Denne artikkelen ble først publisert i januar 2022.
– Det var en stor folkemengde som brukte sin grunnlovsfestede rett til å demonstrere, og så var det noen som lot seg rive med og som gikk for langt, sier Steve Moore:
– Det var en dum ting å gjøre, men jeg forstår frustrasjonen deres.
På den ene siden av garasjeporten til den pensjonerte politibetjenten henger det vanlige amerikanske flagget. På den andre siden henger flagget som blir kalt «The thin blue line» – et amerikansk flagg i sort og hvitt, med én blå stripe i midten.
Dette er et flagg som dukket opp som en støttemarkering for amerikansk politi. Men noen mener det bagatelliserer politivold mot svarte – og flagget ble brukt både av nynazister i Charlottesville i 2017 og foran Capitol-bygningen 6. januar 2021.
Tullball, mener Steve Moore. For han er flagget en måte å vise at han støtter sine tidligere kollegaer i politiet.
– Det er ikke politisk i det hele tatt. Et flagg er et flagg, og hvis du ikke liker det som det representerer, kan du se en annen vei.
Hva skjedde egentlig 6. januar?
Slik føyer «The thin blue line»-flagget seg inn på listen over ting det krangles om betydningen av, i et samfunn som glir inn i stadig dypere politisk polarisering. Og hvor politisk uenighet reduseres til at republikanerne møter vår tids utfordringer med å lukke øynene og klamre seg fast til fortidens privilegier – eller at demokratene er virkelighetsfjerne svermere som ser mer statlig styring som løsningen på alt.
Mens inntrengerne fortsatt var i kongressbygningen 6. januar 2021, ringte jeg Michele Morgan, som er prest i den episkopale kirken som ligger to kvartaler unna, og som jeg hadde møtt et år tidligere. Gjennom telefonen hørte jeg at hun kjempet mot tårene, men hun insisterte på at det var mulig å finne håp også i denne situasjonen: At det nå skulle være tydelig for alle – uavhengig av politisk ståsted – at Trump hadde ødelagt noe som nå måtte repareres.
[ Michele Morgan holder preken, sitter noen av USAs viktigste beslutningstakere i benkeradene ]
Slik gikk det ikke. Etter det første sjokket la seg, falt også oppfatningene om hva som egentlig skjedde i og utenfor kongressbygningen 6. januar 2021, i stor grad inn i vante spor:
De som stemmer på Demokratene mener det var et terrorangrep og et angrep på demokratiet, mens de som stemmer på Republikanerne mener betydningen av hendelsen blir overdrevet i et forsøk på å diskreditere Trump.
– Jeg er er veldig skuffet. Jeg trodde det ville mer ansvarlighet i systemet, sa Michele Morgan til Vårt Land et år etterpå.
Mens det i tiden etter stormingen av kongressen var bred, tverrpolitisk enighet om at inntrengerne måtte bli straffeforfulgt, var høsten samme år kun 57 prosent av republikanske velgere som fortsatt mente dette var viktig, og kun 27 prosent av republikanerne mente det var «svært viktig».
– Store deler av landet har bare gått videre, og sier at det som skjedde ikke var noen big deal. Men det var faktisk en big deal. Og vi som bor og jobber her, vi har ikke samme mulighet til å glemme dette og gå videre.
Morgan frykter at det som skjedde vil vise seg å være et frampek om større sosial uro i tiden framover.
Store deler av landet har bare gått videre, og sier at det som skjedde ikke var noen big deal. Men det var faktisk en big deal
— Michele Morgan
I etterkant av kongresstormingen ble to Black Lives Matter-skilt stjålet fra kirken til hennes. Tre måneder etter fant hun ei renneløkke, av typen som ble brukt for å henge folk, hengende fra et tre utenfor kirken – en velkjent trussel basert på rasehat.
– Hva tror du kan gjøres for å begrense splittelsen i dette landet?
– Jeg vet ikke. Jeg tror egentlig ikke vi er så forskjellige som vi tror, men vi har ikke så mange anledninger til å snakke sammen. Her kan kirkene hjelpe, men også vi har blitt veldig fraksjonerte. For eksempel er de fleste kristne jeg møter folk som er enig med meg. Men vi må nok alle forsøke å nærme oss hverandre mer.
[ Flere av kongresstormerne er inspirert av kristne nasjonalister ]
En oppsamling av liberale verdier
Foran huset sitt i California har Dan Weinberg satt opp et skilt som slår sammen en rekke liberale kampsaker: I dette huset tror vi på like rettigheter for homofile, at forskning forteller sannheten, at vi må spare på vannet, at feminisme er for alle.
– Det er en måte å vise toleranse. Nå som jeg blir eldre, ser jeg at et lokalsamfunn som jobber sammen og viser toleranse, er et godt sted å bo.
Legen har akkurat kommet hjem i etter en luftetur med hunden sin. Weinberg vil ikke bli tatt bilde av, men du ser ham for deg: En mann i midten av 60-årene med velstelt grått skjegg, oransje regnjakke, som tar lange sykkelturer for å holde seg i form.
Dan Weinberg er ikke i tvil om at det som skjedde 6. januar 2021 var et angrep på demokratiet.
– Det var skremmende da det skjedde, og det har vært skremmende i fortsettelsen. Jeg tror det er en trussel mot konseptet og utøvelsen av demokratiet. Vi må være ærlige om hva det var, hva det representerer, og om dette er endringer vi ønsker. Det trengs et ærlig oppgjør.
Nå søker folk trygghet i stammementalitet, tror jeg. Det vi trenger, er ledere som viser vei
— Dan Weinberg
Til nå har over 900 blitt straffeforfulgt for etter angrepet på Kongressen. Den kongressoppnevnte komiteen som etterforsker hendelsen tar sikte på å ha sin første rapport klar i sommer. Om den konkluderer med at presidenten forsøkte å forhindre kongressen i å utføre sitt oppdrag, kan det bane vei for en straffeforfølgelse av ham.
– Hva tror du må til for at det kan bli mindre splittelse i dette landet?
– Jeg tror vi trenger ledere som anerkjenner fakta og verdsetter forskjellene vi har i Amerika. Som viser at folk kan leve med sine verdier og sin tro, uten at det utelukker at man aksepterer at andre tenker annerledes. Nå søker folk trygghet i stammementalitet, tror jeg. Det vi trenger, er ledere som viser vei.
[ Døgnet da USA kjempet for sitt demokratiske liv ]
---
Kongress-stormingen 6. januar 2021
- Klokken 12 den 6. januar i fjor gikk Trump på talerstolen utenfor Det hvite hus og gjentok påstanden om at valgseieren hadde blitt stjålet fra ham. Han kom med en klar oppfordring til tilhengerne sine: «If you don’t fight like hell, you’re not going to have a country any more».
- På oppfordring fra presidenten gikk tusenvis av demonstranter ned Pennsylvania avenue til plassen foran kongressbygningen, hvor prosessen med å formelt godkjenne valgresultatet pågikk. Allerede før Trump var ferdig med talen, kom de første meldingene om at sikkerhetsgjerdene rundt kongressbygningen var brutt.
- Flere enn 925 personer har blitt tiltalt i kjølvannet av hendelsene på Capitol Hill i Washington. Til har minst 465 erklært seg skyldig etter tiltalen, ifølge en oversikt av nyhetsnettstedet Insider.
- Fem mennesker mistet livet, og mange ble skadd. Selve kongressbygningen ble påført materielle skader for om lag 1,5 millioner dollar.
Kilder: Wikipedia, NTB, Insider
---
Frykter krise og politisk uro
Lyden fra Highway 101 ligger som et jevnt sus over nabolaget til Steve Moore. Den pensjonerte politimannen er frustrert over det han ser som en politisk klasse som søker stadig større kontroll over folks liv, han er frustrert over stimulus-sjekkene som Biden-administrasjonen har sendt til folk som ikke har gjort seg fortjent til dem. Og han er frustrert over at de to voksne døtrene hans fortsatt må bo hjemme – uten utsikter til noensinne å få råd til å kjøpe seg sine egne hjem.
– Jeg tror vi er på vei mot en økonomisk krise som vil ryste dette landet og skape en situasjon som noen vil prøve å utnytte. Da vil det som skjedde 6. januar blekne til sammenligning. Det kommer til å bli rystende, og det vil handle om hvem som er i stand til å forsvare seg selv, sier han, og hysjer på de to små hundene Harley og Jackson, som bjeffer inne i garasjen.
Jeg har selv tilbrakt ganske mye av de siste 20 årene i USA. Selv om demonstrasjonene mot Bush sin krig i Irak og Obamas helsereform var polariserte og uforsonlige, framstår kranglene i disse presidentperiodene nå som langt mer saksorienterte enn nå – hvor de fleste politiske spørsmål ramler ned i vante identitetspolitiske spor.
Dessuten er det som om det ulmer mer aggresjon under overflaten enn før. Som om småpraten amerikanerne er så kjente for har blitt litt farligere, at den nå oftere truer med å skli over i en konfrontasjon.
Dette frustrerer også Steve Moore. Tross for at han mener intet mindre enn selve demokratiets framtid som står på spill, skulle han ønske at det var mulig å ha samtaler på tvers av politiske skillelinjer. Selv vokste han opp med en mor som var demokrat og en far som var republikaner. Det har han vanskelig for å se for seg kunne skjedd i dag.
– Før var det greit å være uenige. Nå er det så mye sinne alle steder, jeg tror mange bærer mye frustrasjon på grunn av covid. Jeg ser ofte folk rope til hverandre, men hva hjelper det? Det hadde vært bedre om de heller gikk ut på et jorde skreik fra seg der.
