Satser hele 10,7 milliarder til mottak av flyktninger - skal hente «betydelig» fra bistandsbudsjettet

I Stortinget venter senere i vår et oppgjør om bistandskroner - selv om regjeringen inviterer til samling. Statsminister Jonas Gahr Støre sier til Vårt Land at omfordelinger fra bistand til flyktninghjelp skal skje på «en kontrollert måte».

– Krigen krever at vi kommer med svar fortløpende. Derfor legger vi frem et kraftfullt første svar nå, sa Støre da en ekstraordinær trygghetspakke som følge av Ukraina-krigen ble presentert fredag.

Slik skal milliarder settes inn

Krisepakken skal blant annet styrke forsvarets evne til avskrekking med 3,5 milliarder kroner. Men en svært stor del av de totalt 14 milliardene går altså til å håndtere flyktningstrømmen:

• 7,1 av milliardene går til politi, UDI, IMDi. Det handler om å håndtere ankomster.
• 1,7 milliarder til de 2500 som er fordelt til Norge fra nærområder og 500 som skal få helsehjelp i Norge.
• 718 millioner bevilges til driftsposter i mottaksapparatet, blant annet politi og NAV.

I pakken ligger 86,5 mill. kroner i tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge. Der er også 150 millioner til å styrke barnevernet i oppgaver som møter. Frivillige organisasjoner styrkes eksempelvis med 30 millioner for å bidra.

Det er jobbet intenst. Støre: «Finnes ingen fasit»

Det er utsiktene til 30.000 flyktninger fra Ukraina og 5.000 fra andre områder regjeringen nå forbereder Norge på.

– Det finnes ingen fasit på dette, vi har takk og lov sluppet å gjøre dette før. Men det er jobbet intenst i departementer for å finne ut hva dette krever oss, sa Støre da han og finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte tiltakene.

Ingen prislapp nå. Oppgjøret kommer i mai

Om hvordan den store milliard-pakken skal finansieres, er det ennå taust om fra regjeringen. Det pengeoppgjøret vil komme i det reviderte nasjonalbudsjettet i mai. Men fredagens proposisjon kommer et varsel - om bistandsbudsjettets rolle:

«En betydelig andel av utgiftene til flyktningtiltak i Norge som fremmes i denne proposisjonen, kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA) i henhold til regelverket til OECDs utviklingskomité».

Støre bekrefter nå signalene fra forrige fredag: At regjeringen vil bruke ordningen med at tiltak her hjemme kan klassifiseres som bistand.

Blir Norge selv en bistands-vinner, Støre?

I et brev til fem statsråder og én statsminister denne uken advarte 41 organisasjoner mot at det brukes av bistandsbudsjettet til krisepakken. De krever at flyktninginnsatsen kommer som en egen krisepakke. Men slik regjeringen nå ordlegger seg, vil det fra budsjettet bli omfordelt store milliardbeløp.

– Kan Norge selv fremstå som den største mottakeren av norsk bistand i år?

– Jeg ser dette blir sagt. Slik ser ikke jeg det. Det ikke uvanlig at det tas noe fra bistandsbudsjettet i et første års mottak av flyktninger. Noe kommer det til å være også i dette tilfellet. Men det skal skje på en kontrollert måte, svarer Støre.

Han understreker overfor Vårt Land at hovedformålet med bistandsbudsjettet også i dagens situasjon er bistand til land «langt utenfor Norge».

Vil «være til stede» for land i matvarekrise

– Kan du garantere at budsjett-endringer ikke rammer land i matvarekrise?

– Det jeg kan garantere, er at Norge skal være til stede og svare på den sult- og helseutfordringen som krisen skaper i de fattige landene. Den absolutte hoveddelen av budsjettet vil gå til utvikling og bistand, svarer statsministeren.

Regjeringen inviterer hele Stortinget til samling om krisepakken for forsvar, beredskap og flyktninger. Vedum vil unngå at dette «skal være et partipolitisk spill». Lykkes ikke dette, «så tar regjeringen ansvaret».

– Når det er ekstra krevende for landet, prøver vi å finne brede løsninger i Stortinget. Det vil Ap og Sp ta neste uke ta initiativ til, sier finansminister og Sp-leder Vedum.

Når det er ekstra krevende for landet, prøver vi å finne brede løsninger i Stortinget.

—  Finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Budsjettpartner SV: Bistand kan ikke kuttes

Men om Stortinget samler seg om hvordan penger brukes, kommer det oppgjør om finansieringen i etterkant. Foran revidert nasjonalbudsjett har Støre-regjeringen alt en signert avtale om å forhandle med SV.

I en tale forrige helg sa SV-leder Audun Lysbakken at det var uaktuelt å finansiere flyktninghjelp med midler fra den tredje verden.

– Bistandsbudsjettet kan ikke kuttes. Utgiftene til flyktninger i Norge skal ikke tas fra verdens fattige, sa Lysbakken.

Utgiftene til flyktninger i Norge skal ikke tas fra verdens fattige

—  SV-leder Audun Lysbakken

SV i press. Førstehjelp for samling med blå partier?

Som Sp-leder var Vedum selv svært sentral i jobbing med forlik over partigrensene ved flyktningkrisen i 2015. Hans nye samarbeidsplan lar i praksis Høyre og ikke-sosialistiske partier bidra til å øke utgiftene, mens det er SV som står fremst i arbeidet med regningen.

– SV vil stoppe bistandskutt. Hvordan kan du skape samling med dem og høyresiden?

– Å bruke bistandsmidler til å ta imot flyktninger, er jo en del av bistandspolitikken. Du hjelper mennesker i nød. Ap og Sp inviterer bredt. Så er det opp til opposisjonen å bli med. En løsning finner vi, men en bredde er et gode i slike tider, svarer Vedum.

– Kan det bli avtale om revidert budsjett uten SV?

– Et tett samarbeid med dem er naturlig. Men ved noen anledninger må man heve seg over «dag-til-dag-politikken». Dette er en slik situasjon. Ingen regjering eller Storting kunne forutse at den kom.

KrF har advart mot «et svik»

KrF har en rekke ganger de siste ukene advart mot å flytte bistandskroner fra de fattigste landene. Ukraina-krigen skaper matvarekrise og ekstreme situasjoner også for dem.

I Stortinget i denne uken sa KrF-talsmann Dag Inge Ulstein at å trappe ned engasjement der, vil «være et svik». For KrF kan det synes krevende å bli med på et forlik som flytter innsats bort fra de fattigste. Finanspolitisk talsmann, Kjell Ingolf Ropstad, uttaler fredag at KrF vil samarbeide for å få til et forlik.

– Dersom regjeringen mener alvor med ønsket om et bredt forlik, må de lytte til reaksjonene som kommer nå. Å flytte penger fra verdens fattigste til krisen her hjemme, faller i svært dårlig jord. KrF forventer at regjeringen legger bort denne formuleringen om omdisponering og viser til en reell satsing, uttaler Ropstad til Vårt Land.

[ I Høyre-toppen vil Asheim vokte verdier – gir kirken en klar beskjed ]