Nyheter

Jussprofessor: – Straff mot rusmisbrukere bryter Grunnloven

NARKOTIKA: Høyesterett kommer til å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder narkotika for rusmisbrukere før Støre-regjeringen rekker å gjøre det, tror professor.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Det er grunnlovsstridig å straffe tunge rusmisbrukere for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk. Det har det blitt etter at Stortinget behandlet og stemte ned Solberg-regjeringens rusreform i fjor vår.

Det er jussprofessor Jon Petter Rui som trekker den oppsiktsvekkende i konklusjonen i siste utgave av tidsskriftet Lov og Rett:

«Ved tiltaler for overtredelse av legemiddelloven § 24 om bruk av narkotika og besittelse til egen bruk må domstolen frifinne hvis tiltalte er tung rusmisbruker. Domfellelse er i strid med Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8», skriver professoren i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen der.

– Derfor bryter det Grunnloven

– Bruk av straff må ha et legitimt formål, som er forankret i Stortinget, utdyper Jon Petter Rui overfor Vårt Land.

– I dette tilfellet er det bred enighet på Stortinget om at det er særdeles lite egnet å straffe tunge rusmisbrukere. Det sier de i forarbeidene, fortsetter han.

Det var Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet som stemte ned Solberg-regjeringens rusreform, som tok til orde for en generell avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.

Men i innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen om rusreformen, bemerker de samme tre partiene at «det er stor enighet, både politisk og faglig, om at rusavhengige har et stort behov for både helse- og sosialtjenester, og at straff er svært lite hensiktsmessig for denne gruppen».

– Da er straff av tunge rusmisbrukere ikke et legitimt formål. Sagt litt mer folkelig: Det er ingen på Stortinget som ønsker å straffe de menneskene. Og da er det i strid med Grunnloven. I Grunnloven er det slik at ethvert inngrep, særlig i form av straff, bør ha et legitimt formål, utdyper Jon Petter Rui.

---

Rusreformen

  • I 2021 fremmet regjeringen Solberg sitt forslag til rusreform.
  • Narkotika skulle fortsatt være forbudt, men mindre mengder til eget bruk ikke lenger straffes.
  • Hjelp og påbud om time hos et ruskontor skulle erstatte straff.
  • Reformen ble stemt ned i Stortinget av Ap, Sp og Frp.
  • De fryktet at en slik generell avkriminalisering ville hindre forebygging og føre til at flere unge prøver narkotika.
  • Ap og Sp ønsket i stedet å la tunge rusmisbrukere slippe straff.

---

Tror Høyesterett kommer Støre-regjeringen i forkjøpet

Det betyr at Høyesterett trolig vil avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika til egen bruk for tunge rusmisbrukere før Støre-regjeringen rekker å gjøre det, bekrefter professoren på spørsmål fra Vårt Land.

Regjeringen har varslet utredning og forslag av nødvendig lovendringer om dette i forbindelse med en forebyggings- og behandlingsreform for rusavhengige, som etter planen skal fremmes for Stortinget neste år.

Men allerede nå skal Høyesterett «ha opp tre saker der dette skal drøftes prinsipielt», påpeker Rui.

– De kommer vel etter at streiken blant advokatene er over. Her må Høyesterett passe på at alle lover og praktisering av lover er i tråd med Grunnloven. Når straffeloven er i strid med Grunnloven, så går Grunnloven foran, sier han.

– Høyesterett kommer regjeringen i forkjøpet altså?

– Ja, jeg håper jo at den gjør det, sier Rui, som opplyser at han ikke har noen bindinger i rusdebatten.

Jon Petter Rui: – Vil bety nei til etterforsking og ransaking

Vårt Land skrev forrige uke om at domstolene det siste året har begynt å gi mildere straff for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.

Begrunnelsen er et nytt rådende syn i samfunnet om at syke rusavhengige trenger hjelp fremfor straff.

– Hvorfor går lagmannsretten bare så langt som mildere straff i disse sakene mens du sier at straff er brudd på Grunnloven?

– Det må du spørre dem om. Selv om tingretten og lagmannsretten kan vurdere konstitusjonelle spørsmål, så har man tradisjon for at man fremmer slike spørsmål for Høyesterett, sier Rui.

– Betyr konklusjonen din at det heller ikke er lov å etterforske bruk og besittelse av brukerdoser hos tunge rusavhengige, og heller ikke bruke tvangsmidler som ransaking mot dem i den forbindelse?

– Ja, det er klart at vi ikke kan etterforske noe som ikke er kriminelt, men lovlig.

Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gir flere løfter til kultursektoren i sin nye regjeringsplattform. 
Foto: Torstein Bøe / NTB

Ap, Sp og Frp sitt nei kan gi avkriminalisering

Dermed kan det faktisk se ut til at Ap, Sp og Frp har bidratt til å gjøre det grunnlovsstridig med straff for tunge rusmisbrukere, selv om all avkriminalisering ble nedstemt da Stortinget behandlet forslaget til rusreform i fjor vår.

Det hører med til historien at både Ap og Sp tok til orde for å avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk for tunge rusmisbrukere den gang.

– Men dette falt i Stortinget, fordi et annet flertall sa at da hadde man ikke hadde likhet for loven. Til det sier jeg at du kan ikke bruke Grunnlovens bestemmelse om likhet for loven som argument for å kriminalisere tunge rusmisbrukere, fordi det er en rettighetsbestemmelse, sier Rui.

Heller ikke andre begrunnelser for straff for tunge rusmisbrukere, holder stikk lenger, mener professoren.

– Hvis du straffer rusmisbrukere, fordi du ønsker å beholde straff for såkalte rekreasjonsbrukere, så bruker du de tunge rusmisbrukerne som redskap. Det er i strid med menneskeverdet, som er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og i en viktig prinsippfortolkning av Grunnloven som Høyesterett har gjort, fortsetter han.

Professor Morten Holmboe Politihøgskolen

– Det er ikke som å sende folk til Mars

Men går det egentlig an å avkriminalisere mellom tunge rusmisbrukere og andre rusbrukere? For hvor går grensen mellom de to?

I fjor vinter betvilte jussprofessor Morten Holmboe ved Politihøgskolen at man kan lage en tydelig nok regel til å skille mellom tungt avhengige og andre rusbrukere, slik Ap og Sp tok til orde for.

Hvis ikke folk skjønner om de bryter loven eller ei, så vil regelen bryte Grunnlovens krav til klarhet, forklarte Holmboe til Vårt Land.

Men utfordringene Holmboe pekte på den gang, kan uansett ikke stå i veien for å fjerne straff for tunge misbrukere nå, mener Jon Petter Rui.

– Man kan ikke opprettholde kriminaliseringen, fordi noe er teknisk vanskelig. Helsefaktorer har konsekvenser for jussen i andre forhold. Det er ikke som å sende folk til Mars, sier han.

Selv understreker Morten Holmboe at han aldri argumenterte mot Solberg-regjeringens rusreform, men snarere kom til å støtte dens forslag om generell avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.

NB: Avsnittet om professor Morten Holmboe ble endret 24. februar 2022 klokken 10.30 og 13.45 for å vise at han ikke argumenterte mot Solberg-regjeringens rusreform i fjor. Lenke til leserinnlegg fra Holmboe lagt til 4. mars klokken 14.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter