Nyheter

Historisk bistands-mål blir knust av oljeinntekter

STATSBUDSJETTET: Målet om at én prosent av BNI skal brukes på bistand, ryker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Målet om å gi én prosent av nasjonalinntekten i utviklingshjelp er symboltungt. Og det har vært gjenstand for mang en tøff budsjettkamp mellom regjeringspartier og partnere det siste tiåret.

Vårt Land kjenner til at hovedårsaken til at prosentmålet ryker i regjeringens budsjettforslag, er den store veksten i brutto nasjonal inntekt (BNI) så langt i år.

Russlands krig mot Ukraina og stans i gasseksport til Europa har ført til kraftig økte energipriser. Det har gitt Norge store ekstrainntekter fra olje- og gasseksport, og til dels fra vannkraft her hjemme. Dermed skyter også BNI-størrelsen i været.

I denne situasjonen er Støre-regjeringens valg ikke å øke bistanden tilsvarende veksten i BNI.

I budsjettbildet ligger frykt for å fyre opp under pris- og rentevekst, samt store ekstraordinære kostnader. Strømstøtte, utgifter til folketrygd, beredskap og flyktninger som følge av Ukraina-krigen krever sine ekstra milliarder.

Norges inntekter øker voldsomt

Hvis bistandsbudsjettet skulle økt med én prosent av BNI neste år, ville budsjettet trolig vokst med opp mot ti milliarder kroner, viser et anslag gjort av Vårt Land.

Skulle olje- og gassinntektene fortsette å jekke opp BNI-størrelsen resten av året, er det ikke umulig at bruttonasjonalinntekten for 2022 bikker 5.000 milliarder kroner.

Til grunn for anslaget ligger oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå for utviklingen i BNI i andre kvartal av 2022. Da beløp BNI seg til 1.318 milliarder kroner. Det var til sammenligning rundt 100 milliarder kroner høyere enn i det aller siste kvartal av fjoråret.

Den «sikre» beregningen kommer imidlertid først i neste ukes budsjettpresentasjon fra regjeringen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre holder pressekonferanse om havvind onsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kan bli historisk brudd – Stortinget vedtok én prosent

De siste ti årene har de vedtatte bistandsbudsjettene ligget på om lag én prosent BNI hvert år. I desember 2016 ble målet også «formalisert» for fremtiden.

I et historisk forlik mellom venstresiden og KrF og Venstre vedtok flertallet å «avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter». Pådriver for vedtaket var dagens utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), den gang leder av Stortingets utenrikskomité.

Men BNI-målet var i praksis blitt forsvart i budsjettene siden 2014 av KrF og Venstre.

---

Prosent i endring

  • I 2020 var norsk bistand 1,11 prosent BNI.
  • Året etter sank bistanden ifølge OECD-tall til 0,93 prosent av BNI, selv om bistandsbudsjettet ble økt i statsbudsjettet for 2021. Grunnen: Store olje- og gassinntekter.
  • Internasjonalt har Norge lenge vært ett av seks land over FNs ønskede minimumsnivå på 0,7 prosent. I samme klasse er Sverige, Danmark, Luxemburg, Storbritannia og Tyskland.

---

Under høstens budsjettbehandling vil Ap-Sp-regjeringen trenge støtte fra andre partier i Stortinget for å få vedtatt statsbudsjettet. Det legges fram torsdag 6. oktober. Etterpå vil regjeringspartiene gå i forhandlinger med SV.

Vårt Land har kartlagt hvor SVs grenser vil gå i forhandlingene. Partiet er villig til å slåss for bistandsprofilen, men kommer trolig ikke til prioritere feltet over andre viktige SV-saker.

Allerede kjent: Matsikkerhet blir prioritet

Vårt Land kjenner ikke til hvor mange kroner som totalt vil brukes i bistandsbudsjettet. Ei heller til hvor mange kroner enkeltposter får.

Men utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har i forkant varslet at matsikkerhet blir prioritert med ekstra budsjettkroner. Temaet skal også få en egen strategi i høst.

– Matsikkerhet skal styrkes med ytterligere midler. Satsingen vår skal bygge opp lokale markeder og sette utviklingsland i stand til å produsere mer mat selv, sa Tvinnereim til Vårt Land i sommer.

Oslo 20211122. 
SV-leder Audun Lysbakken snakker med pressen etter møtet med Marit Arnstad (Sp) og Rigmor Aasrud (Ap) (bak) på Stortinget mandag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Bekymring blant bistandsaktører

I oppløpet til budsjettfremleggelsen i neste uke har det vært relativt stille fra bistandsorganisasjonene. Vårt Land kjenner til at de er bekymret for nivået og innretningen i neste års utviklingsbudsjett.

Det vakte sterke reaksjoner da regjeringen i vårens reviderte budsjett flyttet fire milliarder kroner fra bistand utenlands til mottak av ukrainske flyktninger her hjemme.

For forhandlingspartner SV ble det å kjempe milliardkutt inn igjen en av hovedsakene under forhandlingene i vår. Partiet maktet til slutt å flytte 2,5 milliarder tilbake.

Men til tross for omdisponeringene fra regjeringen, økte likevel det samlede bistandsbudsjettet for 2022 med 3,6 milliarder kroner til 44,9 milliarder. Det tilsvarte ifølge utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim et bistandsbudsjett med 1,09 prosent av BNI for 2022.

Men det var altså i mai.

Hurdalsplattformen ga varsel om ny kurs for bistand

I Hurdalsplattformen fra Ap-Sp-regjeringen kom regjeringen med nye fremtidssignaler for norsk bistand. Formålet for bistanden var i plattformen blitt bredere: Gå til «internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».

I deler av Bistands-Norge ble dette tolket som om flere oppgaver kunne bli puttet inn i kommende bistandsbudsjetter.

I fjorårets tilleggsproposisjon fra Støre-regjeringen ble det blant annet varslet at norsk finansiering av klimatiltak frem til 2026 skulle dobles fra syv til 14 milliarder kroner.

«Over tid vil dette bestå av bevilgninger over bistandsbudsjettet», het det i tilleggsbudsjettet. I tillegg skal også en såkalt «solidaritetspott» inn i bistandsbudsjettet i løpet av stortingsperioden. Potten ble tildelt 2,5 milliarder i fjor høst og er tiltenkt innsats i krisers nærområder. Planen er at potten skal bli dobbelt så stor.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter