Nyheter

– De er veldig redde og vet ikke hva de skal gjøre

UKRAINA: I separatist-kontrollerte områder hjelper den norske organisasjonen Ukrainagruppa foreldreløse og funksjonshemmede barn i det stille. Nå brer redselen seg, forteller Marianne Fresjarå Abdalla.

– Det er kritisk for de funksjonshemmede. Vi følger blant annet en jente som har cerebral parese og er avhengig av rullestol. Hvordan skal hun klare seg hvis de må flykte?

Det sier Marianne Fresjarå Abdalla, styreleder i Ukrainagruppa, til Vårt Land. Den lille, humanitære organisasjonen har arbeidet med foreldreløse og funksjonshemmede barn og unge i Øst-Ukraina siden 1997.

Da prorussiske separatister tok kontroll over Donbas-regionen i 2014, ble arbeidet satt tilbake. Fortsatt er Ukrainagruppa involvert i prosjekter i Donbas, men nå er menneskene deres på bakken redde, forteller Fresjarå Abdalla.

– De beskriver at det rister i husene. Det skytes. Sannsynligvis er det trening de hører, men akkurat nå så er de veldig redde og vet ikke hva de skal gjøre, sier hun.

– Menn får ikke lov til å reise ut av prorussiske områder

Da Vårt Land intervjuet styrelederen i Ukrainagruppa på mandag, hadde ennå ikke president Vladimir Putin anerkjent to opprørskontrollerte områder i Øst-Ukraina som uavhengige., eller gitt ordren om å sette inn «fredsbevarende» styrker.

Men informasjonskrigen mellom Nato-landene og Russland hadde for lengst eskalert. Det samme hadde antallet brudd på våpenhvilen som partene rapporterer inn. Og nær frontlinjen var det meldt om økte russiske militærøvelser og om tog som evakuerer sivile.

Ukrainagruppas samarbeidsprosjekter i Donbas-regionen, foregår ikke ved skyttergravene, men «godt inne i den okkuperte sonen», ifølge Marianne Fresjarå Abdalla.

Men også der tilbys folk å reise til Russland med buss akkurat nå, forteller hun.

– Menn får ikke lov til å reie ut. Det får bare barn, kvinner og eldre, sier styrelederen.

President Joe Biden under et møte med president Vladimir Putin 16. juni i år. Møtet fant sted i Genève. Arkivfoto: Patrick Semanskij / AP / NTB

Ukrainagruppa: – Barn blir redde og traumatiserte

– Alle har en koffert stående, klare i tilfelle de må flykte, fortsetter Marianne Fresjarå Abdalla.

Men situasjonen der Ukrainagruppa arbeider er vidt forskjellig fra bildene av de folketomme landsbyene på ukrainsk-kontrollert side av skyttergravene, der bare eldre mennesker har valgt å bli igjen.

– Jeg kjenner ingen som har flyktet ennå. For de har hunder, leiligheten sin, kanskje gamle slektninger som ikke kan reise, sier Abdalla.

Likevel er det «masse som er vanskelig» nå, forteller hun. Det er vansker med å overføre penger fra utlandet, og sykehusene er stappfulle av uvaksinerte koronapasienter.

– Og barn blir redde og traumatiserte. Sånn er det jo alltid i en sånn konflikt. Det kan få store konsekvenser på sikt.

Displaced civilians from the Donetsk and Luhansk regions, the territory controlled by pro-Russia separatist governments in eastern Ukraine, rest in a sport hall in Taganrog, Russia, Monday, Feb. 21, 2022. World leaders are making another diplomatic push in hopes of preventing a Russian invasion of Ukraine, even as heavy shelling continues in Ukraine's east. (AP Photo)AP Photo

Røde Kors: Bekymret for vannforsyningen i Øst-Ukraina

Som følge av kamphandlinger i området, ble to pumpestasjoner satt ut av spill i Donetsk-regionen i slutten av forrige uke, ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).

De to stasjonene gir vann til én million mennesker på begge sider av kontaktlinjen. Det er på østsiden av linjen, hvor ukrainske myndigheter ikke har kontroll, at de humanitære behovene er størst.

– Det er nå 2,9 millioner mennesker i Ukraina som har humanitære behov, med mangel på mat, vann og helsetjenester, sier Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors Norge til Vårt Land.

De siste to årene har adgangen til å krysse kontaktlinjen blitt svært begrenset.

– De som befinner seg bak linjen er veldig isolerte. Områdene langs kontaktlinjen er blant de mest minebelagte områdene i verden. Det hindrer bevegelse, og skaper mye frykt og usikkerhet, sier Tønnessen-Krokan.

Mandag formiddag var skadeomfanget på pumpestasjonene fortsatt ukjent da pågående kamphandlinger forhindret tilgang til anleggene. Kamphandlinger har også ført til stans i nødhjelpsleveranser fra ICRC til begge sider av kontaktlinjen.

Marianne Fresjarå Abdalla, styreleder i Ukrainagruppa

Hjerneflukt: – Mange har flyktet siden 2014

Situasjonen i regionen har blitt vanskeligere siden okkupasjonen i 2014, forteller Marianne Fresjarå Abdalla:

– Mange ressurssterke mennesker, blant annet leger, har flyktet til ukrainsk side eller andre land. Så helsetjenesten har blitt dårligere.

Det gjelder også annen kritisk infrastruktur, forteller styrelederen.

– Folk beskriver mangel på vann i perioder og at strømmen stenges i perioder. Veiene vedlikeholdes dårligere. De får ikke importert varer fra Ukraina som før, de får varer fra Russland, men av dårligere kvalitet. De blir ikke prioritert, sier hun.

---

Ukraina-krisen

  • Det har vært hyppige brudd på våpenhvilen i Donbass-regionene Luhansk og Donetsk. 40.000 mennesker har blitt evakuert fra separatistområdene og innlosjert i leirer inn i Russland.
  • Russland har utplassert flere soldater og mer militært utstyr nær grensen til Ukraina, ifølge det amerikanske satellittbilde-selskapet Maxar.
  • Russland har en liste over ukrainere som skal drepes eller sendes til fengselsleirer ved en eventuell invasjon, hevder USA i et brev til FN.
  • Russiske myndigheter sier at et ukrainsk granatangrep har ødelagt et russisk grenseanlegg som brukes av FSB, den føderale russiske sikkerhetstjenesten. Ukraina benekter dette.
  • Russlands president Vladimir Putin varslet i går et ekstraordinært møte i det russiske sikkerhetsrådet.
  • Kilde: NTB

---

Forsøker å inkludere barn med funksjonsnedsettelser

Blant prosjektene Ukrainagruppa har hatt i den okkuperte sonen, er et arbeid med å inkludere fysisk og psykisk funksjonshemmede i vanlige skoler.

– I Ukraina bor de vanligvis på internatskoler eller institusjoner. Vi har vært opptatt av å inkludere dem i samfunnet. Vi hadde fått penger fra Utenriksdepartementet til å bygge opp et senter for unge funksjonshemmede, da okkupasjonen kom i 2014, sier Marianne Fresjarå Abdalla.

Siden har det ikke hatt anledning til å reise inn:

– Før okkupasjonen støttet vi flere barnehjem og barnehager. Nå forsøker vi å ivareta prosjekter som er satt i gang om blant annet funksjonshemmede i den okkuperte sonen, sier hun.

Blant dem er et inkluderingsprosjekt, som lar barn med funksjonsnedsettelse få øve seg i nødvendige ferdigheter for å klare seg i hverdagen. For Ukrainagruppa er et sentralt poeng at barna skal få samarbeide og være i fellesskap med barn uten funksjonsnedsettelse.

– Ekstra viktig å ruste foreldrene nå

– Det prosjektet har vi fortsatt med. Vi følger også opp foreldrene deres gjennom profesjonell veiledning og psykologer, sier Fresjarå Abdalla.

Veiledningen er ekstra viktig i den stressede livssituasjonen familiene står i nå, mener hun.

– De har hatt foreldregrupper helt frem til forrige uke. Viktigheten av at foreldrene forstår barnas behov for omsorg, nærhet, forståelse og tydelighet nå, tror vi kan ruste barna til å tåle bedre denne utrygge og potensielt farlige situasjonen, sier styrelederen i Ukrainagruppa.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter