Trykket øker i KrF etter valgtap: Profil ber partiet vurdere ny kurs

– Min analyse er at vi hadde en klar strategi, at den ble fulgt, men at potensialet i velgermassen vi ønsket å mobilisere, er for lite, sier Ida Lindtveit Røse, KrFs førstekandidat i Akershus.

Etter et historisk valgdrama som sendte KrF under sperregrensen, er debatten om hva som gikk galt i gang. Tirsdag meldte Vårt Land at flere frikirkelige ledere klandrer minipartier som Sentrum og Partiet De Kristne for KrFs fall. Dét gjør ikke Ida Lindtveit Røse:

– Selv hvis alle deres velgere hadde stemt på KrF, hadde det ikke vært noe bærekraftig heller.

Lindtveit Røse: – Vi må skifte retning eller gjøre noe annet

Lindtveit Røse trekkes ofte fram som en fremtidig partileder. Hun har ledet KrFU, vikariert som statsråd for Kjell Ingolf Ropstad og er i dag KrFs gruppeleder i fylkestinget i Viken.

KrF satset i valgkampen på å snakke rett til grunnfjellet om gjenkjennelig politikk: familie, eldre og verdispørsmål. Slik skulle de mobilisere tidligere KrF-velgere som var blitt usikre, eller hadde gått over til Sp og Høyre. Partitoppene drev tung grasrotpleie i kjernefylker i Sør-Vest.

– Så strategien ble gjennomført skikkelig, men var ikke liv laga?

– Jeg har ikke sagt liv laga. Vi greide å mobilisere fra rundt tre til opp under fire prosent. Sånn sett var den vellykket, men det var ikke nok. Velgergruppen vi har, og som vi mobiliserte til det ytterste, er ikke stor nok. Det betyr at vi må skifte retning eller gjøre noe annet, svarer Røse.

– Ser du en annen strategi KrF burde valgt ved dette valget?

– Nei. Strategien har vært støttet fullt ut og jeg mener vi har gjort veldig mye riktig, sier hun.

Murring mot Ropstad i Hordaland

I avisen Dagen har to partiprofiler fra Hordaland etterlyst ny kurs og åpent stilt spørsmål ved om Kjell Ingolf Ropstad er rett mann til å lede KrF videre.

De to er tidligere stortingsrepresentant Ingebrigt Sørfonn og KrFs eneste ordfører i Vestland fylke, Harald Rydland. Begge sto på «rød» side i retningsstriden i 2018.

– Dette prosjektet som Kjell Ingolf sitter i spissen for og er hærfører for, har ikke vært noen suksess. Det viste valgresultatet med all tydelighet. Dette var et nederlagsprosjekt, sier Sørfonn.

– Meningen var jo at prosjektet skulle løfte partiet, men det har det ikke gjort. Han som frontfigur har i hvert fall ikke lykkes. Så får vi aldri svar på om den andre siden ville lykkes bedre, men nå må partiet orientere seg på nytt. Vi kan ikke fortsette med noe som ikke er vellykket, sier Harald Rydland.

[ Vårt Land var med på innsiden av KrFs valgdrama: Fulgte Ropstad gjennom tre måneder ]

KrF-topp: Også Ropstad må under lupen

Fredag neste uke møtes landsstyret i KrF, men allerede onsdag var sentralstyret samlet for å snakke om valget.

Sentralstyremedlem Magne Supphellen sier til Dagen at Kjell Ingolf Ropstads innsats som leder må under lupen. Han går ikke like langt som Sørfonn og Rydland, men freder altså ikke egen partileder fra kritisk søkelys:

– Hans innsats vil være en del av evalueringen, men i etterkant av at vi har fått dataene på plass. Det er lite hensiktsmessig å evaluere hans innsats tidlig. Men han har vært en viktig del av kommunikasjonen vår, så klart dette også handler om han, sier Supphellen til Dagen.

Han er til daglig professor ved Norges Handelshøyskole. Nå er Supphellen opptatt av at KrF må legge skikkelig statistikk og analyse til grunn for evalueringen av valgkampen, før partiet kan snakke om strategien videre.

– Hvorfor ikke frede ledelsen?

– Det er ingenting som skal fredes, i hvert fall ikke på sikt, sier Supphellen til Vårt Land.

Bransdal stiller spørsmål ved KrF politiske profil

Sentralstyremedlem Torhild Bransdal stiller derimot allerede nå noen spørsmål hun mener bør debatteres:

– Blir KrF sin politikk for konservativ for det moderne samfunnet? Jeg konkluderer ikke, men det er viktig å tune partiet inn, sa Torhild Bransdal til Fædrelandsvennen onsdag.

I Vest-Agder gjorde KrF et godt valg, men på landsplan har tendensen vært fallende lenge, påpeker den avtroppende stortingsrepresentanten overfor Vårt Land.

– Dette er spørsmål jeg har konsentrert meg om i lengre tid. Hvis et parti ikke tiltrekker seg nye velgere, og har et gammelt grunnfjell, så vet du hvordan det går. Da har vi en plikt til å ta de diskusjonene. Det meste ved KrF er relevant, men vi treffer jo ikke, svarer Bransdal.

Hun sier mange fremmede har tatt kontakt med henne og sendt innspill etter saken i Fevennen:

– De sier at de er enige med meg, og at de kunne vært potensielle KrF-velgere. De sier det er bra at diskusjonen blir reist og at kanskje KrF kan bli relevante for dem også.

– Er dagens ledelse den beste til å gi KrF oppdrift igjen?

– Selvsagt skal alle steiner snus, men jeg hører ingenting om noen ny lederdebatt i KrF om dagen. Det er jeg minst opptatt av.

Lindtveit Røse: Ber KrF vurdere «modernisering»

Ida Lindtveit Røse mener KrF nå «bør jobbe mer med profileringen av partiet, modernisere og bredde ut partiet.»

– Hva legger du i modernisere?

– Å bredde ut partiet. Så må vi nå ta interne prosesser om hvilken retning partiet skal gå. Jeg kan ikke gi noen svar på det, svarer Røse.

– Torhild Bransdal spør om KrF har blitt for for konservativt?

– Det er naturlig å diskutere både det og andre spørsmål. For vi har ikke truffet.

– Vil abort være vesentlig i en diskusjon om modernisering?

– I prosesser hvor vi diskuterer valgkamp og hvordan vi har truffet, så må vi diskutere alle typer saker.

– Er dagens ledelse den rette til å løfte KrF – gitt det du sier?

– Ledelsen er utrolig god og har stor støtte i hele partiet.

– Gode valgkampsaker

Lindtveit Røse mener likevel at sakene KrF «ønsket å profilere partiet på» i valgkampen er gode.

– Er ikke det selvmotsigende gitt at du vil modernisere?

– Nei, for familie- og eldrepolitikk er store saker. Det tar tid å bygge sakseierskap.

[ Bondevik om KrF-resultat: - Dette er ein psykologisk knekk ]