Nyheter

Tvinnereim: – Et paradigmeskifte

MATSIKKERHET: Nå har et gammelt budskap fra afrikanske ledere brutt lydmuren blant verdensledere i FN, sier Anne Beathe Tvinnereim fra New York: – Gi oss matsuverenitet.

– Verdensledere legger nå større vekt på matsuverenitet og selvforsyning. Det diskuterte man ikke i disse foraene for bare få år siden. Det er et paradigmeskifte, sier Anne Beathe Tvinnereim på telefon fra New York.

Utviklingsministeren er ikke alene om å ty til ordet «paradigmeskifte» under FNs generalforsamling og høynivåuke.

Både USAs utenriksminister Antony Blinken og leder for Den afrikanske union, Macky Sall, har brukt uttrykket på møter Tvinnereim har deltatt i, forteller hun til Vårt Land. Ordet beskriver en omveltning i tenkemåte.

Vi vet at mange områder på Afrikas horn sannsynligvis vil erklære hungersnød om kort tid

—  Anne Beathe Tvinnereim

Bakteppet for høynivåuken i FN er gravalvorlig. Krigen i Ukraina er inne i sitt andre halvår. Russlands president Vladimir Putin mobiliserer reservister og truer med atomvåpen.

Likevel var det matsikkerhet generalsekretær António Guterres først tok opp i sin åpningstale til FNs generalforsamling. Han viste et bilde av skip fylt med korn, som forlot Odessa i Ukraina og anløp Afrikas horn, forteller Tvinnereim.

– Vi vet at mange områder på Afrikas horn sannsynligvis vil erklære hungersnød om kort tid. Vi står foran en varslet sultkatastrofe, sier utviklingsministeren.

FN-generalens gjødsel-tale gjør inntrykk på Tvinnereim

I sommer rykket Norad-sjef Bård Vegar Solhjell ut i Vårt Land og ropte varsko om et historisk vendepunkt: Verden risikerer at det produseres for lite mat til å fø alle neste år. I New York hører Tvinnereim alarmklokkene kime enda høyere.

– Ja, og årsaken er at gassprisene har skutt i været og fører til rekordhøye gjødselpriser. Fordi bønder ikke har råd til gjødsel, legger de heller ikke såfrø i jorda. Da begynner vi virkelig å snakke om en katastrofe. Det viser hvordan Russland bruker mat som våpen, sier hun.

Norske Yara er en av verdens største gjødselprodusenter, men har stengt produksjonen i flere europeiske fabrikker, forklarer Tvinnereim. Hun frykter fortsatt fall i produksjonen som følge av skyhøye gasspriser.

– António Guterres løftet også gjødselkrisen i sin åpningstale. For en senterpartist gjør det inntrykk at FNs generalsekretær åpner sin tale til FNs generalforsamling med å snakke om gjødsel, sier utviklingsministeren.

New York, USA 20220920. 
Høynivåuka i FN 2022. 
Statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Anniken Huitfeldt, uviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og klima- og miljøminister Espen Barth Eide etter den 77. generalforsamlingen i FN.
Foto: Pontus Höök / NTB

– Paradigmeskifte med mer vekt på selvforsyning

Slike signaler gjør at Tvinnereim øyner håp – og altså et paradigmeskifte. Onsdag var det duket for toppmøte om matsikkerhet i New York med USAs utenriksminister som vertskap.

– Antony Blinken sa rett ut at afrikanske ledere ber oss om å investere i landbrukssektoren, sånn at de kan bli mer selvforsynte. Uttrykket «mer selvforsynt» er interessant. Med pandemien og deretter krigen har vi innsett at internasjonal handel med mat har noen store svakheter. En større grad av egenproduksjon er viktig.

– Er det et paradigmeskifte du ser?

– Det er morsomt at du sier det. Macky Sall fra Senegal leder for tiden Den afrikanske union. På samme måte som Antony Blinken, sa han at det er et paradigmeskifte, svarer Tvinnereim.

President of Senegal Macky Sall addresses the 77th session of the General Assembly at United Nations headquarters, Tuesday, Sept. 20, 2022. (AP Photo/Mary Altaffer)

Deltok på møte med private investorer

Sp-statsråden har varslet at matsikkerhet vil få en egen strategi og ekstra budsjettkroner i høst. Hun er fortsatt ordknapp om detaljene, men synes signalene på FN-toppmøtet viser at regjeringens utviklingspolitikk er på rett spor.

I New York kom også Tvinnereim seg inn på et møterom med en engere krets av landbruksinvestorer og FN-ledere, forteller hun selv. De diskuterte tiltak for å styrke verdens matsikkerhet.

Det finnes investorer der ute, som ser at vi må tenke nytt om landbruk

—  Anne Beathe Tvinnereim

– Veldig mye handler om investeringer i landbruk i Afrika – i fattige land rett og slett. Da må vi tenke nytt, legge til rette for at private investorer finner det interessant å investere også i småskala landbruk i Afrika. For vi vet at vi må produsere mat på en ny måte, slutte med ikke-bærekraftig industrilandbruk. Det finnes investorer der ute, som ser at vi må tenke nytt om landbruk, sier hun.

– Private investorer gjør som de selv vil. Hvordan skal dere få dem til å investere i småskala landbruk i fattige land?

– Én måte er å bruke bistandspenger til å redusere risikoen for investorer, slik vi har gjort med fornybar energi. Det finnes instrumenter for å redusere risiko, så selskaper tør investere i utviklingsland i stedet for i Vesten. En annen måte er å bruke utviklingsmidler til å bedre rammebetingelser i samarbeid med nasjonale myndigheter, så det blir lettere å investere, svarer Tvinnereim.

Tanzanian President Samia Suluhu Hassan meets with Vice President Kamala Harris in Harris' ceremonial office in the Eisenhower Executive Office Building on the White House campus, Friday, April 15, 2022, in Washington. (AP Photo/Patrick Semansky)

Budskapet fra Tanzanias nye president siver til overflaten i FN

Nylig besøkte hun Tanzanias nye president, Samia Suluhu Hassan. Hun etterlyste hjelp til å investere i landets viktigste sektor, forteller Tvinnereim.

– Det har afrikanske ledere prøvd å fortelle Vesten i mange år. Tidligere har vi ikke skjønt hvor viktig landbrukssektoren er i disse landene. Nå har det sivet til overflaten i FNs generalforsamling.

FN-topp advarer Norge mot kutt

6. oktober legger Støre-regjeringens fram sitt første, hele budsjettforslag. Under høynivåuken i FN benyttet sjefen i FNs utviklingsprogram (UNDP), Achim Steiner, anledningen til å advare Norge mot å kutte i bistandsbudsjettet sitt for 2023.

I et intervju med NTB viser han til at Norges BNI anslås å bli svært høy i år, som følge av økte energipriser. Hvis ikke Norge da evner å opprettholde sitt høye bistandsnivå, vil signaleffekten bli stygg.

Det kan gi andre land et påskudd til å kutte i sin bevilgninger i en tid da bistand trengs mer enn på lenge, frykter Steiner.

På spørsmål fra Vårt Land om hun kan berolige UNDP-sjefen, svarer Tvinnereim:

– Som statsministeren allerede har varslet: det blir et stramt budsjett, det må vi alle være forberedt på.


Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter