Nyheter

«Mamma, du ble begravet i din egen hage, like ved kirsebærtreet som du var så glad i»

UKRAINA: Fader Roman trodde ikke russere ville klare å ta byen Mariupol. Nå er den utbombet. Fader Volodymyr Koskin mistet moren sin i et artilleriangrep. Vårt Land har undersøkt hva som skjedde med dem vi møtte i byen rett før krigen.

Vårt Land besøkte Mariupol i slutten av januar, under tre uker før den russiske invasjonen. Da var Mariupol en alminnelig øst-ukrainsk by, ikke langt fra fronten mot de russisk-kontrollerte opprørerne i Øst-Ukraina.

Fader Volodymyr Koskin var en av dem vi møtte. Han gikk over fra den russiske til den ukrainsk-ortodokse kirken i 2010, fire år før konflikten mellom Russland og Ukraina i Donbass-regionen startet i 2016.

– Jeg så at kirken ikke forkynte evangeliet, men Putin og Russkij Mir, sa han da Vårt Land møtte ham i februar.

Presten mente at kirken var med på å forberede det russisk-organiserte opprøret mange år før.

– Mange er engstelige, og ingen vet hva som vil skje de neste dagene, sa Koskin til Vårt Land dagen da krigen brøt ut – 24. februar.

Da visste han ikke hva som ventet ham.

Moren ble drept

Mamma, du ble begravet i din egen hage, like ved kirsebærtreet som du var så glad i

—  Fader Koskin i minneord om moren som ble drept

I mars opplevde han at moren ble drept i et russisk artilleriangrep. Foreldrene hadde blitt igjen i Mariupol, da han flyktet til Dnipro sammen med kona Julija og sønnen deres. Kirken der han er prest står fortsatt, men er for tiden stengt.

På Facebook skriver Volodymyr blant annet: «Mamma, livet ditt ble tatt fra deg av russiske onde ånder, og jeg vil aldri glemme det. Mamma, du ble begravet i din egen hage, like ved kirsebærtreet som du var så glad i. Mamma, vær så snill å be for meg, fordi det er vanskelig for meg. Det er som om hjertet har blitt revet ut av hjertet mitt, og såret bare vokser. Mamma, takk og jeg sier ikke farvel fordi jeg tror at adskillelsen bare er midlertidig».

– De siste tre dagene har okkupantene gjennomført husundersøkelser i hele distriktet der vi bor. Det har vært razziaer i alle områder som er kontrollert av russiske styrker. Men heldigvis klarte alle jeg kjenner i Mariupol å flykte, og jeg vet ikke om noen som ble tatt. Biskopen av Mariupol ble skadet i et angrep, men klarte å komme seg ut av byen, sa fader Volodymyr da vi snakket med ham forrige uke.

Trossamfunn øst i Ukraina frykter krig. Vi har besøkt flere ortodokse kirker og pinsemenigheter.

Klarte å flykte

Fader Roman var en annen vi traff i Mariupol, også han er prest i den ukrainsk-ortodokse kirken. Han var sikker på at Mariupol ville forbli ukrainsk, og at ingen ville klare å ta byen.

Fader Roman har klart å flykte fra byen og befinner seg også i Dnipro.

A man digs a grave to bury the body of a victim from fighting on the outskirts of Mariupol, Ukraine, in territory under control of the separatist government of the Donetsk People's Republic, on Tuesday, March 29, 2022. (AP Photo/Alexei Alexandrov)

Siden starten på invasjonen har Mariupol har vært under konstant angrep, og store deler av byen er ødelagt. Det meste av byen er fortsatt på ukrainske hender, men siden 2. mars har den vært fullstendig omringet. Over 5.000 mennesker kan ha blitt drept eller mistet livet.

Mye av byen mangler elektrisitet, mat og vann. Avtaler om evakuering og «humanitære korridorer» har flere ganger blitt brutt.

---

Flukten

  • To av prestene Vårt Land møtte i februar flyktet fra Mariupol til byen Dnipro, lenger nordvest.
  • Både fader Volodymyr Koskin og fader Roman tilhører den ukrainsk-ortodokse kirke.
  • Det er 310 kilometer langs veien mellom de to byene.

---

Trossamfunn øst i Ukraina frykter krig. Vi har besøkt flere ortodokse kirker og pinsemenigheter.

Fortalte om russiske dødslister

I januar fortalte fader Roman at samtlige prester fra Den ukrainsk-ortodokse kirken trolig stod på russiske dødslister for å ha hjulpet den ukrainske hæren. De siste seks ukene har flere ukrainsk-ortodokse prester blitt arrestert i okkuperte områder.

Andrij Yaprakh fra pinsemenigheten har også forlatt Mariupol, og er nå i Vest-Ukraina. Kona og barna er i Europa. Andrij kjører jevnlig østover med humanitær hjelp, samtidig som han tar med seg folk derfra vestover. Barna fra barnehjemmet som menigheten driver, ble evakuert vestover samme dag som invasjonen begynte.

Trossamfunn øst i Ukraina frykter krig. Vi har besøkt flere ortodokse kirker og pinsemenigheter.

Er i Russland. Frivillig eller med tvang?

Ifølge kilder Vårt Land har vært i kontakt med, befinner to av ungdommene Vårt Land møtte før invasjonen seg nå i Russland og på russisk-okkupert territorium. En av dem er i Tula sør for Moskva sammen med foreldrene sine.

For snart to uker siden skrev bystyret i Mariupol på Telegram-kanalen sin at tusenvis av innbyggere hadde blitt bortført til Russland.

Bystyret sammenlignet bortføringen med deportasjoner under andre verdenskrig. Vårt Land gjør oppmerksom på at vi ikke vet om familiene til ungdommene er blant dem som har blitt hentet ut av russiske styrker, eller om de har reist til Russland på eget initiativ.

En annen ungdom vi traff er i Mangusj, en liten by vest for Mariupol som er okkupert av russiske styrker. Familien forsøker å komme seg vestover til Zaporizjzja, som fortsatt er på ukrainske hender.

Ungdommer i Mariupol, Ukraina

Russland anklages for bortføring av sivile

Ifølge nyhetsbyrået Ukrinform har russiske styrker tatt med seg folk fra deler av byen som allerede er okkupert. Både ukrainske medier og øyenvitner forteller om filtreringsleire, der folk blir fratatt pass og identifikasjonspapirer, fotografert og tatt fingeravtrykk av.

Mobiltelefoner blir også sjekket, og mange har blitt spurt ut om politiske holdninger og om de har slektninger i ukrainsk politi eller militære. Herfra har mange blitt sendt videre til avsidesliggende regioner i Russland.

Menneskerettsorganisasjonen Kharkiv Human Rights Protection Group skrev på lørdag at det er umulig å si hvor mange som har blitt med til Russland frivillig, og hvem som har blitt presset. En ukrainsk stiftelse tilknyttet oligarken Rinat Akhmetov har satt opp en telefonlinje. Flere av dem som har ringt fra russiske byer, sier de ikke visste hvor de skulle da de satte seg i busser.

Andre forteller at de takket ja, fordi alle andre ruter var blokkert. Ifølge Kharkiv Human Rights Protection Group har ikke folk i Mariupol hatt tilgang til informasjon utenfra de siste ukene, og er derfor sårbare for desinformasjon om den militære situasjonen i Ukraina.

Mange er også i en vanskelig psykologisk situasjon. Uten pass, kan de ikke dra videre til andre land, og er henvist til å bli værende i Russland inntil videre. Russiske medier har omtalt dem som flyktninger og evakuerte. På russisk TV har det blitt vist bilder av det som skal være sivilbefolkning i Mariupol, som gråter og kaster slengkyss mens de ønsker de russiske styrkene velkommen som befriere.

Kombinerer propaganda med jakt på arbeidskraft

«Russland ser ut til å kombinere propaganda med forsøk på å finne billig arbeidskraft til ugjestmilde områder i Russland. Folk har for eksempel blitt tilbudt jobb på Sakhalin og andre områder i det nordlige Russland», skriver Kharkiv Human Rights Protection Group.

En rekke ukrainske organisasjoner har fordømt Russland for å nekte å åpne humanitære korridorer fra Mariupol og andre byer i Øst-Ukraina, og i stedet hente innbyggere til Russland og russiskkontrollerte deler av Ukraina. De skriver også denne formen for evakuering strider mot Genève-konvensjonen og andre internasjonale traktater om beskyttelse av sivile i krig.

---

Mariupol

  • Viktig regional by øst i Ukraina, i Pryazovia-regionen.
  • Byen er landets tiende største, og ble grunnlagt i 1778.
  • Mariupol har vært en sentral by i industrialiseringen av Ukraina.
  • Byens innbyggere er delt mellom opprinnelige russiske og ukrainske. Det er også en stor gresk minoritet i byen.
  • I 2014 var byen senter for prorussiske opprørere og militære operasjoner. Det var en rekke kamphandlinger her, og minst 31 omkom.
  • Byen har vært hardt angrepet av russiske styrker, men er pr. 4. mars ennå under ukrainsk kontroll.

---

Les mer om mer disse temaene:

John Færseth

John Færseth

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter