Nyheter

Danmarks nye regjering kvitter seg med helligdag – for å styrke forsvaret

DANMARK: Den nye regjeringen kutter Store bededag som nasjonal fridag.

Året 2022 blir stående igjen som året da Store bededag siste gang var fridag i vårt bløde naboland i sør. Det skjedde 30. april.

Neste år ville den danske helligdagen falt på 26. april. Nå blir den borte fra kalenderen.

Dette står i erklæringen til Danmarks nye regjering, ledet av Mette Fredriksen.

Senkning av toppskatten og en flyavgift på 100 kroner er blant planene for SVM-regjeringen, som den kalles. I forhandlingene om regjeringskoalisjon ble det enighet mellom Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne.

Kutter helligdag – for å styrke forsvaret

Noe av det som roper på oppmerksomhet i regjeringserklæringen er avskaffelsen av Store bededag. Hvert år faller den på fjerde fredag etter påske. I Danmark er dette den store konfirmasjonsdagen for mange.

Begrunnelsen for å fjerne dagen er verdt å merke seg: Å gjøre en fridag om til en arbeidsdag gir mer penger i statskassen. Disse ekstra pengene skal brukes til å styrke forsvaret, står det rett ut i regjeringserklæringen:

«Danskene bidrager til styrkelsen af vores fælles sikkerhed ved afskaffelsen af en helligdag».

Forsvarsbudsjettet er foreslått økt med 4,5 milliarder danske kroner.

«Danskerne bidrager til styrkelsen af vores fælles sikkerhed ved afskaffelsen af en helligdag»

—  Fra den nye, danske regjeringens erklæring

Flere fjernings-forsøk

Gjentatte ganger har det også i Norge vært noen som har foreslått at vi kan avskaffe fridager som er knyttet til kristne høytider, for eksempel andre pinsedag og Kristi himmelfartsdag.

Sist ute var Unge Venstre som i mai foreslo å fjerne flere av helligdagene. Det ble kontant avvist av Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Det har ikke vært et folkekrav eller politisk flertall for å gjennomføre dette.

Tradisjoner og boller

Danmark har i dag de fleste helligdager felles med Norge. Lenge hadde vi også Store bededag felles.

Den ble innført i 1683 av Sjællands mektige biskop, Hans Bagger. Han ivret for å skaffe danskene fridager – for å be og konsentrere seg om fromme aktiviteter. Tre slike bededager klarte han å innføre, men til slutt ble bare Store bededag stående igjen.

Også Norge fikk innført samme bededag i 1686, siden vi ble en del av Danmark-Norge noen år tidligere. I 1915 ble den norske bededagen flyttet til fredag før allehelgensdag før den i 1950 ble flyttet til søndagen før, ifølge danske Ekstrabladet. Denne søndagen heter i dag bots- og bønnedag og er et fast innslag i kirkeåret.

Store bededag

Det knytter seg bakverk til en slik dag. Vi snakker tross alt om Danmark. Etter tradisjonen skal man kvelden før Store bededag bake hveder, altså hveteboller, som skal spises dagen etter. Langt fra alle dansker kjenner opprinnelsen til dagen – eller søker til kirken i bot og bønn – som opprinnelig var intensjonen.

Men boller spiser de. I mengder.

Biskop: – Kutt 2. pinsedag

Kommentator Sørine Godtfredsen skriver i Kristeligt Dagblad at Store bededag ikke er den viktigste helligdagen, men for mange dansker er det likevel knyttet tradisjoner til dagen.

Tidligere biskop Kjeld Holm hevder ifølge dansk TV2 at regjeringen bør tenke seg om før de sløyfer dagen helt:

– Jeg tror at mange vil savne dagen. De fleste konfirmasjoner ligger på store bededag. Forsvinner dagen kan det få kraftig folkelig betydning for framtiden, sier han til nyhetskanalen.

Han foreslår at regjeringen heller kan kutte andre pinsedag, som han mener har langt mindre betydning.

En som heller ikke er begeistret for å fjerne bededagen er Henning Jørgensen, arbeidsmarkedsforsker og professor ved Aalborg Universitet. Han kaller det et direkte inngrep i den danske arbeidsmodell, ifølge Danmarks radios nettside dr.dk:

– Man ber jo folk om å arbeide mer. De får ikke ekstra løn. Jeg tror lønnsmottakerne kommer til å reagere, sier Jørgensen.

---

NY REGJERING

  • Mette Fredriksen, leder av Socialdemokratiet, har dannet regjering sammen med Venstre og Moderaternere.
  • Partileder for Moderatnerne, Lars Løkke Rasmussen, er utenriksminister.
  • Partileder for Venstre, Jakob Elleman-Jensen, er forsvarsminister og visestatsminister.
  • Regjeringen er utvidet til 23 ministre.
  • Åtte av dem er kvinner.

---

I regjeringserklæringens kapittel om kultur og kirke finner de tre styrende partiene det nødvendig å understreke at Danmark er et kristent land og den danske evangelisk-lutherske kirke fremdeles skal ha en egen status i landet:

«Denne særstatus vil regeringen bevare. Vi ønsker en folkekirke, som bygger på frihed, lighed og rummelighed. Samtidig er det afgørende for regeringen, at der skal være frihed til at tro på det, man vil, så længe det sker med fuld respekt for andres ret til det samme.»

SVM-regjeringen

Den danske regjeringen er omtalt som ikke-blokkregjeringen eller SVM-regjeringen. Regjeringssamarbeidet spenner over den politiske midten, over rød og blå blokk. Moderaterne avviser imidlertid at de tilhører noen blokk og kaller seg selv lilla.


Artikkelen er oppdatert 15. desember 2022 kl. 16.20 med disse tilleggene:

  • Unge Venstre som sist kom med forslag i Norge om å fjerne «røddager» som Kristi Himmelfartsdag og andre pinsedag.
  • Et avsnitt om hva den nye, danske regjeringen sier om folkekirkens status.
  • Uttalelser fra Henning Jørgensen, arbeidsmarkedsforsker og professor ved Aalborg Universitet.

Artikkelen er oppdatert 16. desember 2022 kl. 13.20 med Norges historie med Store bededag.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

NTB

NTB

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter