I mange år har billedkunstner Birgit Eide trålet loppemarkeder og kristne bruktbutikker på bibeljakt. Hun har ikke tall på hvor mange bibler og nytestamenter hun har kjøpt. Det første kunstverket hun laget inneholdt 13.748 bibelsider som hun sydde og rullet sammen slik at de ikke lenger kunne leses.
På utstillingen «Fallande himmel» som åpnet lørdag på Sogn og Fjordane Kunstmuseum i Førde, ligger ti bibler på en badevekt med en bønnepute foran. Resten av biblene i utstillingen er makulatur. De siste biblene i utstillingen kjøpte hun på NMS’ brukthandel i Førde.
– Når biblene er makulert, kan ingen lenger lese dem, sier Eide.
---
Kunstutstilling
Fallande himmel av Birgit Eide
Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Førde
Utstillingen vises til 12. desember
---
Gjorde inntrykk
Hun tar med seg biblene hjem, river ut sidene og putter dem i en makuleringmaskin. Første gang hun gjorde det opplevde hun det som en sterk handling. Etter hvert har hun ødelagt så mange, at det ikke gjør like sterkt inntrykk.
[ Den dødlege sjukdommen ALS ramma taleevna til Bente Heibø Modalsli fyrst ]
Fra bruktbutikkene har hun også kjøpt med seg broderte bilder av kirker. De er hengt opp i det som illuderer våpenhuset. Kirkebroderiene har hun kalt «Utenfor».
– Jeg hadde aldri gjort dette hvis jeg ikke tidligere hadde vært veldig innenfor. Jeg er tilskueren som står utenfor. Det er jeg som har påført ordet «syndsforlatelse» og de røde blinkene, forteller hun.
Søndagsskole
Birgit Eide vokste opp med det hun kaller «full pakke» - søndagsskole, gudstjenester og ungdomskor. Av fire søsken er det bare hun som sitter igjen med traumatiske opplevelser. På sideveggen i «våpenhuset» henger det en kirkeduk som ender i en halvsirkel av kristelige barnesangbøker. På duken har hun brodert teksten til søndagskolesangen «Vær forsiktig lille øye».
[ Briljante refleksjoner om tro, tvil og kirkenedleggelser ]
– Hva er traumet ditt?
– Det er vanskelig å gå inn på det helt personlige. Den barnesangen jeg har brodert lærte jeg på søndagsskolen og trodde blindt på den. Jeg trodde det fantes en gud som hele tida så hva jeg tenkte og sa. Det er en voldsom ting å leve med for et barn. Den sangen var og en del av min virkelighet. Da jeg skjønte det, falt mange ting på plass.
Da Birgit Eide lagde en utstilling med religion og hverdagsobjekter som tema for ti år siden, var det mange som opplevde den som snill.
– Jeg brukte minnene mine, men publikum så ikke den kritiske delen av det.
Boksing
I den neste utstillingen to år seinere føyde hun til de sammensydde bibelsidene. Den har hun tatt med til Førde for å vise de lange trådene i arbeidet. Det var først i en separatutstilling i Kunsthall Grenland i 2016 at boksesekken kom med. De er det etterhvert blitt mange av. Bare én virkelig «punching ball» er med. De andre er laget av ulike nett som hun har fylt med strimler av bibelsider.
– Boksing kan være både forsvar og angrep. Hvor aggressivt er dette?
– Målet mitt er ikke å provosere, men jeg ser at det å lage en boksesekk og fylle den med makulerte bibler er en veldig aggressiv handling. Kanskje er det også en litt hjelpesløs handling. Hvorfor skal man bokse løs på makulerte bibler? Men jeg gjør det fordi jeg har min bakgrunn. Sirklene på kirkene er røde, jeg har ikke laget dem gule. Det er en blink, svarer hun.
Synd og skam
I en tidligere utstilling trakk Birgit Eide fram ordene tro, synd og skam.
– For meg representerer det kristendommen. Det er ikke viktig for meg lenger å male med store bokstaver på veggen slik jeg gjorde den gangen. Jeg broderte de tre ordene norsk, og dessuten på latin, fordi det språket er mye brukt i kristen sammenheng. Jeg broderte ordene også på engelsk fordi det er flere som forstår det.
[ Per Arne Dahl har kanskje skrevet sin viktigste bok ]
– Likevel lager du et kirkerom som er slående vakkert?
– Arkitektonisk er kirkerommet utrolig mektig og flott. Min sterkeste musikkopplevelse hadde jeg som barn i Nidarosdomen. Orgelkonserten jeg hørte der var helt overveldende. Da jeg kom inn her første gangen, tenkte jeg at jeg må lage noe som utnytter de syv metrene opp til taket, og at et arbeid der skulle handle om himmelbegrepet. Samtidig kom ideen om å lage en altertavle, våpenrommet og perleporten. Det er ren symbolikk fra kirkerommet.
Kanskje er det en litt hjelpesløs handling: Hvorfor skal man bokse løs på makulerte bibler? Men jeg gjør det fordi jeg har min bakgrunn
— Birgit Eide, kunstner
Spørsmålene
– Hva har skjedd med deg i løpet av de ti årene du har jobbet med temaet?
– Det kan jeg spørre meg om. Hvorfor velger jeg å jobbe med noe som er så fylt av såre ting og traumer fra min oppvekst? Og hvorfor har det påvirket meg så sterkt som et voksent menneske. Det tenker jeg mye på. Av fire søsken, er det bare jeg som har hatt disse traumene. Hvorfor møter et barn det det hører på denne måten? Hva er det som former oss?
Alterbildet, med tittel «Fallende himmel» har hun laget av misjonskvinners heklede duker. Det er viktig for henne å løfte opp kvinnene som stod for alt håndarbeidet.
– Vil du si det er respektfullt å sette det sammen med meisebollenettinger som du har brukt i «Perleporten»?
– Omplassering kaller jeg det når jeg ser det vakre i noe som kastes og ikke har noen verdi, og jeg tror nok de som har laget håndarbeidene har større problem med bibelmakuleringen.
Koranen
– Er ikke det å makulere bibler på linje med å brenne Koranen?
– Nei, jeg har ennå ikke opplevd at det har kommet kristne som føler at jeg har krenket deres tros og bibelens hellighet. Det var jeg spent på. Det har vært prester og andre kristne som har sett arbeidene mine, og det er klart at noen har følt seg såret.
– Er det en ufarlig handling?
– Da jeg begynte med det, var det fordi jeg ønsket å gjøre Bibelen utilgjengelig. Kjøper jeg dem, er det ingen andre som kan gjøre det. I Bergen hadde jeg en diger installasjon med en mur jeg fylte med bibler på forskjellige språk.
– Det kan høres ut som et omvendt korstog. Er det?
– Jeg vil si noe om kirken og religionens makt. Jeg ville aldri putte en Koran inn i en slik samling. Jeg ville aldri turt å gjøre det. Vi bor i et land der jeg ikke trenger politibeskyttelse for å gjøre dette. Folk har laget mye mer provoserende ting enn dette.
Bearbeide
– Er du på en kampanje?
– Å velge å bruke religion som tema har vært en måte å komme meg videre på og bearbeide min bakgrunn.
– Ønsker du at Bibelen forsvant?
– Nei, jeg er klar over den kristne kulturarven og hvilken sammenheng vi står i. Jeg har venner og familie som er troende. Din religiøse tro må du få ha i fred, men jeg vil sette i gang noen tanker. Flere forfattere har skrevet sterkt religionskritikk, men innen bildekunsten er det ikke mange som har jobbet med det. Det kunne jeg tenke meg mer av. Jeg mener kirken har mye makt på en negativ måte.
– I dag hvor kirken opplever seg mer maktesløs enn noen gang er det kanskje paradoksalt?
– Jeg er klar over at barnesangen «Vær forsiktig lille øye» ikke blir sunget i dag. Vi har gått videre. Det var forferdelig mye synd i min oppvekst. I dag er min mor en klok dame på 90 år som har skjønt mye om hva livet handler om. Det har forundret meg at ganske mange radikale mennesker opplever religion som noe ufarlig. Det gjør ikke jeg. Jeg opplever det som en sterk inngripen i folks liv, om enn ikke så bokstavelig som i barnesangen.
Da Birgit Eides mor så en tidligere utstilling, spurte hun hvor datteren hadde fått tak i alle biblene.
– Hun var opprørt over at mennesker ga bibler til Fretex og loppemarked, ikke at jeg hadde makulert dem, forteller Eide.
