Anniken Huitfeldt foreslår historisk forlik om bistand

– La oss få til en slik enighet alt i høst, sier Huitfeldt, som tar oppgjør med det årlige «prosent-spillet» om det som er blitt et mål på bistand.

I dag er det første gang hun og utenriksminister Børge Brende møtes på et podium til utenrikspolitisk debatt. Det skjer under Arendalsuka, en årlig, stor møteplass i norsk politikk.

Bli med, Brende. Da vil Huitfeldt komme med en tydelig oppfordring til Brende:

– Bli med på å jobbe frem et tverrpolitisk kompromiss om norsk bistand. Det vil kunne ha stor symbolverdi internasjonalt. Dessuten vil det gjøre det lettere for utenriksministeren å argumentere for at andre land skal bidra mer til Syria, Egypt og andre konfliktfylte områder.

Huitfeldt mener at nettopp de store, nye konfliktene og flyktningstrømmene gjør det betydningsfullt å få til en slik samling i norsk utenrikspolitikk. Fra før er utenrikspolitikken preget av mye enighet – noe Huitfeldt mener er en styrke.

Spillet. I et innlegg i dagens Vårt Land utdyper Huitfeldt hvordan et slikt forlik kan ha effekt. Når verden igjen er blitt mer urolig, kan det også virke paradoksalt å fortsette de tradisjonelle, årlige «spill-øvelsene» om bistandsbudsjettet.

– I høst bør vi slippe dette. Norsk politikk er ikke tjent med dette, sier Huitfeldt.

I flere tiår har nemlig mindretallsregjeringer presentert statsbudsjetter med krymping av bistanden. Og så har bistandsvenner i sentrumspartier brukt krefter i budsjettforhandlinger på å presse nivået oppover igjen.

Hareide-muskler. I fjor måtte KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstres Trine Skei Grande bruke muskler for å få unngå at Solberg-regjeringen reduserte bistandsandelen av BNI (bruttonasjonalinntekten).

– For Hareide burde et BNI-forlik være en fordel. Da kunne han heller bruke forhandlingsstyrken på andre felt av politikken, sier Huitfeldt og fortsetter:

– Men også for regjeringen vil det være nyttig. Faktum er at det er solid flertall i Stortinget for minst 1 prosent av BNI til bistand. Det har vist seg gang på gang. For Brende vil det bety svekket troverdighet om regjeringen hvert år foreslår mindre, sier Huitfeldt.

Frp-brems? – Men er forliket realistisk: Frp er jo en del av regjeringen og har alltid villet kutte kraftig i bistanden?

– Når det eksisterer et bredt politisk flertall må et regjeringsparti gjerne gi seg for det som er viktig for andre.

En BNI-prosent til bistand på minst 1 prosent er blitt sett på som et moralsk mål for et velstandsland som Norge. I den rødgrønne regjeringsperioden kom prosentmålet stabilt på plass i budsjettene.

Aps delaktig. Men også da Ap ledet mindretallsregjeringer på 90-tallet, måtte spesielt KrF presse på for å redde BNI-andelen. Huitfeldt vedgår at også Ap har sin forhistorie om BNI-størrelsen.

– Jeg husker en debatt før valget i 1997, der Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland satt og skyldte på hverandre i bistandspolitikken. Men slike runder er vi ikke tjent med. En tverrpolitisk enighet bør komme på plass – spesielt når det faktisk er flertall for saken.

Cameron-grepet. Lederen av utenrikskomiteen ber også norske politikere hente litt inspirasjon i Storbritannia:

– Selv om landet ikke har noe BNI-mål, har landet vært gjennom en økonomisk krise og klart å skjerme bistandsbudsjettet. Lær av statsminister David Cameron – og stå vakt om et bistandsnivå, sier Huitfeldt.