Satser krefter på forsvar - Solberg går for å snu bistandspenger

Helgen etter at Ap/Sp-regjeringen la frem en krisepakke for å møte flyktningstrømmen fra Ukraina og satser tre milliarder for å gjøre forsvaret mer avskrekkende, spisset Høyre egen forsvarspolitikk.

Det handler om penger og folk: Blant annet å oppnå Nato-mål om to prosent av BNP til forsvar innen to år – og få flere vernepliktige inn i forsvaret.

Høyre-leder Solberg gir nå regjeringen ryggdekning for hvordan deler av de 10,1 milliardene for mottak av flyktninger kan dekkes: Ap/Sp-regjeringen varsler at den vil hente «betydelig» av godkjente midler fra bistandsbudsjett.

Solberg: Kommer ikke unna

I samtale med Vårt Land påpeker Solberg at det er mulig å bruke såkalte ODA-godkjente midler til utviklingshjelp også til mottak av flyktninger på norsk jord.

– Jeg tror ikke noen av oss kommer unna å bruke noe ODA-midler til flyktninger her hjemme. Vi kommer ikke til å være dem som protesterer mest, sier hun.

Det samme grepet gjorde regjeringen hun selv ledet da Norge møtte den store asylstrømmen i 2015.

– Det var en tilsvarende situasjon. Da håndterte vi flere enn det antallet som hittil er kommet til Norge, sier hun og poengterer:

– Men i tillegg kuttet vi utgifter på helt andre felt enn bistand for å møte utfordringen.

Der SV protesterer, gir Høyre ryggdekning

Ennå har ikke regjeringen noe anslag på hvor mange bistandskroner som kan bli snudd til å dekke kostnader ved mottak her hjemme. Men i proposisjonen som kom fredag, skrev regjeringen at summen altså blir «betydelig». Endelig omfordeling kommer i revidert nasjonalbudsjett i mai.

– Vil det være riktig om tiltak her hjemme blir den største mottakeren av norsk bistand?

– Utviklingshjelp går da til de som kommer hit. Slik er det alltid i slike flyktningsituasjoner, svarer Solberg.

SV er regjeringens avtalte budsjettpartner. Partiet har allerede gjort det klart at utgifter til flyktninger ikke skal tas fra verdens fattigste. Men på andre siden av streken i politikken deler Høyre altså regjeringens finansieringsverktøy for flyktninger.

---

Pusser opp politikk

• Høyre-landsmøtet klubbet igjennom ny politikk på flere områder.
• I en stor-uttalelse om lokalpolitikk skal kommuner møte mindre detaljstyring.
• Men i teksten er det flere styrkede klimagrep: Mer satsing på pendlerparkeringer, grønne innkjøp og flere krav til at kommuner måler sine utslipp bedre.
• I en energi-uttalelse settes mål om minst 3 GW ny havvind hvert år fra 2025. Elektrifisering av sokkelen skal vurderes fra felt til felt. Betingelsen er «rikelig tilgang på kraft».
• Høyre krever handling mot partnerdrap. I en uttalelse skal det forebygges bedre, hjelpes bedre og styrke kunnskap i møte med voldsutsatte.
• Partiet ønsker også raskere hjelp til ukrainske flyktninger i Norge: Etterlyser hurtigspor i stedet for ordinært introduksjonsprogram. De som kommer, må sikres mulighet til å være i aktivitet gjennom sommeren.
• Erna Solberg ble gjenvalg som leder, Tina Bru som annen nestleder. Som ny første nestleder etter Jan Tore Sanner ble Henrik Asheim klappet inn.

---

Nå går Høyre til skjerpet forsvarskamp

Høyres landsmøte brukte i helgen stor kraft på trusselsituasjonen Ukraina-krigen nå setter Norge i. I landsmøtetalen lørdag tok Solberg et knallhardt oppgjør med Vladimir Putin.

Både Solberg og talskvinne Ine Eriksen Søreide varslet i talene sine skjerpet Høyre-kamp for økte forsvarsbevilgninger.

– Forsvarsbudsjettene må fortsatt økes kraftig, og evnen til samvirke, mottak av allierte forsterkninger, kollektivt forsvar og avskrekking gjøres enda sterkere, sa Søreide.

– Og det er ikke vår evne til å snakke med Russland i nord som gir oss vår sikkerhet – det er det Nato-medlemskapet vårt som gjør, påpekte hun.

Det er et klart signal om forsvarvilje.

—  John Christian Elden, Høyre-delegat og advokat

Men flere ville ha mer

I vedtaket om skjerpet forsvarspolitikk vil partiet ta raske steg for å øke milliardbevilgninger mer enn langtidsplanen fra Stortinget legger opp til. Dessuten: Følge opp Natos mål fra Wales-erklæringen om å bruke to prosent av BNP (bruttonasjonalproduktet) innen 2024.

En rekke talere ville ha djervere satsing: «Minst» to prosent. En av dem var den kjente advokaten John Christan Elden, delegat fra Oslo.

– Det er ikke et overbud. Det er et signal om at man er villig til å gå videre for å avskrekke. Det er et klart signal om forsvarvilje, sa Elden.

[ Heftig atom-oppgjør i Høyre. Solberg advarte: Noen må ta søppelet ]

Hvor vil du kutte, Solberg?

Får Høyre det som partiet vil, kommer flere til å avtjene verneplikt. Det skal komme en «strategi for å øke befolkningens forsvarsvilje». Påvirkningsaktivitet mot Norge skal kriminaliseres og verktøy mot digitale angrep styrkes.

Høyre-delegatene snakket ikke noe om hvordan satsingen på forsvaret skal finansieres.

– Hvor vil du kutte og i første omgang hente penger fra, Solberg?

– Vi må fremover holde igjen på flere ting. Vi var uenige i flere av regjeringens satsinger i statsbudsjettet. Det kan godt tenkes at nye bygg, nye investeringer og tiltak må ta lengre tid fremover. Det vil Høyre ta seg tid til å vurdere, svarer partilederen Vårt Land.

Topper ble «overkjørt»: Høyre skal lede an i ny EU-kamp

For å knytte Norge tettere til europeiske venner i møte med krig og kriser, vil Høyre nå bane vei for ny debatt om norsk EU-medlemskap. Partiledelse og topper ble «overkjørt» søndag morgen: Landsmøtet trumfet igjennom at Høyre må «innta en ledende rolle i en ny norsk EU-debatt».

Partileder Solberg har uttalt at tiden ikke er inne for at Høyre leder an i dette nå. Men med 193 mot 99 stemmer ble det vedtatt at medlemskap nå «er viktigere enn noen gang».

Talskvinne Eriksen Søreide manet også til alvor om norsk utenforskap i en tale til landsmøtet.

– EUs kapasitet til å håndtere land som ikke vil være med fullt ut, kommer til å bli mindre. Det må føre til en ny diskusjon om vi skal fortsette å stå utenfor EU, sa hun.

[ «Ernas Solbergs rause partikultur er en viktig del av partiets suksess» ]