Nyheter

Dansk helligdags-skroting vekker reaksjoner

DANMARK: Kirkepolitikere reagerer på at den danske regjeringen «med et fingerknips» avskaffer en flere hundre år gammel helligdag.

I midten av desember ble det kjent at Mette Fredriksen og den danske regjeringen ville skrote den kristne helligdagen Store bededag.

Torsdag ble lovforslaget sendt på høring. Og alt fra forslaget i seg selv, til den raske prosessen, fører til reaksjoner.

«Historieløst og uendelig trist», sier Helle Bonnesen, kirkeordfører for De Konservatives.

Torsdag ble samtlige partiers «kirkeordførere», altså kirke-talspersonene i de danske partiene, innkalt til et møte med arbeidsminister Ane Halsboe-Jørgensen og kirkeminister Louise Schack Elholm.

– Mitt klare inntrykk av møtet, var at det egentlig bare er de tre regjeringspartiene som synes dette er en god idé, sier Bonnesen til Kristeligt Dagblad.

«Tyver om natten»

Formålet med å sløyfe dagen som nasjonal fridag, er å styrke forsvaret. I fjor bestemte Folketinget å øke forsvarsutgiftene til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Det er i tråd med Nato-målet, som regjeringen vil nå innen 2030.

Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har uttalt til danske DR at sløyfingen av helligdagen kan bety minst 3 milliarder kroner i den danske statskassa.

Torsdag ble det også kjent at den danske regjeringen vil kompensere folk med lønn. De foreslår et lønnstillegg på 0,45 prosent av årslønnen, tilsvarende én arbeidsdag.

Om alt går etter planen, er lovforslaget vedtatt innen en drøy måned, skriver NTB. Forslaget som i dag ble sendt på høring, har høringsfrist om en uke, 19. januar. Opposisjonen har dermed kortere tid enn vanlig til å komme med sine innspill.

– Regjeringen kommer som en tyv om natten, sier talsperson for arbeidsliv i partiet Enhedslisten de rød-grønne, Victoria Velasquez, til Kristeligt Dagblad.

Ifølge Velasques sier dette «en hel del» om måten regjeringen arbeider på. Flere partier i Folketinget reagerer på at regjeringen blander seg inn i den tradisjonelle lønnsdannelsen i landet, skriver DR, som vanligvis fremforhandles av partene i arbeidslivet i tariffoppgjør.

– Det er godt mulig at de i regjeringsgrunnlaget sier at de ønsker å involvere Folketingets partier og arbeidsmarkedets parter i forhandlinger. Men når det kommer til stykket, bruker regjeringen «bøllemetoder». Vi har bare blitt informert. Dette er ikke en forhandling, sier hun.

«Fingerknips»

Også Søren Espersen i Danmarksdemokraterne var blant dem som var til stede under torsdagens møte. Overfor den danske avisa beskriver han situasjonen som surrealistisk.

– Jeg kan forstå at biskopene er rasende, at prestene er rasende, at menighetsrådene er rasende. De er sjokkert over det som har skjedd, og at med et fingerknips kan noe som har vært en fast tradisjon i 330 år, avskaffes uten offentlig debatt, sier han.

Thomas Reinholdt Rasmussen, biskop i Aalborg, mener avskaffelsen «kan skubbe til hele kirkeåret».

– Hvis regjeringen avskaffer Store bededag, venter et større arbeid med å gjennomgå tekstrekkene og få dem til å gå opp, sier han til Kristeligt Dagblad.

I Danmark er Store bededag den store konfirmasjonsdagen for mange. Helligdagen faller hvert år på den fjerde fredagen etter påske. Den 30. april 2022 var etter alle solemerke siste gang danskene fikk den dagen fri.

Beste alternativ

Arbeidsminister Ane Halsboe-Jørgensen, som torsdag orienterte om regjeringens planer, er opptatt av at dette er «en ekstraordinær situasjon». Til kritikken om at regjeringen blander seg i dansk lønnsdannelse, sier hun at det er nødvendig å ta med i beregningen «for å sikre at folk får betalt for den ekstra arbeidsdagen de legger ned», skriver DR.

Til kritikken om at dette bryter med kristne tradisjoner, mener Halsboe-Jørgensen at dette var det beste alternativet.

– Store bededag har ingen forankring i kristen tro. Det er en dag uten store kristne tradisjoner knyttet til seg. Så hvis man må velge blant helligdagene høytider, tror jeg dette er det beste valget, sier statsråden til Danmarks Radio.

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter