Da Norge bygget sine første kabler for å utveksle strøm med andre land, handlet det om å sikre norsk strømforsyning mot «tørrår». Det var snakk om «tørrår-skrekk», altså frykt for år med lite vann i vannmagasinene, som igjen kan gi lavere strømproduksjon fra landets vannkraftverk.
Værforholdene gjør at kraftproduksjonen kan svinge fra 90 til over 150 terawattimer (TWh) i året. Vi bruker rundt 135–140 TWh årlig. Kablene ut av landet skal altså gi mulighet til å kjøpe kraft i «tørre år» – og selge når vi har overskudd her hjemme. De skal også gi mulighet til å tjene penger på utvekslingen.
– Er det ett marked som er veldig regulert, så er det kraftmarkedet, sier Torbjørg Jevnaker, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.
For at det alltid skal være balanse mellom de som bruker, produserer og overfører kraft, må alle parter gjøre sin del.
– Det gjør det veldig viktig med statlig regulering. Det har vi, og det er viktig og bra.
Vi kan ikke ha det sånn at folk ikke har råd til lys og varme hjemme.
— Torbjørg Jevnaker, forsker på energipolitikk
– Ikke i tråd med avtalene
Jevnaker understreker at det er en helt annen debatt vi har nå, der noen på grunn av høye strømpriser vil «strupe kablene» til utlandet.
– Å strupe kablene kan jeg ikke se er i tråd med avtalene Norge har i dag. Da kan andre land gjøre det samme mot oss. Da vil ikke vi få strøm fra dem, sier hun.
Hun forklarer at det er gjensidighet i den typen avtaler.
Norge handler strøm med land som Danmark, Sverige, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Om Norge skulle finne en mulighet i kontraktene til å begrense eksporten – for å få billigere strøm selv – tror ikke Jevnaker at dette vil bli tatt godt imot hos våre handelspartnere. Norge har for eksempel lavere strømpriser nå, enn hva mange har ellers i Europa. Det handler blant annet om at mange land er mer avhengig av gassprisene enn vi er i Norge.
Bare hvis forsyningssikkerheten står på spill, kan Norge begrense eksporten av strøm slik avtalene er nå.
– Det er fortsatt litt lite vann i magasinene, men ettersom vi også kan importere strøm, har vi ikke problemer med tilgangen på strøm i dag. Hvor mye vi trenger på sikt, er en annen diskusjon. Men forsyningen nå er normal, strømmen er bare dyr. Jeg tror ingen er uenig i at man trenger å gjøre noe med det.
Skal se på tre forskjellige forhold
Jevnaker understreker at kraftprisene mest sannsynlig vil svinge fremover, og at dette nok ikke er siste gang de er så høye som nå.
– Det er naturlig at man diskuterer hvilke ordninger som finnes for å skjerme forbrukere for sånne ekstreme svingninger.
EU har bedt energireguleringsbyrået Acer, som også Norge er medlem av, se på tre forhold.
– Det ene gjelder hvordan slike prissvingninger påvirker energiomstillingen, som interessen for å investere i ny fornybar kraftproduksjon og tiltak som reduserer eller flytter etterspørsel. Spesielt i en omstillingsfase vil strømprisene kunne svinge mye.
Derfor er det andre Acer skal undersøke, om strømforbrukeren er godt nok beskyttet mot ekstreme prissvingninger. Har industrien god nok mulighet til å sikre seg mot prissvingninger gjennom finansielle kontrakter, og blir husholdninger tilstrekkelig ivaretatt?
– Dette er ting vi også kan snakke om i Norge. Kundene blir tilbudt en rekke strømavtaler som kan være krevende å få oversikt over. Det kunne vært en god del enklere, sier Jevnaker.
Det tredje Acer skal se på, er koblingen mellom gass og kraftmarked, og gassen som prissetter.
– Dette er særlig viktig i de landene som er mer gassavhengige, men høye gasspriser smitter også over på strømprisen i land som Norge.
---
Acer
- EU og Europas energiregulatorbyrå: Agency for the Cooperation of Energy Regulators.
- Opprettet av EU 2009. Åpnet hovedkontor i Slovenia i 2011.
- Stortinget vedtok i 2018 at Norge skulle slutte seg til Acer, etter en opphetet debatt.
- Acer skal bidra til mer likt teknisk regelverk, føre tilsyn med energimarkeder og tilrettelegge for å bygge ut nytt strøm- og gassnett, inkludert overføringskabler mellom land.
- Kilde: Store norske leksikon
---
Hvilke verktøy har EU?
– Hva vurderer EU å gjøre for å skjerme forbrukerne?
– I EU har man vært opptatt av å ikke gripe inn i prisdannelsen, børshandel og engrosmarkedet, men å gjøre ting direkte mot forbrukerne. Da kan man gi skatte- og avgiftsfritak.
Det kan være en kontantutbetaling eller fratrekk på nettleia, eller et skatte- eller avgiftskutt. Europakommisjonen har ifølge Jevnaker laget en verktøykasse for hvilke tiltak de anbefaler.
– I Europa er det mange som sliter nå, og det er gode grunner til å gjøre noe. Vi kan ikke ha det sånn at folk ikke har råd til lys og varme hjemme. Det gjelder noen også i Norge, men er mer utbredt nedover i Europa, som i et fattig land som Bulgaria.
I verktøykassa er tiltak som krisestøtte til energifattige, betalingsutsettelse på regninger, forby strømleverandører å kutte strømmen til de som ikke betaler, og gi en midlertidig, målrettet reduksjon i skatt til de som strever med strømregningen.
---
Strømåret 2021
- Vi brukte 139,7 TWh i fjor, og produserte 157,1 TWh. Forbruket er rundt 6 TWh høyere enn de foregående årene.
- Vindkraft sto for rundt 12 TWh av totalproduksjonen.
- Norge eksporterte rundt 25 TWh strøm, og importerte 8 TWh. Det betyr at nettoeksporten var på rundt 17 TWh, litt lavere enn i 2020. Mesteparten av utvekslingen har vært med Danmark.
- Norge har 17 strømforbindelser til sju land: Danmark, Sverige, Nederland, Tyskland og Storbritannia, og også Finland og Russland.
- Kilde: Statnett og NTB/faktisk.no
---
[ Russlands gass-spill: – Akselerer behovet for et grønt skifte ]
Strøm å spare
Beregninger NVE har gjort, tyder på at det er mulig å spare 13 TWh årlig på enøk-tiltak i bygg. Jevnaker mener myndighetene kan gi råd om lavterskeltiltak som ikke koster skjorta, og se på om støtteordningen til enøk bedre kan hjelpe de som har dårlig råd. Selv om enøk lønner seg på sikt, kan investeringen føles stor.
Som Vårt Land skrev i forrige uke, har lederen for det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, uttalt at Russland kan ha holdt tilbake så mye som en tredel av sin gass fra markedet, og at dette er viktig grunn til strømkrisen i Europa.
– Acer undersøker for tiden årsakene. En foreløpig vurdering viser til at gjenåpningen av koronastengte samfunn, som i Kina, bidro til sterk etterspørsel etter flytende gass. Dette trakk opp prisen på gass i Europa, sier Jevnaker.
Store og små ting kan påvirke strømprisen.
– Vel så viktig er det at strømprisen påvirker små som store. Med skyhøye priser nå i vinter er det fornuftig å undersøke årsakene grundig utover våren, og så håper jeg at både norske og europeiske politikere vil snakke strøm også når prisene svinger nedover.
