FNs klimapanel understreker i sin sjette hovedrapport mandag at menneskeheten fortsatt har muligheten til å avgjøre kursen for framtidas klimaforhold. Å få ned klimagassutslipp kan gjøre stor forskjell i hvor store skadene blir. Vil politiske partier vinne eller tape på å svare på etterlysningen fra FNs klimapanel?
Åsta Dyrnes Nordø, seniorforsker ved forskningssenteret NORCE i Bergen, har fulgt velgeres syn på klimasaken gjennom hele inneværende stortingsperiode. Gjennom Norsk medborgerpanel har Nordø og kollegene spurt hvor bekymret velgerne er for klimaendringer og hvor villige de er til å beskytte miljøinteresser på bekostning av økonomiske interesser.
– Ap-velgerne er både mer bekymret for klimaendringene og mer villige å beskytte miljøinteresser enn Høyre-velgere. Det er gjennomgående for hele stortingsperioden. Basert på det har antakelig Jonas Gahr Støre mer å tjene på å snakke om klimasaken enn Erna Solberg, sier Nordø.
Hun understreker at i hvilken grad H og Ap vil tape eller vinne på klimapolitikk i valget, kommer an på om klimasaken og rapporten fra FNs klimapanel blir en sentral del av valgkampen.
– Jeg tror partier som SV og MDG vil ønske å snakke mye om dette – og andre partier heller om andre ting. Men å spå en valgkamp er vanskelig, sier Nordø.
[ Rekordinnmelding til MDG etter klimarapport - se utviklingen hos de andre partiene ]
Splittet Ap
Valgforsker Johannes Bergh understreker at partier med størst troverdighet i klimaspørsmål kan vinne velgere på å fokusere på rapporten fra FNs klimapanel og hvilken politikk de har for å stanse klimakrisen.
– Ap og Høyre har mye større utfordringer med en velgermasse som er splittet. Det gjelder kanskje særlig Ap der velgerne har ulike ønsker. For begge partiene er det viktig å være troverdige i klima- og miljøpolitikk. Men så kommer andre hensyn til industrien og arbeidsplasser som gjør at det er litt komplisert. Derfor er klima ikke noen åpenbar vinnersak for dem, sier Bergh.
Han mener at det for Ap vil være enklere om valgkampen dreier seg om helse, sosial ulikhet og arbeidsplasser, for der har partiet stor troverdighet.
Kvinner og klimasak
Åsta Dyrnes Nordø understreker at flest unge er bekymret for klimaendringer og villige til å sette miljøinteresser først, men at det også er flere kvinner enn menn som er bekymret for klimakrisen.
– Derfor er unge og kvinner de to velgergruppene som kan mobiliseres på denne saken, sier Nordø.
– Går de unge og stemmer?
– Unge er de som i minst grad stemmer i norske valg, sammen med de aller eldste. Lavest valgdeltakelse ser vi hos andregangsvelgere. Hvis partiene som fronter klimasaken høyt klarer å mobilisere ungdommen, kan det bli utslagsgivende i valget, sier Nordø.
[ «Glem sydenturene. Destinasjonene vil stadig oftere stå i brann» ]
Generasjonsskifte
Bergh mener at det på sikt vil bli et generasjonsskifte der ungdommen tar over og i økende grad setter preg på politikken i partier som H og Ap.
– Kan H og Ap forregne seg og tape velgere på en for slapp klimapolitikk?
– Det tror jeg absolutt, men problemet er at de kan tape velgere uansett hva de gjør i klima- og miljøpolitikken, om de har for offensive og strenge klimatiltak eller ved å gjøre for lite. Det er utfordringen for de partiene med den basen av velgere de har.
– Hvor viktig tror du klima blir i valgkampen?
– Klimasaken har åpenbart blitt viktigere over tid. Den var den helt dominerende saken for velgere under 30 år ved stortingsvalget for fire år siden. Den har havnet i skyggen av andre saker under pandemien og har frem til nå ikke vært veldig på dagsorden, men spørsmålet er hva den nye FN-rapporten vil bety, sier Bergh.
Før sommeren kom Det internasjonale energibyrået med et veikart der byrået sa at det ikke trengs mer oljeleting, og flere advarer mot at Norge risikerer å kaste bort offentlige penger på oljesektoren.
– Kan de mer økonomiske klimaargumentene få noe å si i valget?
– Hvis vi ser på velgerne og på politiske konfliktlinjer, peker det seg fortsatt ut en konflikt mellom økt vekst og velstand på den ene siden og vektlegging av miljø og klima på den andre. Men samtidig som klima og miljø blir en viktigere sak, blir det også mer nyanser i disse konfliktlinjene.
– Er det en by-land-forskjell i klimasaken?
– Det er en viss by-land-trend. Klimasaken blir sett på som viktigere i byene, og miljøpartiene gjør det generelt sett bedre der, sier Bergh.
[ FNs klimapanel: Klimaendringene skjer raskere ]
Fikk 1.000 nye medlemmer
Etter at FNs klimarapport kom, har over 1.000 personer meldt seg inn i Miljøpartiet de Grønne (MDG). Det skriver partileder Une Bastholm i en kommentar på sin Facebook-side sent tirsdag kveld.
Samtidig møter partiet en del motvilje, også hos mange som mener klimasaken er viktig. Nordø synes det er vanskelig å si noe om hva som kan være årsaken.
– MDG er tydelige på å fronte alvoret i klimasaken og fremmer det noen opplever som en radikal klimapolitikk. De ønsker for eksempel en rask nedtrapping av olje- og gassutvinningen i Norge, og det kan virke som det oppleves som for radikalt for noen velgere. Og så skal man huske på at MDG fikk sitt nasjonale gjennombrudd først i kommune- og fylkestingsvalget i 2019 og slik sett er et parti som mange gjerne ikke kjenner så godt til. Det kan bidra til at noen velgere er mer usikre på hva de får ved å stemme på MDG, selv om de er opptatt av klima. Men det blir spennende å se hvordan MDG gjør det i år og spesielt blant de unge, sier Nordø.
