Er prest like ved Kongressen: – Frykter den virkelige volden begynner når sola går ned

– Alle jeg kjenner er trygge akkurat nå. Men jeg frykter at den virkelige volden begynner når sola går ned om noen timer, sier presten Michele Morgan til Vårt Land.

Morgan er prest i den episkopale kirken St. Mark’s som ligger to kvartaler øst for Kongressbygningen som ble stormet av Trump-tilhengere (se kart under). Morgan forteller at hun de seneste dagene har gått daglige sjekkrunder rundt kirken, og at hun av sikkerhetshensyn har sett seg nødt til å låse inn alt av løse hagemøbler – samt stein som demonstranter de seneste dagene har løsnet fra fortauet.

– Jeg forutså at dette kunne skje. Så på mandag lukket vi kirken helt, og jeg har sagt til mine fargede medarbeidere at de ikke skal komme på jobb denne uken.

Frivillige kjører folk i trygghet

Når Vårt Land snakker med Morgan, er hun i sitt hjem som ligger en mil utenfor selve bykjernen. Hun uttrykker stor bekymring for sikkerheten til afroamerikanere og latinamerikanere som har måttet reise inn til sentrum for å jobbe i dag.

– Det er mange som lever fra lønning til lønning, og som må gå på jobb. Nå vet jeg ikke hvordan de nå skal kunne komme seg hjem. Men jeg har venner som er aktive i kirken som nå kjører rundt for å kunne hjelpe folk hjem – det er hvite venner av meg som støtter Black Lives Matter-bevegelsen. Men jeg er bekymret, og jeg ber.

Morgan presiserer at hun på ingen måte mener at alle som støtter Trump er voldelige mennesker.

– Men det er også medlemmer av proud boys, fascister, qanon-tilhengere i denne gruppen som nå er i sentrum, sier Morgan, som er spesielt bekymret for sikkerheten til fargede som må reise kollektivt, og til hjemløse – som i stor grad er svarte.

[ Når Michele Morgan holder preken, sitter noen av USAs viktigste beslutningstakere i benkeradene. ]

Har vanskelig for å se håp

– Er det mulig å se noe håp i denne situasjonen?

– Jeg hadde ikke vært troende om jeg ikke trodde at vi også kan skape fred. Vi er et folk med håp. Og i dag ser vi ting klart foran oss. Dette føles som slutten på noe som har vært virkelig ødelagt, og kanskje måtte vi komme til dette punktet for å virkelig se at det trengs en endring.

Gjennom telefonen høres det at Michele Morgan kjemper mot tårene. Hun innrømmer at det er vanskelig å være håpefull i dag.

– Dette er et stort og sammensatt land. Vi må leges. Vi må se i oss selv. Men jeg lurer på hvor ødelagte disse menneskene er. Jeg tror det er mulig å leges, men ser ikke den veien klart for meg akkurat nå.