I en alvorsfylt redegjørelse om flyktningsituasjonen torsdag gikk Mehl lenger enn regjeringskolleger. Hun sa rett ut at hun «frarådet» at private og frivillige dro til nærområder for å hente ukrainere hit.
– Primært fraråder vi private transporter av flyktninger mellom europeiske land. Det må skje i nasjonal regi og ordnede former, sier justisminister Mehl.
Daglig har det skapt overskrifter i norske medier: Frivillige, både privatpersoner, organisasjoner og menigheter, som på egen hånd organiserer flyktningtransporter mellom særlig Polen og Norge.
Til Vårt Land sier Mehl at Norge kan «oppleve enorme flyktningstrømmer».
– Bør de frivillige nå ta signalene fra regjeringen og avslutte dette arbeidet så fort som mulig?
– Jeg setter pris på folk som vil hjelpe. Men jeg oppfordrer dem til å ta kontakt med hjelpeorganisasjoner som Røde Kors og andre med erfaring. De har systemer for dette og hvordan man best kan bidra, svarer Mehl Vårt Land.
Vårt Land har fortalt om Notodden menighet som søndag reiste med fire busser til Polen. 29 frivillige fra Telemarks-kommunen reiste med bussene fulle av soveposer, mat og utstyr. Med seg hjem til Norge håper menigheten å ha 170 flyktninger.
«Fare for at noen ikke har gode hensikter i Norge»
Overfor Stortinget var hun også tydelig om hvorfor hun vil ha slutt på frivilliges egen henting av flyktninger:
– I store kriser er det sånn at enkelte vil utnytte dem. Det ligger det muligheter for, sa hun og framholdt:
– Det er også fare for at noen som ikke har gode hensikter i Norge, vil ta seg hit i flyktningstrømmen. Dette vil vi unngå.
For å møte strømmen som kommer, har Mehl og regjeringskollegene disse arbeidsmålene: Ta imot flyktningene med varme og omsorg. Men samtidig planlegg med ansvarlighet og kontroll. Løsningene må stå seg over tid.
Råd til engasjerte: «Ikke strekk strikken for langt»
Men alvoret er nå stort – også for Norge:
– Dette kan bli et maraton. Og vi skal holde ut over lang tid, sa Mehl, som er glad for de mange frivillige som nå stiller opp.
Hun ber alle – både innenfor det offentlige selv og frivillige – om å spare på kreftene.
– Mye tyder på at dette bare er begynnelsen. Hvis mange tusen flyktninger kommer til Norge på kort tid, kan det legge press på tjenester – og legge press på folk som strekker seg langt for å hjelpe. Til alle dere som står på; ikke strekk strikken for langt. Vi må huske at dette ikke er et sprintløp, sa hun.
[ Slik pågår en norsk mot-offensiv mot fiendebildet av Russland ]
Gir ikke flyktningtall – for «dette kan bli enormt»
Enkeltpartier har siste uke appellert om at Norge skal sette et ambisiøst tall på hvor mange ukrainere vil ta imot. Det vil ikke Mehl gi Stortinget. Også nettopp fordi tilstrømningen kan bli uant stor?
– Det er ikke riktig å gi noe tall, fordi dette kan bli enormt. Ifølge FNs høykommissær er dette den krisen som utvikler seg raskest etter andre verdenskrig. Vi skal gi varme og omsorg. Men vi må også ha kontroll på situasjonen. Flyktninger skal tas imot – og det vil kreve innsats fra vanlige folk rundt i Norge, sier Mehl til Vårt Land.
Et maraton. Men ikke permanent opphold
– Når du snakker om et maraton for oss, kan det vare over mange år?
– Krigen er bare 14 dager gammel. Situasjonen er veldig alvorlig. Om russerne lykkes med å ta de store byene, kan vi oppleve enorme flyktningstrømmer. Det er usikkert når flyktninger kan vende tilbake.
I statsråd fredag vil regjeringen vedta kollektiv beskyttelse for ukrainerne. Overfor Vårt Land poengterer hun at ordningen skal vare i ett år – ikke for alltid.
– Dette danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Ukrainerne er et modig folk og de har forsvarsevne. Resten av verden jobber også for at det skal bli en seier for dem. Så vi må ha tro på og jobbe for at ukrainerne vil vende hjem, sier justisministeren.
Kan nå bristepunktet
FNs flyktningorgan UNHCR registrerte 2.155.271 flyktninger på egen nettside onsdag. Det er 143.959 flere enn på tirsdag.
– Bak denne statistikken ligger det to millioner historier om separasjon, angst og tap, sa FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi etter at tallene ble publisert.
Mer enn halvparten av flyktningene – 1,3 millioner mennesker – har flyktet til i Polen, mens om lag 100.000 ukrainere har flyktet til Russland, ifølge UNHCR. Om presset som bygger seg opp i nærområdene, sa Mehl:
– Det er et spørsmål om hvor lenge dette vil vare før det når bristepunktet.
Høyre: «Mangler kriseforståelse»
Regjeringen forventer nå også at det blir en økning i tallet på russiske og hviterussiske asylsøkere. Registrering av ankomne skal etter hvert også gjøres lokalt – ikke bare i det nasjonale mottakssenteret i Råde.
Overfor Stortinget la Mehl ikke skjul på at budsjettkostnadene fremover kan bli store. Regjeringen kan komme til å få ekstra-behandlet en proposisjon før den vanlige budsjettrevisjonen i mai.
Opposisjonen stiller seg bak regjeringen. Men flere partier er utålmodige og serverer advarsler:
– Regjeringen trenger en tydeligere kriseforståelse. Det er ennå tid, men det haster. De kommunene jeg snakker med, sier de trenger tydeligere signaler, sier Høyres innvandringspolitiske talskvinne, Mari Holm Lønseth.
Destruktive strømminger i Polen
Venstre ber regjeringen få til en luftbro for flyktninger, som ved Balkankrigen.
– Vi trenger ikke vente på en europeisk enighet om ansvarsfordeling, sier talskvinne Ingvild Wetrhus Thorsvik.
Også KrF-talsmann Dag Inge Ulstein ber regjeringen få opp tempoet. For sen henting av flyktninger kan få alvorlige konsekvenser:
– Risikoen øker for at de destruktive strømningene vi vet finnes i Polen og naboland kan komme til overflaten. Vi kan ikke la det skje, advarte Ulstein.
