Nyheter

Vi har aldri vært mer klimabekymret enn nå

KLIMA: Aldri før har så mange vært bekymret for klimaendringene, eller hatt klima som sin viktigste politiske sak. – Klimaendringene er ikke en fjern trussel lenger, påpeker forsker, og kommer med et råd for å takle klimabekymring.

BEKYMRET: For første gang rapporterer over halvparten av nordmenn å være bekymret for klimaendringene. Mange møtte opp for å uttrykke sin bekymring under Klimabrølet foran Stortinget i 2019. blant annet gjennom plakater.

I november svarte 53 prosent av nordmenn at de var «bekymret» eller «svært bekymret» for klimaendringene, i en spørreundersøkelse fra Norsk medborgerpanel.

Det er den høyeste andelen siden undersøkelsene startet for åtte år siden, i november 2013.

– Dette er første gang over halvparten av de spurte oppgir høy grad av bekymring. Det er noe nytt, sier Åsta Dyrnes Nordø, seniorforsker ved forskningsinstituttet Norce, som bruker data fra Norsk medborgerpanel.

Andelen bekymrede gjorde et hopp fra januar i år (44 prosent) til november (53 prosent). Nordø tror den markante endringen skyldes stor oppmerksomhet rundt klimasaken gjennom 2021.

– Det toppet seg i august, etter flere naturkatastrofer og mye ekstremvær gjennom sommeren, med den sjette rapporten fra FNs klimapanel. Den kom i opptakten til valgkampen, og gjorde at valgkampen handlet mye om klima.

Påvirkes av mediene

Når klima er høyt på dagsorden, gjør det at folk blir mer opptatt av saken, påpeker Ida Vikøren Andersen ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på hvordan særlig unge mennesker mottar klimakommunikasjon, og hvordan de prøver å gjøre seg hørt.

– Når mediene gjør folk mer bevisst på klimasaken, vil de også ha en tydeligere klimapolitikk, sier hun til Vårt Land.

2021 har vært et toppår for registrert klimadekning i mediene, ifølge Media and climate change observatory. Andersen sier det er vinklinger om de negative sidene ved klimaendringene som dominerer.

– Det kan påvirke vår mentale helse og vår grad av bekymring. Negative nyheter kan gi et generelt mer pessimistisk syn på verden.

Etter at FNs klimapanel la fram del én av sin siste hovedrapport i august, ble norske hjelpetelefoner ringt ned av klimabekymrede unge som fortalte om angst, sorg og fortvilelse over hvordan mennesker ødelegger kloden.

---

Norsk medborgerpanel

  • Norsk medborgerpanel er en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstemaer.
  • Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.
  • Mellom 8.000 og 10.000 nordmenn svarer på undersøkelsene. Deltakerne representerer et tverrsnitt av den norske befolkningen, som noen ganger i året inviteres til å si sin mening i viktige spørsmål om norsk samfunn og politikk.
  • Panelet har sendt ut jevnlige spørrundersøkelser siden november 2013.
  • Et av de faste spørsmålene er «hvor bekymret er du for klimaendringene?»

Kilde: Universitetet i Bergen

---

Kan føre til handling

Andersen mener tunge følelser er en naturlig reaksjon på klimaendringene.

Ida Vikøren Andersen er postdoktor ved Universitet i Bergen. Der forsker hun på  hvordan ungdom og unge voksne håndterer klimasaken retorisk gjennom demokratisk deltakelse i offentligheten og begrunner klima- og miljø-relaterte valg hverdagen overfor seg selv og andre.

– Klimaendringene er ikke en fjern trussel lenger. Vi ser at det skjer her og nå. Vi merker det på kroppen.

Men negativ mediedekning kan også føre noe positivt med seg.

– Den negativt vinklede dekningen, og frykten for at noe fælt skal ramme oss, er en veldig sterk motivasjon for faktisk å handle. Det ser vi gjennom at folk endrer livsstil, og lever mer klimavennlig, sier Andersen.

Samtidig tror forskeren at det er viktig at medienes fokus ikke blir ensidig negativt.

– Det kan lede til apati. Vi er og nødt til å ha en dekning av klima som gir håp, viser løsninger, og forteller oss hvordan vi skal bidra.

Bekymrede trenger fellesskap

Til klimabekymrede nordmenn, som kanskje opplever børen av klimaendringene som tung å bære, har hun et råd:

Engasjer deg i en organisasjon eller et prosjekt hvor du jobber sammen med andre for å påvirke og finne løsninger på klimaendringene. Det kan hjelpe deg med å omsette bekymring og sorg om til handling.

– Da kan man få troen på at dette går an å løse, og troen på menneskeheten.

Den viktigste saken

Tallene fra Norsk medborgerpanel tyder på at mer klimahandling er ønsket.

Gjennom den siste stortingsperioden har klimasaken utviklet seg til å bli den aller viktigste politiske saken, sammen med helse. Det er en av de tydeligste trendene i datamaterialet, ifølge seniorforsker Åsta Dyrnes Nordø.

Åsta Dyrnes Nordø forsker på komparativ politikk ved Universitetet i Bergen, blant annet gjennom surveyundersøkelser som Norsk medborgerpanel.

Når deltakerne får spørsmålet «hva er den viktigste saken for deg personlig», får de ikke noen svaralternativer, men kan svare hva de vil.

– Det gjør trenden ekstra interessant. Vi har gått fra en periode hvor vi snakket mye om at klimaendringene kommer, til at vi nå må begynne å gjøre noe for å nå klimamålene og oppfylle Parisavtalen. Flere konkrete tiltak er nå på bordet, sier Nordbø.

Hun mener derfor klimapolitikken har gått over i en ny fase.

Selv om nordmenn viser høy grad av klimabekymring og mener klima er en viktig politisk sak, betyr ikke det vi er enige om hvilke politiske løsninger som skal til.

– Noen vil gå mye lenger enn andre, for eksempel gjennom å fase ut olje- og gassproduksjonen, sette en sluttdato, og sørge for en kontrollert avvikling. Andre er helt uenige i dette. I valgkampen gikk partiene langt i å overby hverandre på klimaløsninger. Men hverken partiene eller folk nødvendigvis enige om hva som må til, sier Nordø.


Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter