Bak sjokktallene for Ap og Høyre: Én velgergruppe kan bli joker

Vårt Lands sjokk-måling skapte bølger i det politiske Norge tirsdag. Høyre og Erna Solberg kunne ta juleferie med rekordhøye 35,6 prosent av velgerne i ryggen.

Statsminister Jonas Gahr Støre går derimot julen i møte med skrekk-tallet 14,6 prosent. Bunnrekorden til Arbeiderpartiet skriver seg inn i en trend på medienes målinger:

• Siden stortingsvalget i fjor høst har Ap og Senterpartiet falt med totalt 16,6 prosentpoeng, viser snittet av medienes desembermålinger.
• Samtidig har Høyre vokst med hele 12 prosentpoeng og synes revitalisert i velgernes øyne.

Men hvor stabile er de dramatiske endringene? Vårt Land har sjekket bakgrunnstall og intervjuet to valgforskere for å ta rede på det.

Kan Høyre stole på sofavelgerne?

Det første å sjekke hvis et parti plutselig skyter til himmels, er hvor mange av velgerne deres som ikke stemte ved forrige valg, forklarer professor emeritus Bernt Aardal.

De kalles ofte for «hjemmesittere», eller «sofavelgere» på folkemunne.

I Vårt Lands desembermåling utgjør de 14 prosent av Høyres oppslutning. Hele 19 prosent av alle som holdt seg i «sofaen» ved valget i fjor, oppgir nå at de vil stemme på Erna Solberg.

– Det er velgere du ikke kan være sikker på at du får. Det er en ekstremt ustabil velgergruppe og et betydelig usikkerhetsmoment, sier Bernt Aardal.

Fremskrittspartiet hadde i sine velmaktsdager målinger på 30-tallet, men fikk aldri mer enn 22,9 prosent i 2009. Én årsak var sofavelgere som ikke møtte opp på valgdagen.

Men det betyr ikke at denne gruppen kan avskrives helt, påpeker Johannes Bergh, forskningssjef ved Institutt for samfunnsforskning.

– En del velgere går inn og ut av hjemmesittergruppen, så det kan hende at noen av dem dukker opp på valgdagen. Høyre har altså en sjanse til å beholde disse, sier Bergh.

Valgdeltakelsen var på 77 prosent i 2021, men bare ti prosent av de stemmeberettigede er permanente hjemmesittere, ifølge valgforskeren.

Er Ap-velgerne «på gjerdet» borte for godt?

Hva så med Arbeiderpartiet? Jonas Gahr Støre har vist til at mange Ap-velgere har satt seg «på gjerdet». De ville ikke stemt Ap hvis det var valg nå, men heller ikke på et annet parti.

På Vårt Lands måling sier hver fjerde Ap-velger fra stortingsvalget – 27 prosent – at de ville blitt hjemme nå.

– Ap har en sjanse til å vinne dem tilbake. Når partiet mobiliserer i valgkampen, så lykkes de ofte med det. Men det er et dårlig tegn å miste velgere til gjerdet. Det betyr at de ikke lykkes i å begeistre egne velgere, sier Johannes Bergh.

Over halvparten av 2021-velgerne har nå forlatt partiet, påpeker Bergh, og nesten en tredjedel av dem har funnet seg andre partier å stemme på.

Mener målinger gir reelt bilde

Tirsdag sa Jonas Gahr Støre som andre politikere i motvind har gjort før ham: Målinger er ikke det samme som valg. Johannes Bergh mener likevel at de pleier å gi en god indikasjon på hva resultatet blir når valget nærmer seg.

– Målingene gir nok et reelt bilde her og nå. Det som ikke er reelt, er at det ikke er noe valg i morgen, sier han.

Mønsteret i Vårt Lands og resten av medienes målinger er uansett stabilt, mener valgforskerne:

• Ap taper velgere i alle retninger: Til gjerdet, Høyre og partiene til venstre for seg.
• Høyre vinner hjemmesittere og fra de to regjeringspartiene.

Uvanlig stor velgervandring

Så store velgervandringer på så kort tid er påfallende og unormalt, mener Johannes Bergh. Han synes det er vanskelig å si om målingene vil stå seg til neste valg.

– Det kan bli endringer fremover òg. Men skal regjeringspartiene komme på offensiven, må det skje en endring.

– Så Støres oppskrift om å «stå i det» er kanskje ikke så lur?

– Hvis politikken de fører lykkes og det blir en bedring i strømpriser og inflasjon, kan det være en smart strategi. Men vedvarer situasjonen og velgerne oppfatter at regjeringen ikke er proaktiv nok, er det dårlig nytt, svarer Bergh.

Ingen annen regjering har falt så tungt så raskt siden årtusenskiftet, påpeker Bernt Aardal. Også han leser Aps fall og Høyres vekst mer som et rop etter handling enn et uttrykk for politisk uenighet.

Årsaken er at Høyre ville gjort lite annerledes i kraftpolitikken, og at det erfaringsmessig tar lang tid å gjenvinne sakseierskap som Høyre tapte etter åtte år i regjering.

Røde tall som fester seg og slår

Ap sin bunnotering på 14,6 i desember ble tallet «alle» snakket om. Måneden før var nok et sjokktall for partiet på alles lepper: 15,4 prosent, også det i en Vårt Land-måling.

– Sånne tall går inn i et større mønster og blir en form for fortelling som fester seg, bemerker Bernt Aardal.

«Snøballeffekt» kaller man fenomenet med at velgerne kaster seg på en trend, enten den går oppover eller nedover. Men forskningen gir ikke et entydig svar på om effekten er reell‚ understreker Aardal.

Antakeligvis er «snøballeffekten» av ekstreme målinger sterkere internt i partiene enn for velgerne på utsiden, mener valgforskeren.

– Sånne målinger slår veldig hardt inn i partiene. Ikke minst i Ap, der lave galluptall skaper stor spenning og uro innad.

Etter Vårt Lands sjokkmåling måtte for eksempel Jonas Gahr Støre svare på kritikk fra en tidligere fagforeningstopp i VG, som sa at hele partiledelsen bør byttes ut.

[ Emil André Erstad: «Rollen som landets største parti er i ferd med å bli overtatt av Høgre» ]