Nyheter

Her går grensene for SV i statsbudsjettet – krever politikk-seire i tillegg til penger

BUDSJETTHØST: Et forberedt SV lar ikke Støre-styrets krisebudsjett passere uten øksing i veisatsinger og tøff omfordeling. «Omkamper» tåles ikke.

Torsdag 6. oktober legger Støre-regjeringen frem forslag til neste års statsbudsjett, forhåndsvarslet som stramt og krisepreget. Også hos den foretrukne budsjettpartneren SV erkjenner nøkkelfolk at det er dette forhandlerne deres vil møte.

Men på bakrommet har partiet sine røde linjer – som kan gi harde runder i høst.

Skjærer «krisebudsjettet» i Ap og Sp sine egne sosiale løfter fra Hurdalsplattformen, gjør SV som i fjor: Ber regjeringen selv rydde opp i upopulære kutt.

– Arbeidsdelingen er den samme: Hurdalsplattformen er regjeringens ansvar å gjennomføre. Vårt ansvar er å jobbe for det vi har gått til valg på utover plattformen, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han varsler også forhandlinger om andre politiske seire – i tillegg til flytting av budsjettkroner.

– Vi forholder oss rett til å ta opp egentlig alt, Men vi prioriterer jo, sier SV-lederen.

SV godtar ikke trenering fra Ap og Sp sine forhandlere

Hvor går grensene for SV? På hvilke felt vil partiet ha synlige merker? Og hva kan skape bråk og verdikamp?

Vårt Land har undersøkt forventninger sentralt i SV og hvor partiet vil presse frem egne merker. Noe synes svært klart:

Partiet godtar ikke å bli møtt med «trenerende» forhandlingsteknikk som ved det reviderte budsjettet i vår. Det vil forsure forhandlingene betraktelig om Ap/Sp kutter eller trenerer seire og gjennomslag SV alt har fått.

Slike omkamper opplevde KrF og Venstre i flere budsjettrunder med Høyre/Frp da de var budsjettpartner.

– Hvor provoserende vil dette i så fall være?

– Jeg regner med at de ikke gjør det. For det vil bare skape dårlig klima. Det bør være en del av lærdommene den andre siden tar med seg. I fjor klarte vi å komme frem til et forlik som skapte tillit, svarer Lysbakken.

etter møtet med Marit Arnstad (Sp) og Rigmor Aasrud (Ap) på Stortinget mandag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

For SV går det to overordnede, røde linjer

Og SVs seire må være større enn i fjor: Da var det bare en tilleggsproposisjon budsjettkampen handlet om. Nå er det et helhetlig statsbudsjett.

Partiet vil ha merkbart igjen for å være regjeringens nødvendige forhandlingspartner. SV vil ikke la seg presse av regjeringens fortelling om innstramminger som hovedmedisin mot «rentespøkelse» og at SV driver uansvarlig politikk.

Før budsjettet kommer, har ikke SV laget noen prioriteringsliste. Men Lysbakken bekrefter på spørsmål fra Vårt Land at det går to overordnede, «røde linjer» for partiet:

– Byrdene for dyrtiden skal fordeles rettferdig. Derfor må de rike bidra mer for å forbedre forholdene for dem som har lite. Og så må vi komme oss i rute til å nå klimamål i 2030.

Vi forholder oss rett til å ta opp egentlig alt. Men vi prioriterer jo.

—  SV-leder Audun Lysbakken

Slik vil SV hente penger til å løfte folk

For å kunne løfte grupper og sikre velferd, må SV ut på pengejakt. Den kan bli svært tøff.

Selv om regjeringen tirsdag lanserte ny grunnrenteskatt med ekstrainntekter på 33 milliarder kroner, varsler regjeringen et svært stramt budsjett med lavere oljepengebruk.

For SV er det soleklart: Statens inntekter må opp. For nøkkelfolk i partiet betyr det to ting:

  • Kutt i store veiprosjekt og oljeinvesteringer.
  • Hente inn mer penger fra de rike og utvide skattegrunnlaget.

Må ut på skattejakt i Finansdepartementet

I budsjettalternativet partiet snekret i fjor, skulle ikke bare store formuer skattlegges hardere. Også de med lønnsinntekt over én million ville fått kraftig skjerpet skatt.

Ap presiserte nylig skatteløftet sitt om personskatt og avgifter. SV-aktører mener det bekrefter muligheter: Skatt på formue og utbytte kan økes og få nye trinn. Og nye skatter kan innføres.

I SV vises det også til at Finansdepartementet har flere «gryteferdige» skatter for hånden enn regjeringens nye grunnrenteskatt på laks og vind. Skatt på mineral- og turistnæringene blir nevnt.

Nøkkelfolk stiller seg også spørsmålet: Kan Aps skatteløfte i det hele tatt overleve resten av stortingsperioden når verden har forandret seg grunnleggende siden valget?

Oslo 20220830. 
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) holder foredrag om den økonomiske situasjonen og hvilket bakteppe den danner for arbeidet regjeringen skal gjøre i budsjettkonferansen neste uke.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB

SV tåler ikke velferdspause

I et «nedskalert» budsjettforslag fra regjeringen, tåler ikke SV at velferdsforbedringer settes på pause. Holdningen er klar: Ordninger partiet fikk forbedret i fjor, må bygges ut.

  • Det er større ambisjoner for gratis SFO enn fjorårets halvdagsplass for førsteklassinger.
  • Det samme gjelder utredning av en stor tannhelsereform, samt billigere tannbehandling for 21- og 22-åringer fra revidert budsjett i vår.

Finanstalskvinne Kari Elisabeth Kaski var tydelig sent i august om at ytelser som «barnetrygd, minstepensjon, bostøtte og studiestøtte» måtte økes.

Før budsjettkampen i fjor hentet SV beregninger fra Finansdepartementet om økt barnetrygd. Selv små økninger kan bli dyrt for en regjering som ønsker kostnadskontroll:

  • En femtilapp mer i barnetrygd ville koste 522 millioner kroner.
  • 200 kroner ekstra ville gitt staten utgifter på 2.087 milliarder årlig.

Om Ap/Sp i høst avviser helt nye reformer, kan kampen altså stå om å bygge ut satsinger som er påbegynt.

Kamp for vei-kutt blir ingen plankekjøring

For å rydde frem milliardbeløp til nye satsinger og sette klimaavtrykk, seiler kamp for å slanke store veiprosjekter opp som kamptema.

Nei til vei kan bli blant «topp-prioriteringene» mener flere i SV. Bremser man veiutbygging, bremser man også dieselutslipp fra anleggsmaskiner.

I SVs idébank ligger vårens rapport fra Naturvernforbundet om 23 konkrete strekninger på totalt 850 kilometer, fra Lyngdal i sør til Steinkjer i nord. Total prislapp er 285–290 milliarder kroner. Men å vinne en motorvei-seier er ingen plankekjøring:

  • SVs utfordring blir om de må bruke forhandlingskraft på prosjekter regjeringen på kammerset er klar for å nedjustere.
  • Nye prosjekter som kan gi raske penger er få. Men teknikkene kan være fra krav om full stopp, utsettelser eller nedskalering.
  • På Statens vegvesens prioriteringsliste med strekninger «helt klare for oppstart» er det fire på totalt 21 milliarder kroner.
Oslo 20220430. 
Stortingsrepresentant for SV Lars Haltbrekken holder appell på Eidsvolls plass under støttemarkering i Oslo for Natur og Ungdom og de lokale miljøvernerne som bruker sivil ulydighet for å hindre gruvedumping i Førdefjorden.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Mot utmattende detaljkamp om klima

En virkelig stor og synlig klimaseier. Dét er hva flere i Stortings-SV mener må på plass for å støtte et budsjett.

  • Det handler om mer enn vraking av gigant-motorveier. Et nei til åpning av Wisting-feltet i Barentshavet er «dagsaktuell» sak med økende trykk fra klimabevegelsen.
  • Men selve nøkkelen til hvor sterk SVs kamp blir, er utslippsbudsjettet som klimaminister Espen Barth Eide selv har varslet.

Det skal vise hvordan poster i statsbudsjettet påvirker utslippene for å bidra til at totalen går ned. Klimatalsmann Lars Haltbrekken sier Eide har «spent forventningsbuen svært høyt» og har levert lite til nå.

Haltbrekken er SVs «revisor» for å måle om Norge når 55 prosents utslippskutt innen 2030.

SV kan by regjeringen på utmattende kamp om små og store klimaseire på en hel haug politikkområder. Bare i fjorårets mini-budsjettavtale måtte Ap og Sp forplikte seg til å utrede eller gjennomføre 31 grønne tiltak.

– Mange tenker nok: Dersom vi kutter oljeletingen, så berger vi klimaet. Det er feil. Da kutter vi utslipp etter 2030. Vi må gjøre små og store tiltak innen alle sektorer for å nå 2030-målet, sier Haltbrekken til Vårt Land.

Jakter mer olje-brems i tillegg

I oljepolitikk pekes det i SV også på flere fremstøt:

  • Få stoppet leteblokker, slik SV klarte i de to forrige budsjettavtalene. Denne «LoVeSe»-taktikken er kjent fra tiden i Stoltenberg-regjeringen: Utsettes leting lenge nok, kan resultatet bli for alltid.
  • SV vil ha falkeblikk på om en ny omstillingsavgift for oljeindustrien virkelig blir utredet.
Oslo 20211122. 
SV-leder Audun Lysbakken møter Marit Arnstad (Sp) og Rigmor Aasrud til budsjettforhandlinger på Stortinget mandag. I denne forhandlingsrunden har de med seg forsterkninger fra partiene sine.
På venstres side av bordet sitter SVs delegasjon med f.v.: rådgiver Trine Østereng, sekretariatsleder Bjarne Kristoffersen, nestleder Torger Knag Fylkesnes, partileder Audun Lysbakken, finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski og rådgiver Roman Eliassen
På høyre side: 
rådgiver Geir Indrefjord (Sp), finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik (Sp), parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp), parlamentarisk leder Rigmor Aasrud (Ap), finanspolitisk talsperson Eigil Knudsen (Ap) og leder av Stortignets energi og miljøkomite Terje Aasland (Ap).
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Høyspent om bistand, men vil SV gå i krigen?

Bistandsbudsjettet kan igjen bli forhandlingsdrama. Bildet Vårt Land får er at SV vil forsvare «den tradisjonelle totaliteten» i dagens bistand, men ikke prioritere feltet over andre viktige saker for partiet.

Nå presser store olje- og gass-inntekter målstørrelsen BNI opp. En prosent av denne er det ideelle målet for antall milliarder til utviklingshjelp. I sektoren spekuleres det nå i om at målet ikke innfris i år og at midler kan brukes å felt som ikke regnes «klassisk bistand».

I vår flyttet regjeringen fire bistandsmilliarder til mottak av ukrainske flyktninger her hjemme i revidert budsjett. SV brukte stor forhandlingskraft til å kjempe 2,5 milliarder av dem tilbake.

Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum har ikke avvist nye kutt i høst:

– Vi må jo lage budsjetter ut fra hvordan verden er, sa han til Vårt Land i sommer.

Oslo 20220614. 
F.v.: Kari Elisabeth Kaski (SV), Eigil Knutsen (Ap) og Geir Pollestad (Sp) holder pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett i Vandrehallen i Stortinget tirsdag morgen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Partileder Lysbakken sier han ikke vil spekulere i hvor provoserende det vil være med en omkamp om bistandskroner:

– Hvis det kommer kutt nå, må vi regne med at det er fordi regjeringen virkelig mener at dette skal gjennomføres. Det håper jeg de ikke mener. For situasjonen utenfor Norge er jo dramatisk, sier Lysbakken.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter