til tross for at organisasjoner som Unicef jobber aktivt der for å tilby skole.
– I tillegg er det farlig fysisk å bo der. Smittsomme sykdommer sprer seg raskt, og mange barn blir alvorlig syke, sier Oudmayer.
Barna trenger ro nå
Begge mødrene ble pågrepet av PST ved landing. Barna blir ivaretatt av norske myndigheter, bekrefter statssekretær Guri Solberg til Vårt Land.
– Nå skal de få ro og den omsorgen og oppfølgingen som de har behov for. Utenrikstjenesten har bistått dem til Norge. Videre oppfølging av barna i Norge følges opp av de deler av myndighetsapparatet som har ansvar for det.
[ Kjendisadvokater bistår om norske IS-barn. Statsministeren avviser å hente flere ]
Det er viktig at barna får trygge rammer og en opplevelse av normalitet i livet, understreker Kristin Oudmayer i Unicef. Hun sier at det kan hende at barna vil slite med traumer, men at dette ikke trenger å være en hindring i tida framover.
– Om de sitter med noen traumer betyr ikke det at de ikke kan fungere godt i norsk samfunn igjen eller ta igjen læringstap. De trenger nå trygghet og forutsigbarhet i hverdagen, i tillegg til tid til å bare være barn.
– Heldigvis er norske myndigheter involvert. De vil sette inn hjelpetiltak for raskt å utrede hvilke behov barna har både fysisk og psykososialt. Dette har myndighetene gode rutiner for.
Fortsatt ett barn igjen
I 2018 ba IS-kvinnen Aisha Shezadi Kausar om å få hjelp av UD til å returnere til Norge. Året etter snudde hun. Det samme skjedde i 2020, før hun igjen snudde i 2021.
I Kristin Solbergs bok om Kausar, Den andre, skildres avgjørelsen om å bli.
Der kommer det frem at Kausar var redd for å bli skilt fra sønnen sin. I tillegg ønsket hun ikke å flytte tilbake til Norge da hun tror det vil være vanskelig for henne å være muslim i Norge.
Begge gangene hun ba om hjelp fra UD, var det sønnen hennes hun trakk fram. Hun argumenterte for at Roj-leiren ikke var et trygt sted for sønnen å vokse opp i.
– Sikkerhetspolitisk er det bedre å returnere disse traumatiserte barna nå, enn å vente ut situasjonen til de er enda mer påvirka og radikalisert, sa advokat Bernt Heiberg til Vårt Land i 2021.
Fare for radikalisering
Trusselen om radikalisering i leirene er helt reell, ifølge Oudmayer i Unicef. Det gjelder også Kausars sønn, som fremdeles bor i Roj-leiren.
– Man vet at IS jobber systematisk i leirene for å rekruttere barn. De starter mens barna er relativt små. Det er flere hjelpeorganisasjoner som arbeider med å forebygge det, men det er veldig vanskelig.
Unicef jobber aktivt med å få barn ut av interneringsleirene og tilbake til opprinnelseslandet. Oudmayer forteller at de håper at Kausar vil snu, og at hun igjen vil be om hjelp til å komme tilbake.
– Kanskje kan mor med hjelp og støtte komme til konklusjonen om at det er for barnets beste. Hun er helt sikkert redd, men vi vet at det er best for barnet å ikke vokse opp der.
