– Jeg hørte hele talen Putin holdt, og den minte meg litt om Churchills Fulton-tale i 1946, sier Ildar Garipzanov.
Han er professor i historie ved Universitetet i Oslo og vokste opp i Tatarstan, som har vært en republikk i Russland siden 1920. Han understreker at det er hovedsakelig middelalderens Vest-Europa som er hans fagfelt, men at han følger godt med på det som sies og skjer i Russland og Ukraina, og har kontakter i begge land.
Garipzanov tror mange analyserer talen ut fra konflikten i Ukraina, men understreker at den er så mye mer.
– Det er nesten så man må lese denne talen som et program, som Russland har bestemt seg for å følge, og som betyr at de er forberedt på å ta alle sanksjoner som kommer.
Sovjet Ukraina er et resultat av bolsjevikenes politikk og kan med rette kalles «Vladimir Lenins Ukraina». Han var dets skaper og arkitekt.
— Vladimir Putin, Russlands president, i en tale mandag kveld
Helt ulike fortellinger
Talen som Winston Churchill holdt på Westminster College i Fulton i USA i 1946, er kjent for ordene om at «et jernteppe har senket seg over Europa». Russiske historikere har regnet talen som starten på den kalde krigen.
Ifølge Garipzanov har det vært en tanke at Sovjetunionen var som en matrusjka-dukke, som bestod av 15 republikker. Noen av dem, som Russland, Ukraina og Georgia hadde smårepublikker inni. Smårepublikker har hevdet at de i likhet med republikkene hadde samme rett til å bli selvstendige fra republikken de tilhørte.
Garipzanov understreker at mens Krym var en slik smårepublikk, som ble overført innen Sovjetunionen fra Russland til Ukraina i 1954, var Donbass ikke det, men innlemmet som et fylke i den ukrainske sovjetrepublikken, som Donetsk og Luhansk.
Flytiden for Tomahawk kryssermissiler til Moskva vil være mindre enn 35 minutter; ballistiske missiler fra Kharkov vil ta sju til åtte minutter; og hypersoniske angrepsvåpen, fire til fem minutter. Det er som en kniv mot strupen.
— Vladimir Putin i talen mandag kveld om hvilken trussel et ukrainsk medlemskap i Nato vil være for Russland
– Propaganda på begge sider
Etter at oppløsningen av Sovjetunionen var et faktum, blusset mange etniske konflikter opp. I områdene Donetsk og Luhansk som Russland har anerkjent som utbryterrepublikker, snakkes det ifølge Garipzanov i hovedsak russisk og ikke ukrainsk.
– Vil du si at NATO og USA ikke skjønner godt nok den dynamikken og det bakteppet som Putin beskriver i sin tale mandag?
– Fordi jeg kan både engelsk, norsk og russisk, leser jeg forskjellige kilder, og jeg kan se at det er propaganda på begge sider. Etter at forskjellen på Russland og Sovjetunionen ble en realitet, har tallet på forskere som jobber med russisk historie og Sovjetunionen gått ned i USA.
Garipzanov mener at begge sider har sine narrativ, sine versjoner av hva som nå foregår.
– De narrativene har ingenting til felles. Derfor er det veldig vanskelig å begynne å snakke om disse problemene.
Vil dere ha en avkommunisering? Javel, det passer oss bra. Men hvorfor stoppe halvveis? Vi er klar til å vise hva virkelig avkommunisering kan bety for Ukraina.
— Vladimir Putin i talen mandag
Putin skuffet over kommunistene
Putin innleder talen med at han ønsker å si noen ord om historien bak for å forstå det som skjer nå, forklare motivene bak Russlands handlinger og hva Russland ønsker å oppnå.
Den russiske presidenten mener problemet ble skapt av det kommunistiske Russland, som etter revolusjonen i 1917 startet en prosess med å dele opp landet i republikker. «Ingen spurte hva de millioner menneskene som bodde der, syntes om dette», sier Putin i talen.
Putin mener at Lenin ga etter for nasjonalister, og derfor foreslo noen prinsipper om selvstyre som også innebar at republikkene hadde en rett til å bli uavhengige. Dette igjen la grunnlaget for at mange republikker erklærte seg selvstendige etter 1989.
Jeg vil understreke igjen at Ukraina ikke bare er et naboland for oss. Det er en umistelig del av vår egen historie, kultur og vår åndelige atmosfære.
— Vladimir Putin i talen mandag
Putin i midten
Garipzanov mener talen tyder på at anerkjennelsen av Luhansk og Donetsk kan være bare et første skritt.
– Handler talen om at Putin mener det er behov for en opprydning etter Sovjetunionens oppløsning?
– Ja, på noen måter. Dette har han sagt flere ganger før. Det som skjedde på 1990-tallet var et nederlag for mange russere, ikke bare at landet ble brutt opp i deler, men også samfunnsendringen da vanlige folk mistet en del sosiale rettigheter og det ble en «vill vest». Putin har vært ganske skeptisk til mye av det som skjedde på 1990-tallet. Derfor har han ganske høy støtte i den russiske befolkningen. Spesielt i engelske aviser framstilles det som at det er Putin alene som driver fram konflikten, men han har vanligvis støtte eller jobber hardt gjennom propaganda for å få støtte i egen befolkning.
Garipzanovs inntrykk er at Putin ligger i midten av det politiske spekteret i Russland for tiden.
– Putin hører på de forskjellige stemmene og prøver å finne en middelvei som er mulig å gå i situasjonen slik den står. Det er mulig at hvis Putin går av, kan en ny person være mer radikal, sier Garipzanov.
Han understreker at Putin var vestvennlig innstilt i begynnelsen av sin regjeringstid fra 2000. Han tilbød hjelp til Bush til operasjonen mot terror i Afghanistan, og ønsket å samarbeide med Europa. Putin er skuffet over hvordan Russland er blitt behandlet siden 2000.
I 2007 holdt Putin en tale i München som Garipzanov mener la grunnen for det som har skjedd de siste 15 årene.
– Jeg tror talen Putin holdt mandag på samme måte legger grunnen for de neste 10–15 årene. Derfor er det viktig å lese den nøye for de som er politikere, sier Garipzanov.
[ Erling Rimehaug: «Det er en alvorlig sak å ta noen inn i Nato» ]
Bryter med normene
Helge Pharo er professor emeritus i historie med den kalde krigen som et av sine felter. Han mener at det som driver konflikten nå er at Putin hevder det er legitimt å gripe inn i andre små lands affærer.
– Det går på tvers av normene som ble slått fast i etableringen av Folkeforbundet og FN. Likevel fortsatte stormaktene å ha sin spesielle posisjon under den kalde krigen, men da respekterte USA og Sovjetunionen hverandres sfærer. Nå har Russland en ny nabosfære med uklar status, sier Pharo.
– Hvordan ser du på tanken om at de tidligere sovjetrepublikkene inneholder små republikker som igjen har rett til å rive seg løs?
– En del av småstatene ble uavhengige etter 1. verdenskrig, men innlemmet i Sovjetunionen som del av spillet mellom Tyskland og Sovjetunionen. Det samme gjelder på et vis også Polen, som mistet landområder. En del av det nåværende Ukraina var polsk. Å sortere ut dette lappeteppet er et vanskelig spill.
– Noen har sammenlignet Putin med Hitler. Kan sanksjonene fra USA og andre vestlige land gjøre vondt verre?
– Jeg mener nok at det er dramatisk forskjell mellom Putin og Hitler. Der de er like, er i forestillingen om at naboland har ikke samme rettigheter som stormaktene.
[ – Vi ukrainere må vise at vi ikke er redde, og at vi er mange ]
---
Putins tale
- En videoinnspilt tale av Russlands president Vladimir Putin ble publisert mandag kveld.
- Det skjedde etter at han hadde anerkjent utbryterområdene i Donetsk og Luhansk som uavhengig stater.
- Talen var innspilt i anledning fedrelandsforsvarernes dag, en offentlig høytidsdag som går tilbake til sovjettiden.
---
