Nyheter

Hjelpetelefoner ringes ned av klimabekymrede unge

KLIMASORG: Regelmessig kommer det telefoner fra fortvilte mennesker som har dyp sorg og angst overfor klimasituasjonen. – Vi må ikke underslå alvoret, men heller ikke snakke til barn og unge som om alt håp er ute, sier Lasse Heimdal fra Kirkens SOS.

Den nye rapporten fra FNs klimapanel kom med slående nyheter: klimaendringene er tydelig menneskeskapte og global oppvarming skjer raskere enn tidligere beregnet. Det har hjelpetelefonene rundt omkring i landet fått merke.

– De aner at det ikke er mer håp. Det forsterker mange unges negative tanker. Enkelte sier at de ikke vil ha barn. Noen stiller spørsmålet: hva er vitsen med utdanning og å satse på livet fremover? Noen kjenner på at verden står foran et stup, og at de selv gjør det samme, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS.

Heimdal forteller at Kirkens SOS sin chatte- og telefontjeneste får inn regelmessige samtaler fra engstelige ungdommer som også er bekymret for klima.

Han går gjennom de siste rapportene fra de frivillige medarbeiderne.

– Klima-angst har ikke vært et tema vi har telt antall samtaler på, men det burde vi kanskje begynne med. Det er jo en reell grunn til å være bekymret, og for hvordan det skal gå med verden.

Klima som angstfremmende

Heimdal ser hvordan angsten er kompleks og snor seg sammen med andre tematikker som ensomhet, sorg og psykisk helse. Verst går det utover de som allerede har underliggende angst og uro fra før. Da kan klima-angst bli ekstra tyngende.

– Mange som sliter med angst har også en generell bekymring for utviklingen i verden. FNs klimarapport er også et forvarsel om at miljø og klima blir en stadig større del av nordmenns bekrymringsbilde, og påvirker vår psykiske helse, kanskje mer og lenger enn hva koronasituasjonen har gjort. Over tid vil problemene rundt koronaen sannsynligvis virke små i forhold til klimautfordringene.

– Men vi må ikke gi opp håpet, men se lyspunkter i at alle partiene nå har begynt å konkurrere om hvem som har den beste klimapolitikken.

– Vi er ikke terapeuter

Kirkens SOS er landets største frivillige krisetjeneste og tilbyr samtaler på telefon, meldingstjeneste og chat. De frivillige som tar imot henvendelser har gått gjennom kursing for å stille beredt. Men det er ikke deres jobb å være en psykolog eller terapeut, presiserer Heimdal.

– Vi er ikke terapeuter. Vi skal ikke tolke for mye eller behandle noe. Vi får heller ikke gjort noe direkte med klimautfordringer eller andre problemer folk ønsker å snakke om. Vi kan være en hånd å holde i for en som står i en vanskelig situasjon, og gi tid til noen som trenger å sette ord på sine bekymringer. Med flere hundre tusen henvendelser i året tar vi tempen på hvordan Norge har det psykisk, sier han.

Heimdal holder frem det viktigste budskapet:

– Det er håp. Det er mulig å finne mening i livet selv om det kan se svart ut akkurat nå. Til de unge understreker vi at de har verdi, de er gode nok og det er mulig å finne håp og tro på framtiden. Vi vil se, støtte og styrke de som sliter i motbakkene. Og det er fortsatt mulig å satse på livet, på utdanning, venner, familie og relasjoner.

Klimaendringer og mental helse

Imperial College London har tidligere i år belyst hvordan klimaendringer påvirker psykisk helse. De hevder at linken mellom de to er blitt neglisjert, og at det nå finnes bevis på hvordan klimaendringene påvirker oss.

Forskningen på feltet er sammensatt, hvor både filosofi, teologi, psykologi, biologi og litteraturvitenskap innlemmes. På Universitetet i Oslo vil forskere søke å etablere en tverrfaglig forståelse av kompleksiteten i det nordiske forholdet til naturen. Prosjektet heter «Tvisyn på nordisk natur». Prosjektleder er Marius Timmann Mjaaland.

– Vi har begrepene «økosorg» og «klima-angst», men det de kaller for depresjon er nærmere klima-angst. Sorgen er rettet mot fortiden, mens angsten er rettet mot fremtiden. Det er angsten for et fullstendig sammenbrudd for naturen, og angsten for at man mangler en fremtid, sier Mjaaland.

Blant forskerne i prosjektet er miljøfilosof Arne Johan Vetlesen, psykolog Ole Jacob Madsen, biolog Dag Olav Hessen og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

Økosorg eller klimaangst?

Økosorg skal fange opp den emosjonelle uroen for utviklingen, ikke minst i den yngre delen av befolkningen, og ideelt sett virke både samlende, mobiliserende og foregripende, skriver psykolog Ole Jacob Madsen i Morgenbladet.

Madsen ser at det er flere begreper i omløp, blant annet økosorg, økoangst, solastalgia og klimaangst. Sistnevnte er nok hyppigst brukt, noe han mener kommer nærmest dets betydning i de unges fortvilelse hos hjelpetelefoner. Likevel treffer ikke begrepet presist nok, sier Madsen til Vårt Land.

– Om man ser på definisjoner av angst, er det ikke riktig å kalle det klima-angst. Angst er en irrasjonell frykt, men her er det egentlig en rasjonell frykt for et fremtidsscenario hvor forskere sier at dette kommer til å skje.

Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Madsen ser likevel verdien i å løfte frem begrepet.

– Det blir et uttrykk for fortvilelse, resignasjon og handlingslammelse. Men ansvaret kan havne på feil sted. Problemet peker på terapirommet med individuelle løsninger, når en heller vil at det skal være et mobiliserende politisk engasjement, påpeker han.

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter