Voksende omkamp om rusreformen – Blå kors frykter sniknormalisering

10. februar ble det blåst til omkamp om Solberg-regjeringens nedstemte rusreform på Stortinget og i rådhuset i Oslo. Der sto partier til høyre og venstre for den politiske midtstreken samlet fram:

• På Stortinget var det høring om et felles representantforslag fra Høyre, Venstre, SV, Rødt og MDG «om å gjennomføre rusreformen».
• Samme kveld ble det raslet med rus-sablene fra Oslo rådhus: Rina Mariann Hansen (Ap) og Hassan Nawaz (H) kunngjorde i VG at byrådet og opposisjonen minus KrF vil innføre mest mulig av rusreformen i Oslo uten å be regjeringen om lov.

Dermed kan rusreformen nærmest være i ferd med å bli delvis gjennomført i Oslo og i domstolene, selv om Solberg-regjeringens reform led nederlag i Stortinget i fjor.

For som Vårt Land skrev forrige uke: Domstolene har det siste året begynt å gi mildere straff for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Begrunnelsen er nytt rådende syn i samfunnet om at syke rusavhengige trenger hjelp fremfor straff.

Melby håper på prøveprosjekt i Oslo og velvilje fra regjeringen

Det er Venstre som står bak det tverrpolitiske forslaget på Stortinget. Partiet var en pådriver for Solberg-regjeringens rusreform.

– Vårt forslag er en omkamp. Vi ønsker en reform der man går fra straff til behandling, sier partileder Guri Melby til Vårt Land.

Det tverrpolitiske initiativet i Oslo og utviklingen i domstolene viser at reformen er etterlengtet og trengs, mener Venstre-toppen. Nå håper hun Oslo og andre kommuner kan få til prøveprosjekt.

– Jeg håper regjeringen vil se velvillig på sånne lokale initiativ, så det er mulig å gå så langt som mulig med dem, sier Melby.

– Kan betydelige deler av Solberg-regjeringens rusreform i praksis bli gjennomført uten vedtak i Stortinget?

– Selv om domstolene begynner å dømme på en annen måte, så er det ingen reform før det er en reell avkriminalisering, svarer Melby.

[ Rusreformen ble skrotet. Men det har skjedd betydelige endringer i rettssystemet ]

Blå Kors urolige for tegn på narko-normalisering

Blå Kors går derimot langt i å antyde at rusreformen har flyttet grenser selv om den ble nedstemt:

«Debatten om rusreformen etterlot et farlig vakuum. Med den fremlagte rusreformen som bakteppe endret for eksempel riksadvokaten politiets instruks vedrørende ransaking i en oppmykende retning, og vi er urolige for det som tyder på en normalisering av narkotikabruk blant våre unge».

Det skriver organisasjonen, som arbeider med rusforebygging og -behandling, i sitt høringssvar til Venstres omkamp-forslag.

I høringen i Stortingets helse- og omsorgskomité forrige uke utdypet Blå Kors sin generalsekretær, Trine Stensen:

«Via lærere, elever, og helsesykepleiere blir vi fortalt at ungdom forteller om kokain som florerer, skoler har utfordringer med narkotikabruk og lett tilgjengelig narkotika er ‘et snapp’ unna».

Venstres Guri Melby synes det er urimelig å skylde på den nedstemte rusreformen for en eventuell normalisering av narkotika blant unge.

– Det er en utvikling som har skjedd lenge før den tid, og i en periode der små brukerdoser narkotika var ulovlig, sier hun.

Støre-regjeringen fremmer egen rusreform i 2023

Det var Ap, Sp og Frp som stanset rusreformen i juni i fjor. De fryktet at avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk ville føre til at flere unge prøver det og hindre forebygging.

Trioen har fortsatt flertall på Stortinget, så Venstres omkamp-forslag blir neppe vedtatt.

Støre-regjeringen har varslet at den vil fremme en egen behandlings- og forebyggingsreform i Stortinget våren 2023.

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at den også vil «utrede og fremme forslag til nødvendige endringer i lovverk for å sikre at bruk og besittelse av mindre brukerdoser for rusavhengige møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner».

[ Juss-professor spenner bein på mulig Ap-alternativ til rusreformen ]

Med «rusavhengige» mener regjeringen ikke alle rusbrukere, men tyngre rusmisbrukere.

Hvordan dette punktet i plattformen skal følges opp, inngår i arbeidet med forebyggings- og behandlingsreformen, som regjeringen har begynt på, skriver statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i en e-post til Vårt Land fra 27. januar.

Venstre vil ikke støtte en delvis avkriminalisering som et første skritt på veien mot sin ønskereform, varsler Guri Melby.

– Nei, vi kan ikke det. Jeg tror ikke det er i tråd med Grunnloven. Det er ikke riktig å kalle det en rusreform heller, sier hun.

[ Ukrainske trossamfunn frykter for religiøse minoriteter hvis det blir krig ]