Generalsekretæren i Flyktninghjelpen snakket nylig med EUs utenrikssjef, Josep Borrell. Ifølge Egeland var målet med samtalen å overbevise Borell om at EU og FN må gå sammen om å arrangere en konferanse om flyktningsituasjonen.
– Mitt budskap var at vi må få en europeisk ansvarsfordelingskonferanse på beina, der også Norge, Sveits og Storbritannia deltar. Det må komme på plass et system for å fordele de hundretusener av flyktninger som ikke vet hvor de skal dra, sier Egeland til Dagsavisen.
Han mener flyktningarbeidet i de europeiske landene fortsatt er preget av improvisasjon.
Regjeringene løper bak de frivillige og gjør litt her og der.
— Jan Egeland, Flyktninghjelpen
– Regjeringene løper bak de frivillige og gjør litt her og der. Alle bare snakker og improviserer. Det kan vi ikke gjøre når vi skal forholde oss til fire millioner flyktninger – og potensielt mange flere.
Egeland vil at Norge og Sverige tar initiativ til en slik konferanse.
– De hundretusener som ikke kan bli og ikke er sterke nok til å dra videre fra nabolandene, må få et tilbud i et av de 25 andre europeiske landene utenfor nærområdene. Norge som relativt største giverland og Sverige som relativt største flyktningmottaker i Europa de siste årene, har stor troverdighet når en slik ansvarsfordeling skal organiseres, sier han.
[ Emil Erstad: – Vanlege russarar ber eit stort ansvar ]
Polen på bristepunktet
Polen alene har tatt imot rundt 2,4 millioner av de mer enn 4 millioner flyktninger som har kommet ut av Ukraina. Egeland var nylig i den polske hovedstaden Warszawa, der Flyktninghjelpen sammen med lokale samarbeidspartnere har opprettet et stort mottakssenter.
Da Egeland var i Polen nylig møtte han Warszawas ordfører Rafal Trzaskowski, som flere ganger har advart mot at Polen er på bristepunktet. De siste ukene har det blitt meldt om kaotiske tilstander i polske storbyer, og det er blitt stadig vanskeligere å finne husrom til alle.
Trzaskowski har i likhet med Egeland etterlyst at både EU og FN må komme sterkere på banen og sørge for at det kommer på plass et bedre system for omfordeling av flyktninger.
Ifølge ordføreren har innbyggertallet i Warszawa økt med nesten 20 prosent de siste ukene. Ordføreren har vært tydelig på at det ikke går an å basere seg på frivillighet og improvisasjon i lengden.
– Polske frivillige fortjener fredspris
Egeland er enig, men vil også berømme arbeidet de har gjort i Polen.
– Skulle jeg gitt Nobelprisen for 2022, ville den gått til de frivillige i Polen og Ukraina. Det var verken regjeringer eller de etablerte hjelpeorganisasjonene som gjorde jobben da 10 millioner mennesker la på flukt de første ukene.
Egeland frykter at historien fra 2015 kan gjenta seg. Den gangen kom det over én million flyktninger til Europa. I lys av det som skjedde da, mener Egeland det er svært viktig at man denne gangen får på plass et bedre ansvarsfordelingssystem og at det også legges en klar plan når det gjelder finansiering.
[ UDI: – Ukrainske flyktningar i Norge som klagar er unntaket ]
– Uhørt å ta fra bistand
Egeland mener det er uhørt at regjeringen vil ta av bistandsbudsjettet for å takle flyktningstrømmen.
– Et land som tjener mellom ett og to tusen milliarder kroner på økte olje- og gasspriser, kan ikke ta pengene som er ment for verdens fattigste og bruke dem til å finansiere mottak av flyktninger i verdens rikeste land. Jeg er overbevist om at Stortinget ikke ønsker at vi skal framstå som krigsprofitør, men snarere som en humanitær aktør i Nansens ånd, sier Egeland.
Jeg er overbevist om at Stortinget ikke ønsker at vi skal framstå som krigsprofitør
— Jan Egeland, Flyktninghjelpen
Millioner på flukt i Ukraina
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det rundt 6,5 millioner mennesker som er på flukt internt i Ukraina. De siste ukene har flyktningstrømmen ut av landet avtatt noe, men det er fortsatt titusenvis av mennesker som krysser grensene til nabolandene hver dag.
– Om lag 13 millioner mennesker befinner seg i en fastlåst situasjon på grunn av kamphandlinger eller at de ikke har mulighet til å flykte på grunn av ulike farer forbundet med å legge på flukt, samt ødelagte veier og bruer, sier Anders Aalbu, talsperson for UNHCR Norge, til Dagsavisen.
[ Vårt Land møtte flere i Mariupol før krigen. Slik gikk det med dem ]