Aleksandr Fjodorov kaster et blikk ut kontorvinduet mot de store skogsområdene som omgir byen Jakutsk i Sibir.
Det er en uvanlig sommerdag i det som er kjent som verdens kaldeste by. For første gang på flere uker er himmelen noenlunde klar, ikke oransje av røyk fra de store skogbrannene som herjer i Sakha-regionen.
Årets branner har til nå lagt 87 millioner mål skog i aske, et område på størrelse med Serbia.
Også i forfjor og i fjor ble Sakha-regionen herjet av voldsomme skogbranner, og Fjodorov har mistet troen på at naturen selv kan ordne opp i form av regn og fuktig vær.
– Det naturen viser oss, både i fjor og i år, er en påminnelse om at vi ikke må sette vår lit til naturen. Det er på tide at vi begynner å forberede oss, sier direktøren ved Melnikov Permafrost-instituttet i Jakutsk.
[ Rekordinnmelding til MDG etter klimarapport - se utviklingen hos de andre partiene ]
Temperaturen stiger
Sakha, også kjent som Jakutia, er en permafrost-region på størrelse med India, men har under 1 million innbyggere.
Regionen fungerer i praksis slik kanarifugler tidligere gjorde i kullgruvene og gir et tydelig varsel om klimakrisen, sier Fjodorov.
Gjennomsnittstemperaturen i Sakha har steget med 3 grader de siste 120 årene, 2 grader mer enn gjennomsnittet i resten av verden.
I år har regionen opplevd temperaturer på opptil 39 varmegrader, og lokale myndigheter betegner sommeren som den tørreste på 150 år.
Selv om det er vanskelig å knytte skogbranner direkte til klimaendringer, innebærer knusktørt terreng unektelig større brannfare. Brannene som oppstår raser også lengre før de til slutt blir slukket eller dør ut.
– Dagens branner slår alle rekorder, sier Aleksandr Isajev ved Det russiske vitenskapsakademiet i Jakutsk.
[ Støre kan tjene mer enn Solberg på å skjerpe klimapolitikken ]
Putin lover forsterkninger
Siden årtusenskiftet har det i gjennomsnitt brent rundt 89 millioner mål skog årlig i Russland, men mer enn dette har snart gått opp i flammer bare i Sakha-regionen.
Fortsatt gjenstår minst én måned av skogbrannsesongen, og lite tyder på at brannmannskaper skal lykkes med å slukke de mange brannene.
President Vladimir Putin lovet nylig å sender forsterkninger til området, både i form av flere brannfly og flere brannmannskaper for å avlaste de 4.200 som alt er i sving.
Den russiske hæren er også satt inn, men området er enormt og til dels uveisomt, og slukkearbeidet er svært krevende.
Lokale brannmannskaper har lenge klaget over underbemanning og underfinansiering, og kritiske røster mener myndighetene må ta sin del av skylden for noen av brannene. De viser til dårlig skogforvaltning, dårlig beredskap og en lov fra 2015 som gir russiske regioner anledning til å overse skogbranner dersom kostnadene ved å bekjempe dem overstiger de antatte skadene.
[ «Naturen sender ikke faktura» ]
Langt fra nok
Nikita Andrejev, leder i Gornij-distriktet der noen av de største brannene herjer, forteller at distriktet bare har mottatt 6 rubler fra sentrale myndigheter, rundt 70 øre, per 10 mål som må beskyttes. Det er langt fra nok til å kunne bekjempe skogbranner som oppstår.
Flere titall branner får derfor rase fritt i Gornij, mens brannmannskapene må konsentrere seg om dem som truer bebyggelse og infrastruktur.
– Vi har ikke nok mannskap og ressurser til å håndtere disse brannene, konstaterer Andrejev.
Langt mer enn vanlig
Ifølge det russiske skogverket har over 110 millioner mål skog hittil i brent i Russland, og dette tilsvarer et område på størrelse med Norges største fylke Troms og Finnmark, samt Nordland. Det er langt mer enn gjennomsnittet på 89 millioner mål årlig de siste 20 årene.
Fra Sibir til Ural og Karelen nordvest i Russland har det blusset opp uvanlig store og kraftige branner denne sesongen, sier Grigorij Kuksin, som leder skogbrannavdelingen i miljøorganisasjonen Greenpeace i Russland.
– Det har vært mer hete og tørke enn forventet disse stedene. Dette er helt klart et resultat av klimaendringer, sier han.
[ Biskop Midttømme: – Ekstremværet i Europa kan få flere til å se alvoret ]
Frykter permafrosten smelter
Brannene frigjør ikke bare store mengder CO2 til atmosfæren, men ødelegger også skogen som absorberer CO2.
Fjodorov frykter at de mange brannene på sikt også kan få permafrosten i regionen til å smelte.
Permafrost inneholder dobbelt så mye drivhusgasser som atmosfæren, og slik nedsmelting kan derfor få katastrofale følger og føre til ytterligere global oppvarming, advarer han.
– Det vil være skadelig for oss alle, for hele verden, sier Fjodorov.